© Shutterstock/Getty Images

Opprinnelsen til antibiotika -

Antibiotika er eldre enn du kanskje tror. Den egyptiske medisinske papyrusrullen, kjent som Ebers-papyrusen fra 1550 fvt, er det eldste bevarte medisinske dokumentet. Den omhandler urtekunnskap og inkluderer medisinsk jord blant sin liste over legeråd.

© Getty Images

Behandling av infeksjoner -

Historien hevder også at de gamle grekerne brukte spesielt utvalgte mugg- og plantematerialer for å behandle infeksjoner.

© Getty Images

Hippokrates -

Den greske legen Hippokrates, kjent som "medisinens far", brukte regelmessig midler med antimikrobielle egenskaper som myrra og uorganiske salter ved behandling av infiserte sår.

© Getty Images

Gammel egyptisk metodikk -

Etter å ha lært av grekerne behandlet de gamle egypterne også infiserte sår med mugne brød og forskjellige plantematerialer.

© Getty Images

Medisinsk folklore -

Behandling av infeksjoner i middelalderen var hovedsakelig basert på medisinsk folklore, og resultatene varierte mye.

© Getty Images

Første kliniske bruk -

Den første kliniske bruken av antibiotika ble rapportert på 1890-tallet, da de tyske bakteriologene Rudolph Emmerich (bildet) og Oscar Löw brukte et ekstrakt av Pseudomonas aeruginosa (den gang kjent som Bacillus pycyaneus) for å behandle hundrevis av pasienter på sykehus. Pycyaneus brukes ikke lenger.

© Public Domain

Pionerer -

En av de første pionerene i utviklingen av dagens antibiotika var den tyske legen Paul Ehrlich (1854–1915). I 1909 oppdaget han antibiotikumet arsfenamin, som opprinnelig ble markedsført som salvarsan, og var den første effektive medisinske behandlingen for syfilis.

© Getty Images

Alexander Fleming (1881–1955) -

Det neste viktige trinnet i utviklingen av antibiotika var oppdagelsen av penicillin i 1928 av den skotske legen og mikrobiologen Alexander Fleming. Dette var verdens første naturlige antibiotiske stoff med utbredt effekt.

© Getty Images

Videre forskning -

Den jødisk-ukrainske biokjemikeren og mikrobiologen Selman Waksman (1888–1973) forsket på nedbrytning av jordlevende organismer, som førte til oppdagelsen av streptomycin og flere andre antibiotika på slutten av 1930-tallet.

© Getty Images

Antibiotikas "gullalder" -

Sent på 1940-, 50- og 60-tallet regnes som "gullalderen" for forskning og utvikling av antibiotika. Naturlige produkter fra aktinomyceter, sopprodukter og andre bakterieprodukter samt syntetiske antibiotika fant veien inn i helsevesenet i løpet av disse to tiårene.

© Getty Images

Så, hva er egentlig antibiotika? -

Antibiotika er kraftige medisiner som behandler visse infeksjoner ved å stoppe bakterier fra å formere seg eller ved å ødelegge bakteriene helt.

© Shutterstock

Hvordan produseres antibiotika naturlig? -

Antibiotika produseres i naturen av jordbakterier og sopp. Dette gir mikroben en fordel når den konkurrerer om mat og vann og andre begrensede ressurser i et gitt habitat, fordi antibiotikumet dreper konkurrentene. Penicillin, for eksempel, produseres av en sopp.

© Shutterstock

Hvordan lages antibiotika? -

Det enkle svaret er gjennom gjæring. Industriell mikrobiologi kan brukes til å produsere antibiotika via en fermenteringsprosess, hvor kildemikroorganismen dyrkes i store beholdere med et flytende kulturmedium.

© Getty Images

Når trenger vi antibiotika? -

Normalt kan immunsystemet avverge infeksjoner ved å drepe skadelige bakterier. Noen ganger er imidlertid antallet bakterier for stort og immunforsvaret blir dermed overveldet. Det er her antibiotika viser hva de er verdt.

