© Shutterstock

Influensere på sosiale medier promoterer medisinske tester -

Den australske studien publisert i JAMA Network Open, undersøkte over 1000 innlegg fra influensere på sosiale medier, som dekket fem medisinske tester.

© Shutterstock

Resultater i fra studien -

Forskerne fant at disse influenserne, som til sammen hadde 194 millioner følgere, hovedsakelig promoterte fordelene med disse testene, samtidig som de i stor grad overså potensielle risikoer.

© Shutterstock

Typer medisinske tester som ble promotert -

Testene som blir promotert inkluderer MRI-skanninger av hele kroppen, genetiske krefttester, tester av testosteronnivå, AMH-fruktbarhetstester og tester for tarmens mikrobiom, alle markedsført direkte til forbrukere.

© Shutterstock

Dypdykk i de forskjellige testene -

Etter hvert som influensere i økende grad promoterer disse testene, er det viktig å forstå validiteten og potensielle risikoer.

© Shutterstock

Gentesting for kreft -

Genetiske tester hevder å identifisere tidlige tegn på 50 krefttyper, men nøyaktigheten er begrenset og kan føre til unødvendig stress.

© Shutterstock

MRI-skanninger av hele kroppen -

MRI-skanninger av hele kroppen markedsføres som en måte å oppdage sykdommer tidlig, men de kan kanskje ikke identifisere helseproblemer nøyaktig.

© Shutterstock

Blodprøver for testosteronnivåer -

Blodprøver som måler testosteronnivåer blir ofte fremmet for å vurdere hormonbalanse, men de er kanskje ikke nødvendige for alle.

© Shutterstock

Anti-müllersk hormon (AMH) test -

AMH-testen, kjent som «eggklokketesten», markedsføres som en måte å måle kvinnes eggreserver, men den er ikke en definitiv indikator på fertilitet.

© Shutterstock

Test av tarmmikrobiomet -

Tester av tarmmikrobiomet, analyserer bakteriefloraen i fordøyelsessystemet, men det mangler tydelig klinisk evidens for at de kan forutsi helseproblemer.

© Shutterstock

Mangel på risikoinformasjon -

Innlegg fra influensere om disse medisinske testene fokuserte stort sett på fordelene, der 85 % unnlater å nevne potensielle risikoer. Disse risikoene kan inkludere overdiagnoser, overbehandling og unødvendig angst eller smerte for forbrukerne.

© Shutterstock

Advarsler -

Medisinske eksperter advarer om at disse testene ofte mangler tilstrekkelig bevis, for å bevise fordeler for friske personer. De kan til og med forårsake skade, som unødvendige medisinske inngrep eller falsk trygghet.

© Shutterstock

Økonomiske insentiver -

Studien fant at 68 % av influenserne som promoterte disse testene hadde økonomiske interesser, som sponsing eller provisjoner på salg.

© Shutterstock

Manglende medisinsk opplæring -

Eksperter advarer om at mange influensere mangler medisinsk kompetanse til å vurdere vitenskapen bak det de promoterer, og sprer dermed misvisende eller ufullstendig informasjon.

© Shutterstock

Faren ved villedende medisinske råd -

Medisinske eksperter advarer om at direkte-til-forbruker-tester, kan føre til unødvendige tester, som igjen kan føre i smerte, angst eller til og med skade.

© Shutterstock

Overdiagnostisering og overbehandling -

En av de største risikoene ved disse testene er overdiagnostisering, som kan føre til unødvendige behandlinger og inngrep med potensielle langsiktige konsekvenser.

© Shutterstock

Falske positive resultater -

Falske positive resultater, kan skape angst og føre til invasive, potensielt skadelige tester uten å reflektere den faktiske helsetilstanden.

© Shutterstock

Falske negative resultater -

På den andre siden kan falske negativer gi en falsk følelse av trygghet, noe som kan føre til at folk ignorerer potensielle helserisikoer.

© Shutterstock

Innlegg fra leger -

Merkbart var innlegg fra leger, som utgjorde omtrent 15 % av totalen, mindre promoterende og hadde større sannsynlighet for å nevne potensielle skader.

© Shutterstock

Behov for strengere regulering -

Forskere understreket at resultatene fremhever det akutte behovet for strengere regulering for å forhindre villedende medisinsk informasjon på sosiale medieplattformer.

© Shutterstock

SIFT-metoden -

For å unngå feilinformasjon, anbefaler eksperter SIFT-metoden for å vurdere medisinske påstander på sosiale medier.

© Shutterstock

Stopp og reflekter -

Det første steget i SIFT-metoden er å stoppe opp og vurdere din emosjonelle reaksjon på innlegget. Hvis det utløser sterke følelser, kan det være et forsøk på å manipulere deg til å ta impulsive beslutninger.

© Shutterstock

Undersøk kilden -

Undersøk deretter forfatteren eller skaperen av innlegget. Sjekk om de har økonomiske insentiver eller de medisinske kvalifikasjonene som er nødvendige for å gi pålitelig råd om emnet.

© Shutterstock

Finn pålitelig informasjon -

Når du undersøker helsepåstander, bruk pålitelige kilder som medisinske tidsskrifter, offentlige helsenettsteder og faktasjekkere som FactCheck.org eller Snopes for å bekrefte nøyaktighet og unngå feilinformasjon.

© Shutterstock

Spor påstander tilbake til kilden -

Spor påstander i sosiale medier tilbake til deres opprinnelige kilde, mangel på en troverdig kilde indikerer potensielt feilinformasjon.

© Shutterstock

Feilinformasjon på sosiale medier -

Sosiale medieplattformer mangler ofte faktuell nøyaktighet og baserer seg i stedet på sensasjonalisme for å fange oppmerksomhet.

© Shutterstock

Behovet for spesialistkonsultasjon -

Den beste måten å skille fakta fra fiksjon, er å konsultere snakke med fastlegen i første omgang, som kjenner din medisinske historie.

© Shutterstock

Hvorfor det er viktig å konsultere en lege -

Leger anbefaler vanligvis ikke tester promotert av influensere, da de kanskje mangler vitenskapelig støtte. I stedet gir de råd basert på klinisk ekspertise og pasientsikkerhet.

© Shutterstock

Ikke la deg lure av hypen -

Influensere er overbevisende, men ikke la deg lure av hypen. Konsulter alltid fagfolk og verifiser informasjon før du velger helsetester.

Kilder: (Euronews) (Everyday Health) 

© Shutterstock