© Shutterstock

Høyeste dødelighetsrate -

Bukspyttkjertelkreft har den høyeste dødelighetsraten av alle krefttyper. Overlevelsesraten i løpet av 5 år er bare 13 %. I Storbritannia står bukspyttkjertelkreft for over 5 % av alle kreftdødsfall.

© Shutterstock

Ledende årsak til kreftdødsfall -

I USA er kreft i bukspyttkjertelen en av de ledende årsakene til kreftrelaterte dødsfall i landet, med tall som forventes å stige.

© Getty Images

Symptomene dukker opp sent -

Problemet med lidelser i bukspyttkjertelen er at symptomene ofte først blir merkbare når kreften har utviklet seg til et mer alvorlig stadium eller til og med har spredt seg til andre deler av kroppen.

© Shutterstock

Laveste overlevelsesrate -

Med den laveste overlevelsesraten av alle krefttyper er det også den 12. vanligste kreftformen i verden. Forventet levealder etter diagnose er ett år for nesten 75 % av pasientene.

© Shutterstock

Verdens befolkningsrate -

Omtrent 2 % av verdens befolkning vil på et tidspunkt i løpet av livet bli diagnostisert med bukspyttkjertelkreft.

© Shutterstock

Utvikling -

Bukspyttkjertelkreft utvikler seg når cellene i bukspyttkjertelen begynner å «vokse ukontrollert», ifølge organisasjonen City of Hope.

© Getty Images

Risikofaktorer -

De største risikofaktorene for å utvikle kreft i bukspyttkjertelen er røyking, fedme, kronisk pankreatitt, diabetes og langvarig kjemisk eksponering. Risikoen for å utvikle kreft i bukspyttkjertelen øker med alderen. Nesten alle dokumenterte tilfeller rapporteres hos personer over 45 år.

© Getty Images

Rase og kjønn -

Det er også en sammenheng med rase og kjønn. Personer med afrikansk opprinnelse og menn har en høyere risiko for å utvikle kreften i løpet av livet.

© Shutterstock

Alvorlig helseproblem -

Det er klart at kreft i bukspyttkjertelen er et stort helseproblem som påvirker mennesker over hele verden på en alvorlig måte, og det vil sannsynligvis påvirke oss eller noen vi kjenner i løpet av livet.

© Shutterstock

Klinisk studie -

En nylig klinisk studie ved Memorial Sloan Kettering Cancer Center, gir håp til de som lider av sykdommen.

© Getty Images

Mulig behandling -

Dr. Vinod Balachandran, en kirurgisk onkolog ved Memorial Sloan Kettering Cancer Center, gjennomførte en klinisk studie som viser en mulig behandlingsmetode som kan redde millioner av mennesker.

© Getty Images

Standard kombinasjon -

Den kliniske studien er en kombinasjon av kirurgisk inngrep og cellegiftbehandlinger. Dette er ofte en standardkombinasjon for mange kreftpasienter.

© Getty Images

mRNA-vaksine -

Den innovative behandlingsmetoden inkluderer en mRNA-vaksine som er skreddersydd til hver enkelt pasient.

© Getty Images

Vaksinedesign -

Med tanke på pasientens svulst, er vaksinen designet på en måte som får pasientens immunsystem til å «angripe kreften.»

© Getty Images

Langtidsoverlevere -

Utformingen av den kliniske studien ble utviklet av en gruppe langtidsoverlevende av bukspyttkjertelkreft, som besto av en liten gruppe, ettersom kun 10 % av alle pasienter med bukspyttkjertelkreft lever i mer enn fem år.

© Shutterstock

Immunsystem -

Forskning utført på overlevende fant en rød tråd. Flere studier viste at immunsystemet til de som overlevde, kan sitte på nøkkelen til nettopp hvorfor de overlevde.

© Shutterstock

Gjennkjenne krefttrusselen -

Det ser ut til at immunsystemet til disse pasientene i hovedsak klarte å gjenkjenne «trusselen» med kreft i kroppen, og reagere på det legene anser som en «spontan immunrespons.»

© Shutterstock

Utfordringer med immunforsvaret -

Leger sier at dette er atypisk, da immunsystemet ikke er designet for å «gjenkjenne vår egen kropp», noe som gjør det utfordrende for immunsystemet å oppdage kreft.

© Shutterstock

Selv-anerkjennelse -

Denne grunnleggende kunnskapen er det som la grunnlaget for ideen om kliniske studier. Forskere håper at de kan få immunsystemet til andre pasienter til å engasjere seg i denne typen selv-gjenkjenning.

© Getty Images

Replikeringsprosess -

Mens denne prosessen skjer naturlig for de som overlever krefttypen over lang tid, bruker forskerne bak den kliniske studien mRNA-vaksinen for å oppnå dette hos dem som ikke opplever det naturlig.

© Getty Images

Fase én -

Den første fasen av den kliniske studien inkluderer de med tidlig stadium av kreft i bukspyttkjertelen. Dette betyr at alle deltakerne kun har lokal kreft (begrenset til bukspyttkjertelen), og svulsten må kunne fjernes gjennom kirurgisk inngrep.

© Shutterstock

Kun 25 % av alle pasienter -

Dette stadiet av kreft i bukspyttkjertelen og disse tilstandene (operasjonelle og begrenset til organet) forekommer hos kun opptil en fjerdedel av alle pasienter med kreft i bukspyttkjertelen.

© Shutterstock

BioNTech -

Svulstene ble fjernet og deretter sendt til BioNTech, en av Sloan-Ketterings forskningspartnere for studien.

© Getty Images

Produksjon av vaksine -

BioNTech tok deretter svulsten for å lage mRNA-vaksinen. Vaksinen ble gitt til pasienten sammen med en periode med immunterapi og cellegift.

© Getty Images

Retter seg mot genetiske mutasjoner -

Vaksinen retter seg i hovedsak mot mutasjoner produsert av kreften. Når kreftceller deler seg, skaper de en rekke «genetiske feil».

© Shutterstock

Røde flagg -

Disse mutasjonene er varsellamper for kroppens immunsystem. Dette varsler immunsystemet om kreftcellene og gjenkjenner dem.

© Shutterstock

Halvparten med kraftig respons -

Den første fasen av den kliniske studien hadde beskjedne 16 pasienter. Av disse 16 pasientene rapporterte halvparten om «kraftige immunresponser.»

© Getty Images

Ingen med tilbakevendende sykdom -

Interessant nok hadde ingen av de åtte personene tilbakevendende sykdom i løpet av de første 18 månedene etter behandling. Dette er i kontrast til den gjennomsnittlige pasienten som kun gjennomgår cellegift og kirurgi, og som ofte opplever at kreften kommer tilbake innen ett år.

© Getty Images

Utvikling tre år senere -

Over tre år etter behandlingen fikk bare to av de åtte pasientene som hadde en kraftig immunrespons tilbakefall av kreften. I mellomtiden kom kreften tilbake hos syv av de resterende pasientene som ikke opplevde en sterk immunrespons i løpet av denne perioden.

Kilder: (CBS News) (National Cancer Institute) (Bloomberg) (Memorial Sloan Kettering Cancer Center) (Pancreatic Cancer Action Network) (City of Hope)

© Getty Images