© Shutterstock

Hvordan virker antibiotika? -

Det finnes forskjellige typer antibiotika, men de virker alle ved å blokkere de vitale prosessene til bakterier.

© Shutterstock

Baktericide (bakteriedrepende) antibiotika -

Et baktericid antibiotikum, som penicillin, dreper bakteriene ved å forstyrre enten dannelsen av bakteriens cellevegg eller celleinnholdet.

© Shutterstock

Bakteriostatiske (veksthemmende) antibiotika -

Et bakteriostatisk antibiotikum hindrer bakterier i å formere seg uten å nødvendigvis drepe dem.

© Shutterstock

Antibiotika er ikke alltid riktig valg -

Antibiotika virker ikke mot virusinfeksjoner som forkjølelse og influensa, og heller ikke mot de fleste typer hoste.

© Shutterstock

Når bør antibiotika unngås? -

Antibiotika brukes vanligvis ikke lenger til å behandle brystinfeksjoner, ørebetennelser hos barn eller sår hals.

© Shutterstock

Bivirkninger av antibiotika -

Antibiotika kan gi noen bivirkninger. Disse kan omfatte utslett, svimmelhet, kvalme, diaré eller soppinfeksjoner. Disse bivirkningene er vanligvis milde og bør forsvinne etter avsluttet behandling.

© Shutterstock

Allergisk reaksjon på antibiotika -

Noen kan utvikle allergiske reaksjoner av antibiotika, spesielt penicillin. Noen av bivirkningene kan være økt utslett eller elveblest, hoven tunge eller ansikt, hoste, hvesing og pustevansker. Du bør alltid kontakte legen din hvis du tror du er allergisk mot antibiotika.

© Shutterstock

Antibiotikaresistens -

Fremveksten av antibiotikaresistente bakterier er et vanlig fenomen som først og fremst skyldes overforbruk/misbruk av antibiotika.

© Shutterstock 

Konsekvenser av overforbruk/misbruk av antibiotika -

Antibiotikaresistens oppstår når bakterier endres som respons på bruken av disse legemidlene. Det er bakterier, ikke mennesker, som blir antibiotikaresistente.

© Shutterstock

Vanskeligere å behandle -

Disse bakteriene kan infisere mennesker, og infeksjonene de forårsaker er vanskeligere å behandle enn de som forårsakes av ikke-resistente bakterier.

© Shutterstock

Mindre effektive -

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) blir flere og mer alvorlige infeksjoner – som lungebetennelse, tuberkulose (bildet), gonoré og salmonella – vanskeligere å behandle ettersom antibiotikaene som brukes for å bekjempe dem, blir mindre effektive.

© Shutterstock

Høyere dødelighet -

WHO advarer om at denne antibiotikaresistensen til slutt fører til lengre sykehusopphold, høyere helsekostnader og økt dødelighet.

© Shutterstock

Dystre tall -

Ifølge CDC dør rundt 23 000 amerikanere av 17 antibiotikaresistente infeksjoner hvert år, men kjemikere håper at nye superantibiotika kan motvirke denne dystre statistikken.

© Shutterstock

Vancomycin 3.0 -

Et av dagens mest effektive antibiotikum er vankomycin, som har vært i bruk siden 1958. Imidlertid finnes det et nytt superantibiotikumm, vancomycin 3.0, som antas å være 25 000 ganger mer effektivt enn forgjengeren, ifølge det vitenskapelige tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences. Det blir for tiden utprøvd i kliniske studier.

© Getty Images

Kampen mot infeksjoner fortsetter -

Hvis vancomycin 3.0 får grønt lys, tror kjemikere som jobber ved Scripps Research Institute i San Diego, California, at den siste forsvarslinjen mot farlige infeksjoner vil bli betydelig sterkere.

Kilder: (National Library of Medicine) (Microbiology Society) (NHS) (WHO) (CDC) (Science) 

© Shutterstock