Helt tunfisk: interessante fakta om den mektige fisken -

Tunfisk er mer enn bare en populær sandwich-ingrediens eller sushi-favoritt, de er raske og kraftfulle og spiller en viktig rolle i havets økosystemer. De finnes i varme hav over hele verden, og disse mektige fiskene er bygget for fart og utholdenhet, med noen arter som migrerer tusenvis av kilometer hvert år. Tunfisk er også avgjørende for det globale kostholdet og økonomien, noe som gjør dem til en av de mest verdifulle kommersielle fiskeartene.

Klikk deg videre i galleriet for noen fascinerende fakta om disse imponerende svømmerne fra havet.

© Shutterstock

Tunsfisker er raske -

Noen tunfiskarter, som makrellstørje, kan nå hastigheter på opptil 75 km/t, noe som gjør at de kan svømme raskere enn rovdyr og jage raske byttedyr over det åpne hav.

© Shutterstock

Strømlinjeformet for kraft -

Tunfisk har kropp som en torpedo, stive haler og inntrekkbare finner, alt designet for å redusere motstand. Dette gjør dem perfekt tilpasset for langdistansesvømming og plutselige fartsutbrudd.

© Shutterstock

Varmblodig fordel -

I motsetning til de fleste fisker kan noen tunfisker regulere kroppstemperaturen. Denne delvise varmblodigheten gjør at de kan overleve i kaldere farvann og gir dem en fordel som rovdyr i ulike miljøer.

© Shutterstock

De slutter aldri å svømme -

Tunfisker må være i konstant bevegelse for å puste. De er avhengige av at vann kontinuerlig passerer gjennom gjellene. Hvis de slutter å svømme, kan de kveles.

© Shutterstock

Mestre i migrasjon -

Tunfisker er havets reisende. Det er registrert makrellstørjer som har svømt over 8000 kilometer, og vender tilbake til de samme gyteområdene år etter år med bemerkelsesverdig presisjon.

© Shutterstock

Tunfisk kan bli enormt stor -

Makrellstørje er de største og kan bli over 4,5 meter lange og veie mer enn 680 kg.

© Shutterstock

Kamuflert i havet -

Tunfiskkroppen er mørk på øverst og sølvfarget på undersiden. Denne fargen hjelper dem med å gå i ett med havet både ovenfra og nedenfra, noe som forvirrer både rovdyr og byttedyr.

© Shutterstock

Utmerket luktesans -

Tunfisk har en skarp luktesans. Dette hjelper dem med å oppdage bytte, partnere og rovdyr på lang avstand, selv når sikten i vannet er dårlig.

© Shutterstock

Metabolisme på høygir -

Tunfisk har et høyt stoffskifte for å ha nok energi til å være i konstant bevegelse. Dette gjør at de kan fordøye mat raskt og forbli aktive selv under lange migrasjoner.

© Shutterstock

Kjøttetende maskiner -

Tunfisk er rovdyr som spiser fisk, blekksprut og krepsdyr. Som øverst i næringskjeden bidrar de til å opprettholde balansen i marine økosystemer ved å kontrollere bestander av mindre arter.

© Shutterstock

De lever lenge -

Makrellstørje kan leve i mer enn 40 år. Men på grunn av overfiske når få en høy alder. Den lange levetiden betyr også at de reproduserer seg saktere enn mindre fisk.

© Shutterstock

Eggfabrikker i havet -

Hunnene kan legge millioner av egg hver gytesesong. Til tross for dette overlever bare noen få til voksen alder på grunn av predasjon og miljømessige forhold.

© Shutterstock

Født i varme farvann -

De fleste tunfiskarter gyter i tropiske eller subtropiske hav. Disse varme områdene gir ideelle forhold for rask utvikling av egg og larver i tidlige livsstadier.

© Shutterstock

Tunfisk er en global matvare -

Tunfisk er en av fiskeartene det spises mest av i verden. Den spises som sushi, stekt som biff og på boks, og er en kulinarisk grunnstein i mange kulturer.

