© Shutterstock

Reduksjon i næringsverdi -

Et av hovedmålene for moderne landbruk har vært å øke avlingene for å møte kravene til en voksende global befolkning. Selv om denne tilnærmingen har økt matproduksjonen, har den også ført til en reduksjon i kvaliteten og hvilke næringsmidler maten inneholder.

© Shutterstock

«Fortynningseffekten» -

Studier indikerer et omvendt forhold mellom avlingsutbytte og mineralkonsentrasjoner, referert til som «fortynningseffekten.» Når avlingene øker, blir viktige næringsstoffer som kalsium, jern og vitaminer mindre konsentrert.

© Shutterstock

Avlinger som gir mye eller mindre -

Forskning har vist at avlinger med høy avkastning ofte inneholder færre mineraler og proteiner enn avlinger som ikke gir like mye i volum. I tillegg prioriterer moderne planteforedlingsteknikker egenskaper som rask vekst og skadedyrresistens fremfor næringstetthet.

© Getty Images

Nedgangen i næringsstoffer -

Som et resultat kan mye frukt og grønnsaker virke større, men de mangler livsviktige næringsstoffene som tidligere generasjoner av avlinger inneholdt. En studie fra 2004 utført av Donald Davis og andre forskere ved University of Texas, fant betydelig nedgang i næringsnivåene til 43 fruktsorter og grønnsaker mellom midten og slutten av 1900-tallet.

© Shutterstock

Forskningsresultater -

Funnene viste at kalsiumnivået i grønne bønner falt fra 65 mg til 37 mg, vitamin A-innholdet i asparges gikk ned med nesten halvparten, og brokkoli hadde betydelig lavere jernnivåer. Denne forskningen fremhever de langsiktige konsekvensene av å prioritere store avlinger fremfor næringstetthet.

© Shutterstock

Konsekvensene av større avlinger -

Ytterligere forskning har avdekket at den utbredte bruken av volum har forverret dette problemet. «Fortynningseffekte» oppstår når høyere avlinger i volum fører til lavere konsentrasjoner av viktige næringsstoffer.

© Getty Images

Utseende over næringsstoffer -

I tillegg har preferansen for frukt og grønt som prioriterer utseende og holdbarhet fremfor næringsinnhold, bidratt til næringsnedgangen i basismat. Den globale klimakrisen har ytterligere forsterket problemet med synkende ernæringskvalitet i avlingene.

© Getty Images

Miljøfaktorer og klimaendringer -

Forhøyede karbondioksid (CO₂)-nivåer i atmosfæren, som driver klimaendringer, har vist seg å endre plantefysiologi. Mens høyere CO₂-konsentrasjoner kan øke planteveksten, fører de også til lavere konsentrasjoner av viktige næringsstoffer som sink, jern og protein.

© Shutterstock

Forskning på ris -

En studie på ris fra 2018, fant at stigende CO₂-nivå reduserte protein-, jern- og sinkinnholdet, noe som utgjør en betydelig risiko for befolkningsgrupper som er avhengige av ris som hovedmatkilde. Ettersom CO₂-nivåene fortsetter å stige, forventes denne effekten å forverres, noe som gjør det enda mer utfordrende for folk å få nødvendige næringsstoffer fra kostholdet.

© Shutterstock

Forurensning -

Videre bidrar forurensninger i luft, vann og jord til forringelse av produktkvaliteten. Når disse miljøelementene blir forurenset, kan produktene som dyrkes under slike forhold også påvirkes, noe som kan utgjøre helserisiko for forbrukerne.

© Getty Images 

Skiftet fra tradisjonell til kjemisk jordbruk -

En annen medvirkende årsak til nedgangen i ernæringskvaliteten, er overgangen fra tradisjonell, økologisk landbruk til kjemikalieintensiv landbrukspraksis. Overdreven avhengighet av kunstgjødsel har ført til jordforringelse, noe som reduserer tilgjengeligheten av viktige næringsstoffer til avlingene.

© Shutterstock 

Sunn jord -

Dårlig jordhelse påvirker næringsopptaket i plantene direkte, og forverrer næringsnedgangen i frukt og grønnsaker ytterligere. I tillegg blir mange tradisjonelle, næringsrike avlinger, som hirse og grønnsaker, erstattet av varianter som gir stort volum, som poteter, tomater og mais.

© Shutterstock

Reduksjon i kostholdsmangfold -

Dette skiftet har resultert i redusert kostholdsmangfold, noe som kan bidra til omfattende næringsmangel. Måten frukt og grønnsaker høstes, behandles, lagres og transporteres på i dag, påvirker den ernæringsmessige integriteten betydelig.

© Shutterstock

Forskning på vitamin C -

Mange næringsstoffer, spesielt vitaminer som vitamin C, begynner å brytes ned like etter høsting. For eksempel fant forskning som sammenlignet fersk og rekonstituert appelsinjuice at vitamin C-nivået sank betydelig over bare noen få ukers lagring.

© Getty Images

Bremse nedbrytningen av næringsstoffer -

Langvarig lagring, temperatursvingninger og eksponering for lys kan akselerere nedbrytning av næringsstoffer. Minimering av tiden mellom innhøsting og inntak, sammen med optimalisering av lagringsforholdene, kan bidra til å bevare den ernæringsmessige kvaliteten til frukt og grønnsaker.

