© Shutterstock

Sansesystemet -

Det har lenge vært kjent at luktesansen hjelper oss med å navigere verden rundt oss. Som alle pattedyr er mennesker avhengige av luktesansen til å gi informasjon om omgivelsene våre. På denne måten kan vi for eksempel finne ut av hvilken mat som er trygg å spise.

© Shutterstock

Unngå farer -

Luktesansen hjelper oss med å identifisere potensielle farer, for eksempel fordervet mat, bensin og røyk. Når vi oppdager disse truslene, vil signaler i det limbiske systemet varsle oss om farene.

© Shutterstock

Melding fra hjernen -

Brett Osborn er nevrokirurg ved St. Mary's Medical Center i West Palm Beach i Florida, og han forklarer at luktesansen vår er direkte koblet til det limbiske systemet, som er den delen av hjernen som styrer følelser og instinkter. Dette forklarer hvorfor vi ofte flykter hvis vi er eksponert for et helsefarlig kjemikalie.

© Shutterstock

Sterke minner -

Osborn fremhever at den sterke forbindelsen mellom det limbiske systemet og luktesansen viser hvorfor lukt er så sterkt knyttet til hukommelsen. "Lukt stimulerer ofte minner", forklarer Osborn.

© Shutterstock

Lukter som jul -

Lukt kan også fremkalle sterke følelser, både positive og negative. Dette forklarer hvorfor høytidene ofte fremkaller en følelse av nostalgi, utløst av sesongens kjente dufter, som furunåler og bakekrydder.

© Shutterstock

Lukt er forbundet med følelser -

Eller hvordan minner kan utløses av duften av en kjent parfyme, som umiddelbart minner deg om en du er glad i, eller lukten av en rett som umiddelbart fremkaller fine øyeblikk med familien.

© Shutterstock

Hva er forbindelsen med hjernen vår? -

Lukt utløser det komplekse luktsenteret i hjernen. Når vi inhalerer lukten av en rose, for eksempel, fanger reseptorer i nesen opp de ulike molekylene som skaper lukten.

© Shutterstock

Hvordan fungerer det? -

Denne informasjonen sendes til flere områder av hjernen. Den går via luktenerven gjennom silbeinet inn i kraniet og inn til luktebarken som ligger i tinninglappen, slik at vi kan bearbeide lukten og oppfatte lukten.

© Getty Images

Hvordan fungerer det? -

Nesehulene har spesielle celler som kan oppfatte ulike lukter. Når cellene registrerer luktmolekyler i luften, treffer de nerveceller i nesen som er koblet til nervesignaler i hjernen. Hjernen bruker sin erfaring til å analysere luktene og knytte de til følelser og minner.

© Getty Images

Lukt og hukommelse -

Vi kan kjenne igjen lukten av en rose, for eksempel, ved å stole på minnet om rosens spesielle luktmolekyler fra tidligere erfaringer.

© Getty Images

Tap av luktesans -

Luktesansen har blitt studert i årevis fordi den er nært forbundet med kognitive evner. Forskere har funnet ut at luktesansen, i likhet med hørselen og synet, har en tendens til å avta etter hvert som vi blir eldre, og er korrelert ofte med kognitiv svikt.

© Shutterstock

Tap av luktesans -

Når vi blir eldre, opplever mange at luktesansen reduseres. Dette kalles luktdysfunksjon. Eldre mennesker kan slite med å kjenne igjen eller skille mellom ulike lukter, og i noen tilfeller kan de miste luktesansen helt.

© Shutterstock

Kognitiv svikt -

Når det ikke har noen klar medisinsk årsak, kan svekket luktesans være et tidlig tegn på kognitiv svikt. Forskning viser at eldre mennesker som sliter med å identifisere kjente lukter, har dobbelt så stor risiko for å utvikle demens innen fem år sammenlignet med personer med sunn luktesans.

© Shutterstock

Kognitiv svikt -

Det er også vanlig at personer med nevrodegenerative tilstander som Alzheimers sykdom, har problemer med å identifisere lukt.

© Shutterstock

Nye funn -

En ny studie utført av noen forskere ved Universitetet i Navarra i Spania, som bygget på sammenhengen mellom lukt og hjernefunksjon, avslørte at en bestemt duft kan bidra til å bremse den kognitive nedgangen som følger med Alzheimers sykdom.