© Shutterstock

Sushiprisen i Japan -

I Japan er høyverdig makrellstørje en luksusdelikatesse. Noen hele tunfisker har blitt solgt på auksjon for rundt 1,3 millioner amerikanske dollar, noe som understreker den kulturelle og økonomiske verdien.

© Shutterstock

Verdt mer enn gull -

Førsteklasses makrellstørje kan koste mer per kilo enn gull. Dette gjør dem til et lukrativt mål for kommersielt fiske, til tross for at bestanden reduseres.

© Shutterstock

Står overfor alvorlige trusler -

På grunn av overfiske, spesielt for luksusmarkeder, er makrellstørje kritisk truet. Den langsomme veksten og høye verdi, gjør dem spesielt sårbare for utryddelse.

© Shutterstock

Tunfiskfiske og bifangst av delfiner -

Tunfiskfiske skader ofte delfiner, spesielt i det østlige Stillehavet, hvor delfiner svømmer sammen med gulfinnetunfisk. Millioner har dødd som bifangst, og rundt 80 000 blir fortsatt drept hvert år.

© Shutterstock

Sporer tunfisk via satellitt -

Forskere merker tunfisk med satellittsendere for å studere migrasjonsrutene, atferd og habitatbruk. Disse dataene bidrar til å informere bevaringsarbeid og bærekraftig fiskeriforvaltning.

© Shutterstock

Tunfisk svømmer i stim -

Tunfisk svømmer ofte i store stimer etter størrelse. Denne oppførselen forvirrer rovdyr, gjør jakt mer effektiv og utnyttes noen ganger av fiskere for å fange dem i store mengder.

© Shutterstock

Øko-helseindikatorer -

Tunfisk er toppredatorer i havet, så helsen til tunfisken viser hvordan havet har det. Hvis tunfiskbestanden synker, kan det bety problemer som overfiske, forurensning eller klimaendringer.

© Shutterstock

Mange arter av tunfisk -

Det finnes 15 kjente tunfiskarter. Disse inkluderer blåfinnet, gulfinnet, skipjack, storøye og albacore, som alle varierer i størrelse, atferd, habitat og kommersiell verdi.

© Shutterstock

Stripet bonitt dominerer hermetikkboksene -

Bukstripet bonitt er den mest brukte arten i hermetikk. Den er mindre, reproduserer seg raskt og har en mild smak, noe som gjør den populær og mer bærekraftig enn makrellstørje eller storøyd tunfisk.

© Shutterstock

Hvit tunfisk-forvirring -

Hvit tunfisk på en meny er ofte egentlig albacore-tunfisk, kjent for det lyse kjøttet. Ekte hvit tunfisk (escolar) er en annen art og kan være feilmerket.

© Shutterstock

Kvikksølvadvarsel -

Større tunfiskarter, som markrellstørje og storøye, akkumulerer kvikksølv. Selv om det går fint i moderate mengder, kan overdreven konsum, spesielt for gravide kvinner, være en helserisiko på grunn av tilstedeværelsen av dette giftige metallet.

© Shutterstock

Hvorfor tunfiskkjøtt er rødt -

I motsetning til mange andre fiskearter, er kjøttet til tunfisk rødt eller rosa på grunn av høye nivåer av myoglobin, et protein som lagrer oksygen i muskelvevet for utholdenhetssvømming.

© Shutterstock

Dypvannsdykkere -

Noen tunfisker, som storøye, kan dykke til dybder på over 500 meter. De dykker ned i kaldere, mørkere vann for å jakte på blekksprut og andre byttedyr fra dypet.

© Shutterstock

Vitenskapsbasert bevaring -

Merk-og-slipp-programmer hjelper forskere med å overvåke tunfiskens migrasjon, gyting og bestand. Disse dataene er avgjørende for å utvikle internasjonale retningslinjer for et bærekraftig fiske.

© Shutterstock

Utfordringer med tunfiskoppdrett -

For å redusere presset på villfisk forskes det på tunfiskoppdrett – oppdrett av småfisk i merder. Dette er imidlertid kontroversielt på grunn av et høyt behov for fôr og spørsmål rundt bærekraft.

Kilder: (National Geographic) (World Wildlife Fund) (Britannica) 

© Shutterstock