© Shutterstock

Skjult sult -

Mangel på mikronæringsstoffer, ofte referert til som «skjult sult», påvirker over to milliarder mennesker over hele verden, spesielt i utviklingsland. Disse manglene, som først og fremst involverer næringsstoffer som jod, jern, folat, vitamin A og sink, er knyttet til økt dødelighet, svekket immunforsvar og nedsatt kognitiv og fysisk utvikling.

© Getty Images

Den skjulte sultkrisen -

Verdens helseorganisasjon (WHO), har identifisert skjult sult som et stort globalt helseproblem, og understreker behovet for bærekraftige løsninger. I mange underutviklede regioner er kostinntaket allerede begrenset, og det synkende næringsinnholdet i frukt og grønnsaker forverrer problemet.

© Getty Images

Underernæring -

Mangel på bevissthet om tradisjonelle næringsrike kosthold og bærekraftige jordbruksmetoder, bidrar ytterligere til utbredt underernæring. Skjult sult svekker immunforsvaret, og gjør mennesker sårbare for infeksjoner og sykdommer som diaré og til og med COVID-19.

© Getty Images

Kvinner og barn er spesielt utsatt -

Dette fører til høye forekomster av stunting (sviktende lengdevekst), blindhet, anemi, dårlige graviditetsresultater og utviklingshemminger hos barn. Kvinner og unge jenter er spesielt utsatt, med en halv milliard kvinner i alderen 15 til 49 år som lider av anemi, hovedsakelig på grunn av jernmangel.

© Shutterstock

Biofortifisering -

Anemi reduserer produktiviteten og påvirker reproduktiv helse negativt, og skaper langsiktige konsekvenser for lokalsamfunn. For å bekjempe tap av næringsstoffer og adressere mangler på mikronæringsstoffer, har biofortifisering dukket opp som en lovende løsning.

© Shutterstock

Håndtere nedgang av næringsstoffer gjennom biofortifisering -

Denne prosessen innebærer å øke næringstettheten til matvekster gjennom selektiv dyrking, forbedret landbrukspraksis eller moderne bioteknologi. I motsetning til konvensjonelle forsterkningsmetoder som tilfører næringsstoffer under matforedling, sikrer biofortifisering at avlingene selv dyrkes med høyere næringsnivåer.

© Shutterstock

Jern-biofortifiserte avlinger -

WHO har fremhevet flere vellykkede biofortifiseringsinitiativer, inkludert jern-biofortifiserte avlinger. Forbedret ris, perlehirse og bønner har betydelig forbedret jernnivået i befolkningen i henholdsvis Filippinene, India og Rwanda.

© Shutterstock

En mangefasettert tilnærming til ernæringsmessig bevaring -

Selv om biofortifisering er et verdifullt verktøy, kan det ikke fullt ut håndtere den utbredte nedgangen i plantenæring alene. En helhetlig tilnærming er nødvendig.

© Shutterstock

Bærekraftig landbrukspraksis og forbedret håndtering etter høsting -

Implementering av bærekraftig landbrukspraksis er også nødvendig. Dette innebærer å ta i bruk miljøvennlige og økologiske jordbruksteknikker rettet mot å bevare jordhelsen og forbedre plantenæringen. I tillegg forbedret håndtering etter høsting, med fokus på å redusere lagringstiden og optimalisere prosessteknikker for å minimere tap av næringsstoffer.

© Getty Images

Bevaring av tradisjonelle kosthold -

I tillegg oppmuntrer bevaring av tradisjonelle kosthold til inntak av variert, næringsrik mat, som igjen bidrar til å forhindre avhengighet av næringsfattige avlinger.

© Shutterstock

Politikk og utdanning -

Utviklingen av politikk og utdanningsinitiativer fra myndigheter og organisasjoner er avgjørende for å støtte ernæringsmessig kvalitet i landbruket, samtidig som den øker offentlig bevissthet om viktigheten av å konsumere næringsrike matvarer.

© Shutterstock

Den avtagende næringsverdien av frukt og grønnsaker -

Den avtagende næringsverdien til frukt og grønnsaker er en presserende bekymring. Moderne landbrukspraksis, klimaendringer og håndtering etter høsting spiller alle viktige roller i denne aktuelle trenden.

© Getty Images 

Holistiske tilnærminger -

Mens biofortifisering tilbyr en lovende løsning, vil en mer helhetlig tilnærming som inkluderer bærekraftig jordbruk, forbedret lagringspraksis og større bevissthet, være nødvendig for å sikre at fremtidige generasjoner har tilgang til næringsrik mat.

© Shutterstock

Global velvære -

Det å ta tak i denne utfordringen er avgjørende, spesielt for sårbare befolkninger, for å forhindre underernæring og fremme langsiktig global velvære. Til tross for utfordringene forblir frukt og grønnsaker svært gunstige og avgjørende for å opprettholde god helse.

Kilder: (WHO) (BBC) (The Guardian) (National Geographic) (National Library of Medicine)

© iStock