© Getty Images

Hva er målene? -

Målene med propaganda kan variere, men det brukes oftest til å forme folks meninger, oppmuntre til bestemt atferd og for å overbevise folk om å støtte en bestemt sak eller politisk kandidat.

© Shutterstock

Hvordan propaganda blir brukt -

Propaganda blir brukt på en rekke måter, men er vanligvis sett i media, reklame, krig og politikk.

© Shutterstock

Propaganda i media -

Massemedier brukes ofte til å få samfunn eller store grupper av mennesker til å tenke på en bestemt måte. Et eksempel på propaganda i media er filmen «Triumph of the Will» (1935), som ble laget for å fremme naziregimet.

© Getty Images

Propaganda i media -

Denne filmen, som også ble laget for å oppmuntre folk til å støtte Adolf Hitler, anses for å være en av de mest effektive propagandafilmene som noen gang er laget.

© Getty Images

Propaganda i reklame -

Annonsører bruker overbevisende teknikker for å prøve å overbevise folk om å kjøpe produktene deres.

© Shutterstock

Propaganda i reklame -

For eksempel blir frykttaktikker ofte brukt for å overbevise folk om at de trenger et bestemt produkt for å unngå et negativt resultat.

© Shutterstock

Propaganda i krig -

I krig brukes propaganda ofte for å få folk til å støtte krigsinnsatsen eller for å fraråde dem å støtte fienden.

© Getty Images

Propaganda i krig -

Krigspropaganda er ofte avhengig av feilinformasjon eller bruk av nedsettende uttrykk. For eksempel, under andre verdenskrig omtalte nazistene jøder som «rotter».

© Getty Images

Propaganda i politikk -

Propaganda brukes ofte i politikken for å forme folks meninger om en spesifikk politisk kandidat eller sak.

© Getty Images

Propaganda i politikk -

Politisk propaganda kan benytte seg av mange teknikker, men det stoler ofte på følelsesmessige appeller, personangrep og skremselstaktikker.

© Getty Images

Effekten av propaganda -

Propaganda kan være farlig fordi den ofte bruker delvise sannheter eller partisk feilinformasjon. Dette gir ikke et fullstendig og nøyaktig bilde for folk å vurdere når de danner sine meninger og atferd. Som et resultat kan dette ende opp med å spre hat, oppfordre til vold, undergrave demokratiet og påvirke folks følelser og humør.

© Shutterstock

Propagandateknikker -

Det finnes en rekke teknikker som brukes for å spre propaganda. Klikk videre for å lese om de vanligste.

© Shutterstock

Personangrep -

Dette innebærer nedsettende uttrykk for å beskrive en motstander eller fiende.

© Getty Images

Appellere til følelser -

Propaganda er ofte avhengig av emosjonelle appeller for å påvirke folks meninger. Propagandister kan oppfordre til frykt og sinne, for å få folk til å støtte en person eller sak.

© Getty Images

Bandwagoning -

Bandwagoning, er i hovedsak å presse folk til å gjøre noe. For eksempel kan en politisk kandidat si: «Alle stemmer på meg, så det bør du også».

© Shutterstock

Skremmetaktikk -

Brukes til å skremme folk til å støtte en bestemt sak. En kampanje kan f.eks. advare folk om at hvis de ikke stemmer, vil en farlig kriminell bli valgt.

© Shutterstock

Manipulere informasjon -

Denne taktikken innebærer å forvrenge eller feilrepresentere fakta for å påvirke folks meninger. For eksempel kan en politisk kampanje komme med falske påstander om en motstander.

© Getty Images

Bruke falsk statistikk -

En vanlig propagandateknikk, der en kampanje f.eks. kan hevde at de fleste støtter deres kandidat, selv om det ikke er sant.

© Shutterstock

Bruk av symboler -

Symboler brukes ofte for å representere en idé eller et konsept. For eksempel brukte nazistene hakekorset for å representere deres tro på raserenhet.

© Getty Images

Gi urealistiske løfter -

En annen vanlig teknikk, en politisk kandidat kan love å utrydde fattigdom, selv om det ikke er mulig.

© Shutterstock

Slagord -

Disse korte slagordene brukes til å oppsummere en idé eller et konsept. Et kjent slagord var Donald Trumps «Make America Great Again».

© Getty Images

Folkeappell -

Denne teknikken bruker vanlige mennesker til å støtte et produkt eller en kandidat. Tanken er at hvis en vanlig person liker noe, så må det være bra.

© Shutterstock

Vitnesbyrd -

Vitnesbyrd eller anbefalinger fra kjente eller viktige personer. For eksempel kan en kjendis støtte en politisk kandidat

© Getty Images

Stereotyping -

Stereotyping er en teknikk som bruker forenklede og ofte unøyaktige ideer eller oppfatninger for å beskrive en person eller en gruppe mennesker.

© Shutterstock

Overføring -

Denne teknikken bruker positive assosiasjoner for å få et objekt eller en person til å virke mer gunstig. For eksempel kan en politisk kampanje bruke nasjonalflagget for å virke mer patriotisk.

© Getty Images

Kortstabling -

Kortstabling kommer kun med gunstig informasjon om personen eller tingen som promoteres. For eksempel kan et selskap bare vise positive omtaler av produktene deres.

© Shutterstock

Snobb-appell -

Denne teknikken bruker ideen om eksklusivitet for å få noe til å virke mer ønskelig, som en luksusklokke eller bil.

© Shutterstock

Ladede ord -

Språk er et propagandaverktøy som ikke bør undervurderes. Ladet språkbruk er en teknikk som bruker ord som fremkaller visse følelser eller følelser, for eksempel «pro-life».

© Shutterstock

Vage ord -

Denne teknikken bruker ord for å villede. For eksempel kan noen si: «Jeg sier ikke at X er en dårlig person, men», som antyder at personen er dårlig uten faktisk å si det.

© Shutterstock

Hvordan unngå å bli manipulert av propaganda -

Ved å kjenne til disse taktikkene er det lettere å gjennomskue manipulasjonen. Det er også viktig å kritisk vurdere informasjonen. Ta initiativ for å se om informasjonen som gis faktisk er korrekt.

Kilder: (Verywell) (Britannica)

© Shutterstock