© Shutterstock

Fryk hos barn -

Enten det er monstre under sengen eller innbruddstyver som bryter seg inn i huset, opplever de fleste, om ikke alle, frykt for enkelte ting som barn.

© Shutterstock

Midlertidig problem -

Det meste av tiden er frykt i barndommen midlertidig, og foreldre ser ofte at det går over av seg selv.

© Shutterstock

Mer alvorlig -

Noen ganger kan imidlertid frykt hos barn, utvikle seg til en fobi eller angstlidelse, en prosess som kan være vanskelig å oppdage.

© Shutterstock

Vanskelig å oppdage -

Faktisk er det nettopp fordi at frykt barndommen er så vanlig, at foreldre noen ganger synes det er vanskelig å avgjøre om fryktnivået blant barna er normalt, eller om noe mer alvorlig holder på å utvikle seg.

© Shutterstock

Når frykt blir en fobi -

Frykt kan klassifiseres som fobier eller angstlidelser når de blir svekkende eller svekker daglig funksjon.

© Shutterstock

Statistikk -

Vi forbinder vanligvis fobier og angstlidelser med voksne, men faktisk er de vanlige hos barn også, og rammer ett av tre barn.

© Shutterstock

Endrende frykt -

Typene frykt som barn opplever, har en tendens til å endre seg ettersom spedbarn, barn og ungdom vokser og tilpasser seg nye omgivelser.

© Shutterstock

Babyer og småbarn -

Babyer og småbarn er for eksempel ofte redde for høye lyder, fremmede mennesker og å bli adskilt fra foreldrene sine.

© Shutterstock

Førskolebarn -

Når de når førskolealder, har frykten en tendens til å bli mer fantasifull. Den kan for eksempel inkludere spøkelser eller monstre.

© Shutterstock

Tenåringer -

Frykt hos ungdom har en tendens til å ligne mer på det som voksne opplever. Når unge voksne begynner å få flere erfaringer fra den virkelige verden, er det ikke uvanlig at de utvikler sosial angst.

© Shutterstock

Nøkkelfaktorer å vurdere -

Hvis du har vanskelig for å forstå om barnet ditt opplever en normal form for frykt, eller om de kan utvikle en angstlidelse, er det tre hovedfaktorer som bør vurderes.

© Shutterstock

Hyppighet -

Den første faktoren er hyppighet: hvor ofte oppstår frykten? Hvis en bestemt frykt for eksempel dukker opp bare én gang i året, er det sannsynligvis ikke noe alvorlig.

© Shutterstock

Hyppighet -

Men hvis barnet tar opp frykten daglig og det blir en kamp, kan dette være en indikasjon på at en angstlidelse er i ferd med å utvikle seg.

© Shutterstock

Intensitet -

En annen faktor å vurdere er intensiteten av frykten. Hvordan reagerer barnet når en bestemt situasjon ikke håndteres på den måten de hadde ønsket?

© Shutterstock

Intensitet -

Prøv å gi barnets reaksjon en score mellom 1 og 10, for å hjelpe deg med å forstå hvor alvorlig disse situasjonene er.

© Shutterstock

Varighet -

Den siste viktige faktoren er varighet. Denne er avgjørende når du vurderer om det er på tide å søke profesjonell hjelp.

© Shutterstock

Varighet -

Eksperter anbefaler å gi barnet litt tid for å se om frykten går over av seg selv, eller om den vedvarer og blir et langvarig problem.

© Shutterstock

Seks måneder -

Ifølge Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, Fifth Edition (DSM-5), må en frykt for noe vedvare i minst seks måneder før de kan diagnostiseres som fobier eller angstlidelser.

© Shutterstock

I praksis -

I praksis kan det imidlertid ikke være fornuftig å vente i seks måneder før man søker råd, spesielt hvis barnets frykt gjør hverdagen veldig vanskelig.

© Shutterstock

Hvordan foreldre kan hjelpe -

Når du håndterer frykt blant barn, kan det være veldig fristende å gripe inn og skjerme dem helt fra ubehag.

© Shutterstock

Tenk langsiktig -

Eksperter advarer imidlertid mot denne tilnærmingen. Selv om det kan gi midlertidig lindring, vil det på sikt bare forsterke barnets frykt.

© Shutterstock

Finne en balanse -

I stedet bør foreldre prøve å finne en balanse mellom å anerkjenne barnets frykt og diskutere sikkerhetstiltak.

© Shutterstock

Håndtering av frykt i den virkelige verden -

Hvis et barn uttrykker frykt for en trussel i den virkelige verden, for eksempel en skoleskyting eller en naturkatastrofe, kan det være vanskelig å vite hvordan man skal reagere.

© Shutterstock

Ha en åpen dialog -

I disse tilfellene er det generelle rådet å oppmuntre til en åpen dialog som reduserer bekymringer eller følelser av isolasjon og/eller skam.

© Shutterstock

Vær praktisk - I noen tilfeller kan det være nyttig å forklare at sannsynligheten for at en mulig hendelse skjer, er liten. Noen foreldre opplever også at det å lage en beredskapsplan gir trygghet.

© Shutterstock

Når bør du søke profesjonell hjelp -

Hvis angsten vedvarer i mer enn seks måneder, er det viktig at du søker hjelp fra kvalifisert profesjonell.

© Shutterstock

Terapialternativer -

Når det gjelder behandling av angstlidelser hos barn, har kognitiv atferdsterapi (CBT), og spesielt eksponeringsterapi, vist seg å være veldig effektivt.

© Shutterstock

Eksponeringsterapi -

Eksponeringsterapi fungerer i bunn og grunn ved å utsette personen for det de frykter i et kontrollert miljø, begynne med små steg og øke gradvis over tid.

© Shutterstock

Hvordan det fungerer -

For eksempel, hvis barnet er redd for hunder, kan terapeuten begynne med å vise dem et bilde av en hund.

© Shutterstock

Litt etter litt -

Når barnet føler seg komfortabel med bildet, kan terapeuten gå videre til å observere en hund gjennom et vindu. Etter hvert kan de ta med en liten hund til sesjonen for at barnet skal kunne samhandle med hunden.

Kilde: (CNN)

© Shutterstock