© Shutterstock

1. Luftforurensning og klimaendringer -

Verdens helseorganisasjon kaller klimaendringene den største helsetrusselen i det 21. århundre. Høyere temperaturer fører til mer alvorlige naturkatastrofer, sprer sykdommer raskere og gjør mat og rent vann vanskeligere å få tak i.

© Shutterstock

1. Luftforurensning og klimaendringer -

Flom, orkaner og tørke tvinger millioner på flukt, forstyrrer helsetjenester og forurenser viktige ressurser. Dette skaper grobunn for sykdomsutbrudd, psykiske kriser og langsiktige skader på helsesystemer, spesielt i utsatte områder.

© Getty Images

1. Luftforurensning og klimaendringer -

Når klimaet forverres, blir folk tvunget til å flytte, ofte uten tilgang til pålitelig behandling. Dette legger press på helsevesenet i mottakerlandene, og kan føre til at nye sykdommer sprer seg til helt nye områder.

© Shutterstock

2. Ikke-smittsomme sykdommer -

Over 70 % av dødsfallene globalt er nå forårsaket av livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreft og diabetes. Verdens helseorganisasjon ser på dem som en økende trussel drevet av dårlig kosthold, røyking, alkohol og en stillesittende livsstil, spesielt i storbyer.

© Shutterstock

2. Ikke-smittsomme sykdommer -

Bearbeidet mat, luftforurensning, stress og mangel på plass til å bevege seg bidrar til flere livsstilssykdommer. Dette gjør det vanskelig å leve sunt, spesielt i utsatte boligområder med få ressurser.

© Shutterstock

2. Ikke-smittsomme sykdommer -

Vi vet at det er viktig å ha gode vaner, men forebygging blir ofte ikke prioritert. Informasjon, screening og tidlig innsats er både billig og effektivt, men blir nedprioritert og blir til slutt kostbart.

© Shutterstock

3. Global influensapandemi -

Spørsmålet er ikke hvis den neste influensapandemien vil ramme oss, men når det vil skje. Verdens helseorganisasjon advarer om at nære relasjoner mellom dyr og mennesker øker risikoen for nye virus som kan spre seg raskt globalt.

© Shutterstock

3. Global influensapandemi -

Helsesystemene er ujevnt fordelt. Noen land har overvåkingssystemer og nødlagre, mens andre mangler grunnleggende verktøy. Dette gjør det vanskelig å svare kollektivt og effektivt på nye trusler.

© Shutterstock

3. Global influensapandemi -

Selv om vi oppdager et nytt virus i tide, går produksjonen av vaksiner ofte for sakte til å bremse den første bølgen. Utfordringer med logistikk, levering og økonomi gjør lavinntektsland spesielt sårbare i krisesituasjoner.

© Shutterstock

4. Antibiotikaresistens -

Overforbruk av antibiotika hos både mennesker og dyr har ført til resistente bakterier. Verdens helseorganisasjon advarer om at infeksjoner vi tidligere kunne behandle raskt, står i fare for å bli livstruende.

© Shutterstock

4. Antibiotikaresistens -

Hvis antibiotika mister sin effektivitet, blir selv små sår og vanlige operasjoner farlige. Pasienter med svekket immunforsvar som er avhengige av medisinen under behandlingen, er spesielt utsatt.

© Shutterstock

4. Antibiotikaresistens -

Bruk av antibiotika i landbruk og fiskeoppdrett forsterker problemet ytterligere. Bakteriene havner i næringskjeden vår, og uten regulering og kontroll vil resistens utvikle seg i flere retninger samtidig.

© Shutterstock

5. Vaksineskepsis -

Flere velger bort vaksiner, selv når vitenskapen er klar. Verdens helseorganisasjon ser på vaksineskepsis som en alvorlig trussel, der mistillit, feilinformasjon og likegyldighet svekker kollektiv beskyttelse mot smittespredning.

© Getty Images

5. Vaksineskepsis -

Sosiale medier fungerer som ekkokamre for konspirasjonsteorier og falsk informasjon. Falske påstander om vaksiners sikkerhet undergraver tilliten og baner vei for sykdommer vi ellers nesten har utryddet.

© Shutterstock

5. Vaksineskepsis -

Vaksinasjonsprogrammer fungerer best når den lokale tilliten er sterk. Derfor er det viktig å involvere lokale grupper og styrke helseundervisningen fra barndommen av, for å redusere skepsis og nå ut til flere.