© Shutterstock

Potensialet til mentol -

Forskerne oppdaget at når mus med Alzheimers sykdom inhalerte mentol, hadde det en positiv virkning på deres kognitive evner. Forskergruppen hevder at dette funnet fremhever potensialet til å bruke bestemte lukter som terapeutisk behandlingsmetode mot Alzheimers sykdom.

© Shutterstock

Blir skarpere -

Tidligere forskning fant at inhalering av mentol økte immunresponsen hos mus. Nå har forskere vist at mentol også kan bedre de kognitive evnene til disse dyrene, noe som ble bekreftet i en rekke laboratorietester.

© Getty Images

Lovende resultater -

Det ble utført en seks måneder lang mentolbehandling på mus med Alzheimers sykdom, og resultatet var at tap av kognitive evner og hukommelse ble stoppet. Videre antyder studien at mentol normaliserte nivået av det inflammatoriske proteinet interleukin-1-beta (IL-1β) i hjernen.

© Getty Images

Demper inflammasjon -

IL-1β er et protein som spiller en viktig rolle i kroppens beskyttende reaksjon. Inflammasjon er en naturlig forsvarsmekanisme, men akutt inflammasjon kan være skadelig.

© Getty Images

Inflammasjon og aldring -

Når vi blir eldre, oppstår det en ubalanse som medfører en overproduksjon av inflammatoriske molekyler og en nedgang i anti-inflammatoriske molekyler. Denne kroniske inflammasjonen kan skade flere systemer som det kardiovaskulære systemet, nervesystemet og metabolismen, og kan fremskynde aldringsprosessen.

© Shutterstock

Riktige kjemiske stoffer -

Dette forklarer hvorfor forskerne er håpefulle om potensialet til mentol. Den kjemiske forbindelsen har vist seg å være en effektiv måte å redusere betennelse, støtte immunsystemet og stimulere hjernebaner. Det vil hjelpe fremtidig forskning med å finne en behandlingsmetode for kognitiv svikt.

© Getty Images

Flere tester -

I tillegg fant forskerne lignende virkninger ved kunstig å redusere antall regulatoriske T-celler (Treg), som normalt undertrykker immunaktivitet.

© Shutterstock

Effektive metoder -

Både mentolmetoden og metoden med å redusere Treg-celler senket IL-1β-nivået, som er et protein som er forbundet med kognitiv svikt, forklarte nevroforsker Ana García-Osta ved Center for Applied Medical Research (CIMA) i Spania.

© Shutterstock

Positivt for alle -

Forskere fant at de kognitive forbedringene ikke var begrenset til mus med Alzheimers sykdom. En blokkering av dette proteinet med et stoff som brukes for noen autoimmune sykdommer, forbedret også den kognitive funksjonen hos friske mus.

© Getty Images

Forbindelser -

Siden sykdommer som Alzheimers, Parkinsons og schizofreni har blitt knyttet til luktdysfunksjon, er denne studien et "viktig skritt mot å forstå hvordan immunforsvaret, sentralnervesystemet og luktesansen henger sammen", sa immunolog Noelia Casares ved CIMA.

© Shutterstock

Alzheimers og mer -

"Resultatene tyder på at lukt og immunmodulerende midler kan bidra til å forebygge og behandle Alzheimers og andre sykdommer som er relatert til sentralnervesystemet", forklarte Casares.

© Shutterstock

Videre forskning -

Denne nye forskningen viser lovende resultater, men forskerne understreker at det er behov for flere studier på både mus og mennesker.

© Shutterstock

I mellomtiden -

Eksisterende resultater tyder på at luktetrening kan gi positive resultater. Dette innebærer regelmessig lukting av en rekke sterke lukter fra ulike kategorier, for eksempel blomster (rose), frukt (sitron), urter (eukalyptus) og krydder (nellik).

© Shutterstock

Trene opp luktesansen -

Deltakere kan bli bedt om å identifisere eller bare fokusere på disse luktene. Treningsøktene bør gjennomføres daglig i flere måneder, og minst i tre måneder for eldre mennesker som er mer utsatt.

© Shutterstock

Hjernehelse -

En ny studie om luktetrening hos eldre mennesker fant at det ikke bare økte evnen til å identifisere lukter, men også forbedret andre kognitive funksjoner. For eksempel fikk deltagere som trente opp luktesansen, bedre verbal flyt, sammenlignet med kontrolldeltakere som gjorde Sudoku-øvelser.

Kilder: (ScienceAlert) (The Conversation) (Medical News Today) (Incite Health)

© Getty Images