© Shutterstock

Hvordan fungerer skalaen? -

The Social Readjustment Rating Scale. eller vurderingsskalaen for sosial omstilling, er et psykologisk verktøy laget av psykiaterne Thomas Holmes og Richard Rahe i 1967, etter at de undersøkte journalene til over 5000 pasienter.

© Shutterstock

Kvantifisere stress -

Skalaen (også kjent som Holmes og Rahse stresskala) ble i hovedsak designet for å kvantifisere stress i en persons liv, basert på antakelsen om at store livshendelser bidrar til stress, noe som kan påvirke både fysisk og mental helse.

© Shutterstock

Teorien om stress -

Holmes og Rahes teori sier at stress kommer fra endringene eller justeringene som folk må gjøre etter betydelige livshendelser. Jo flere endringer som kreves av en hendelse, jo høyere stressnivå.

© Shutterstock

Karakterskalaen -

SRRS består av en liste over 43 stressende livshendelser, alt fra ekteskap til skilsmisse og til og med endringer i søvnvaner.

© Shutterstock

Livsendringsenheter -

Hver livshendelse i SRRS er tildelt en numerisk verdi kalt Life Change Units (LCUs) (Livsendringsenheter) . Disse verdiene kvantifiserer stress knyttet til hver hendelse, med høyere LCU-er som tilsvarer mer stressende hendelser.

© Shutterstock

Sluttmål -

Tanken bak skalaen er å legge sammen alle poengsummene for livshendelser, som erfart det siste året, og ende opp med et tall som kan forutsi en persons potensial for helserisiko. Desto høyere tall, jo høyere risiko. Så, hva er de forskjellige livshendelsene og vurderingene bak? La oss ta en nærmere titt.

© Shutterstock

Laveste -

Livsbegivenheten med lavest karakter er mindre lovbrudd, for eksempel å få en forenklet forelegg i trafikken eller for å gå på rødt lys. Denne hendelsen gir en LCU på 11 på skalaen.

© Shutterstock

Ferier og familie -

Jul og påske gis en poengsum på 12, mens ferier gis 13. Store endringer i matvaner har en LCU på 15, og store endringer i antall familiesammenkomster har også en rating på 15.

© Shutterstock

Søvn og sosialisering -

Endringer i søvnvaner (enten du sover mer eller mindre) gir en LCU på 16. Hver gang du har tatt opp lån det siste året gir en rating på 17, mens endringer i sosiale aktiviteter har en rating på 18 , og endringer i religiøs aktivitet gir en poengsum på 19.

© Shutterstock

Rekreasjon -

Hvis du har endret antall fritidsaktiviteter, vil du legge til en poengsum på 19. Hvis du har byttet skole eller til og med byttet bolig, legg til 20. Større endringer i arbeidstid eller forhold har også en vurdering på 20, selv om det å oppleve problemer med en arbeidsleder er verdt en LCU på 23.

© Shutterstock

Begynne eller slutte -

Det å endre personlige vaner (som å slutte å røyke) har en rangering på 24, mens endringer i levekår (som ombygging) har en tilleggsscore på 25. I tillegg har det å slutte eller begynne med skolegang en LCU på 26. Hvis ektefellen begynner i en ny jobb eller mister en forelder, gir også dette en poengsum på 26.

© Shutterstock

Familie og arbeid -

Hvis du har oppnådd noe personlig det siste året, bør du legge til en poengsum på 28. Problemer med svigerfamilien har en vurdering på 29, og det samme gjør det om du har en sønn eller datter som flytter hjemmefra. Alle større endringer i ansvar på jobben (som forfremmelse eller degradering) har også en vurdering på 29.

© Shutterstock

Lån -

Tvangssalg av en bolig eller innkreving av et lån gir en LCU på 30, mens det å ta opp et boliglån har en poengsum på 31. Hvis du krangler mer eller mindre med partneren din, legges det til 35 poeng. Det å bytte til en annen jobb gir en LCU på 36.

© Shutterstock

Økonomi -

Dødsfallet til en nær venn har en poengsum på 37, en stor endring økonomisk gir 38 poeng, og store forandringer i jobben har en verdi på 39. Hvis du har fått et nytt familiemedlem (enten gjennom fødsel eller noen som har flyttet inn), er også dette verdt 39 poeng.

© Shutterstock

Seksuell atferd -

Eventuelle seksuelle vansker som oppleves har en LCU på 39, og en graviditet gir en rating på 40. Når et familiemedlem opplever store endringer i helse eller atferd, gir dette hele 44 poeng.