© Shutterstock

6. Sårbare og ustabile områder -

I krigssoner, flyktningleirer og katastroferammede områder mangler helsesystemene de mest grunnleggende ressursene. Verdens helseorganisasjon understreker behovet for raske, tilpassede helseintervensjoner i disse kaotiske situasjonene.

© Getty Images

6. Sårbare og ustabile områder -

Vold og krig ødelegger helseklinikker, stopper vaksiner og setter ansatte i fare. Dette skaper grobunn for utbrudd av sykdommer som meslinger og kolera, som ellers har vært under kontroll.

© Getty Images

6. Sårbare og ustabile områder -

Mange sårbare miljøer ligger i grenseområder der fordrevne befolkninger krysser inn i naboland. Verdens helseorganisasjon framhever at samarbeid mellom land og felles helseprotokoller er nødvendig for å unngå smittespredning.

© Getty Images

7. Dengue -

Denguefeber var tidligere begrenset til tropiske områder, men truer nå halvparten av verdens befolkning. Klimaendringer, rask urbanisering og dårlig avfallshåndtering skaper perfekte forhold for spredning av mygg.

© Getty Images

7. Dengue -

Mygg som Aedes aegypti trives nå i byer og kan yngle i selv de minste vannpytter. Dette gjør tradisjonelle kontrollmetoder mindre effektive og krever nytenkning innen folkehelse.

© Getty Images

7. Dengue -

Dengue påvirker både økonomien og hverdagen. I hardt rammede områder er sykehusene overfylte, barn må være hjemme fra skolen og voksne går glipp av jobb oftere. Gjentatte infeksjoner øker risikoen for alvorlige komplikasjoner og død.

© Getty Images

8. HIV -

Antallet nye HIV-infeksjoner er høyt, selv om behandlingen har blitt bedre globalt. Verdens helseorganisasjon advarer om at kampen langt fra er vunnet, spesielt der tilgangen til helse og kunnskap er begrenset.

© Shutterstock

8. HIV -

Mange unge mennesker – spesielt i hardt rammede områder – mangler skikkelig seksualundervisning. Uten kunnskap om smitteveier og beskyttelse, vil HIV fortsette å spre seg blant den yngre delen av befolkningen.

© Shutterstock

8. HIV -

Tilgangen til HIV-tester og medisiner er fortsatt ulikt fordelt. I mange lavinntektsland betyr avstand, kostnader og mangel på helsearbeidere at millioner forblir udiagnostiserte og uten behandling.

© Getty Images

9. Svak primærhelsetjeneste -

Et sterkt primærhelsesystem er selve grunnlaget for all sykdomskontroll. Verdens helseorganisasjon påpeker at mangel på allmennleger og lokalt helsevesen fører til sene diagnoser og overfylte sykehus.

© Shutterstock

9. Svak primærhelsetjeneste -

Alt fra blodtrykk til barsel krever et velfungerende lokalt helsesystem. Hvis det ikke finnes, blir små problemer fort store og krever dyre behandlinger, noe som legger press på både helsebudsjetter og enkeltpersoner.

© Shutterstock

9. Svak primærhelsetjeneste -

Underbemannede og underfinansierte klinikker presser personalet til det ytterste. Lav lønn og høy arbeidsbelastning gjør at mange slutter i yrket, og etterlater hele distrikter uten stabil tilgang på hjelp.

© Shutterstock

10. Høyrisiko-patogener -

Ebola, marburgvirus og andre dødelige virussykdommer dukker fortsatt opp i svake helsesoner. Verdens helseorganisasjon anser dem som topptrusler som krever spesiell innsats og målrettede beredskapsplaner.

© Getty Images

10. Høyrisiko-patogener -

Når farlige virusutbrudd oppstår, kan selv korte forsinkelser koste liv. Politisk uro, mistillit eller praktiske hindringer kan bremse smittesporing og karantene og øke risikoen for global spredning.

© Getty Images

10. Høyrisiko-patogener -

Tidligere ebola-utbrudd har vist hvordan frykt og misforståelser kan føre til vold mot helsearbeidere. Verdens helseorganisasjon understreker at det er viktig å vise respekt for lokale tradisjoner og involvere lokalsamfunnene.

Kilder: (World Health Organization) (Britannica)

© Getty Images