© Shutterstock

Arbeid og ekteskap -

Pensjonering og gjenforening med ektefellen har begge en LCU på 45, mens det å miste jobben gir 47 poeng. Det å gifte seg har en poengsum på 50, og en alvorlig personlig skade eller sykdom legger til 53 poeng.

© Shutterstock

Dødsfall i familien -

For hvert nære familiemedlem som har gått bort det siste året, skal du legge til 63 poeng. Hvis du har vært fengslet eller vært på en annen institusjon, legger du også til 63 poeng.

© Shutterstock

Seperasjon -

Hvis du blir separert (men ikke skiller deg) fra ektefellen, er livshendelsen verdt 65 poeng, selv om en faktisk skilsmisse er verdt 73 poeng.

© Shutterstock

Høyeste -

I følge Social Rejustment Rating Scale, er livshendelsen med størst innvirkning på en persons liv og stress en ektefelles død. Denne hendelsen har en LCU på 100.

© Shutterstock

Lav poengsum -

Den totale poengsummen på SRRS, beregnes ved å legge til LCU-ene for alle livshendelsene de opplevde i løpet av et år. En totalscore på 150 eller mindre indikerer lavt stress og lav mottakelighet for stressrelaterte helserisikoer.

© Shutterstock

Middels poengsum -

Hvis poengsummen ligger mellom 150 og 299, indikerer dette at de har moderat stress og har 50 % sjanse for å oppleve alvorlige helseproblemer i løpet av de neste to årene.

© Shutterstock

Høy poengsum -

Enhver poengsum på 300 poeng eller mer er knyttet til utrolig høyt stressnivå. Personer med denne poengsummen har 80 % sjanse for å oppleve helsekomplikasjoner.

© Shutterstock

Helsekorrelasjon - Personer med høy LCU-score, er mer utsatt for stressrelaterte sykdommer, som kardiovaskulære problemer, depresjon eller dårlig immunforsvar. Skalaen hjelper helsepersonell med å forutsi potensielle helseproblemer.

© Shutterstock

Individuelle forskjeller -

En kritikk av SRRS er at den ikke tar hensyn til individuelle forskjeller i stress, og i stedet måler hver person likt. Noen livshendelser, som skilsmisse, kan være svært stressende for en person, men kan faktisk være en lettelse for en annen.

© Shutterstock

Kumulativt stress -

Rangeringsskalaen fremhever hvordan stress i livet kan akkumuleres over tid. Flere livshendelser kan legges sammen for å skape et høyt samlet stressnivå, noe som kan være avgjørende skadelig for helsen.

© Shutterstock

Yrkesrelatert stress -

Arbeidsmiljø gir også betydelig stress, som SRRS også er i stand til å måle. Bedrifter og ansatte har vært kjent for å bruke skalaen til å vurdere den potensielle helseeffekten av arbeidsrelatert stress.

© Shutterstock

Eustress vs distress -

En annen kritikk av skalaen er at den ikke gir mye forskjell mellom eustress (positivt stress) og distress (negativt stress). Begge typer stressfaktorer bidrar til en persons totale poengsum, selv om de emosjonelle og psykologiske reaksjonene på disse hendelsene kan være vesentlig forskjellige.

© Shutterstock

Ungdom og oppvekst -

De siste årene har vurderingsskalaen blitt tilpasset barn og unge, for å identifisere stressfaktorer tidlig i livet. Disse kan inkludere hendelser som skolebytte, akademisk press eller til og med problemer med forhold til jevnaldrende.

© Shutterstock

Daglige problemer -

Vurderingsskalaen for sosial omstilling tar ikke hensyn til daglige problemer som folk møter. Til syvende og sist kan det å miste nøklene, stå i trafikkork eller til og med se en kvise i ansiktet om morgenen være daglige stressfaktorer som bidrar til poengsummen.

© Shutterstock

Diagnostisk verktøy -

SRRS er fortsatt et mye brukt verktøy for å diagnostisere helseproblemer når de er relatert til stress. Selv om det har begrensninger, gir det fortsatt verdifull innsikt i hvordan livshendelser kan påvirke velvære, og gir et grunnlag for å etablere terapeutiske intervensjoner.

Kilder: (Simply Psychology) (National Institutes of Health) (Brandeis University) (Mind Tools) (ScienceDirect)

© Shutterstock