© Shutterstock

Den perinatale perioden -

Den perinatale perioden, i vid forstand, refererer til tiden under svangerskapet og det første året etter fødselen. En mors psykiske lidelser kan oppstå når som helst i denne perioden.

© Shutterstock

Postpartum depresjon (PPD) -

PPD er en vanlig psykisk tilstand som rammer mellom 10 og 20 prosent av mødre i løpet av det første året etter fødselen.

© Shutterstock

Angstlidelse -

Både depresjon og angstlidelser er vanlige under graviditeten og post partum-perioden, for eksempel generalisert angstlidelse, panikklidelse og tvangslidelse.

© Shutterstock

Postpartum psykose -

Postpartum psykose er en alvorlig tilstand som krever øyeblikkelig legehjelp. Symptomer omfatter blant annet vrangforestillinger, hallusinasjoner og uorganisert tenkning.

© Shutterstock

Depresjon under graviditet -

En depresjon som oppstår i svangerskapet, kan øke risikoen for fødselsdepresjon.

© Shutterstock

Svarte kvinners mentale helse i forbindelse med graviditet -

Svarte kvinner har ikke bare høyere risiko enn hvite kvinner for å utvikle perinatale psykiske helseproblemer, men også høyere risiko for å gå glipp av behandling på grunn av frykten for stigma, forstyrrelse av barnevernstjenester og økonomiske barrierer.

© Shutterstock

Risikofaktorer -

Faktorer som øker risikoen for psykiske lidelser hos mødre er blant annet en historie med psykiske problemer, mangel på sosial støtte, økonomiske bekymringer, komplikasjoner under graviditeten eller fødselen og traumatiske fødselsopplevelser.

© Shutterstock

Tidlig inngrep -

Tidlig identifisering og behandling av psykiske lidelser blant mødre forbedrer utsiktene for både mødrene og deres barn.

© Shutterstock

Undersøkelse -

Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS) er et av de mest brukte screeningsinstrumentene til å vurdere symptomer på vanlige perinatale psykiske lidelser (PCMD) som depresjon og angst.

© Shutterstock

Behandlingsalternativer -

Behandlingsalternativene er blant annet psykoterapi, medisinering eller en kombinasjon av disse.

© Shutterstock

Medisiner og amming -

Noen medikamenter som brukes for å behandle psykiske problemer, er trygge for ammende mødre, men det er viktig å diskutere risikoene og fordelene med kvalifisert helsepersonell.

© Shutterstock

Stigma og skam -

Stigmaet og skammen rettet mot psykiske lidelser kan ofte hindre mødre i å søke hjelp eller snakke om følelsene sine. Desom vi øker den offentlige bevisstheten og opplæringen om mødres psykiske lidelser, kan vi bidra til å redusere stigmatiseringen og oppmuntre mødre til å be om hjelp.

© Shutterstock

Støtte -

Støtte fra venner, familie og omsorgspersoner kan redusere risikoen for psykiske problemer blant mødre og forbedre utsiktene.

© Shutterstock

Selvmordsrisiko -

Fødselsdepresjon kan øke risikoen for selvmord. Det er en av de viktigste årsakene til mødredødelighet i noen land.

© Shutterstock

Påvirkning på barn -

Psykiske lidelser blant mødre som ikke blir riktig behandlet, kan påvirke barns emosjonelle og kognitive utvikling. Tidlig inngrep kan bidra til å redusere disse risikoene.

© Shutterstock

"Baby blues" -

"Baby blues" fører til nedstemthet og humørsvingninger og rammer opptil 85 prosent av alle nybakte mødre. Disse følelsene er vanligvis milde og går over av seg selv i løpet av to uker. Det er imidlertid viktig å kontakte helsevesenet dersom følelsene vedvarer.

© Shutterstock

Kulturelle forskjeller -

Kulturelle holdninger til morskap og psykiske lidelser kan påvirke mødres opplevelse av og respons på psykiske problemer, og derfor er det viktig å snakke om å få slutt på stigmatiseringen.

© Shutterstock

Innvirkning på partneren -

Psykiske lidelser blant mødre kan også ramme partneren, som kan trenge støtte og hjelp for å mestre situasjonen.

© Shutterstock

Barrierer for behandling -

Manglende tilgang til psykiske helsetjenester, kostnader, stigma og utilstrekkelig bevissthet om mødres psykiske lidelse kan føre til at de som rammes ikke får riktig omsorg.

© Shutterstock

Støttegrupper og nettressurser -

Støttegrupper og nettressurser som fokuserer på å støtte mødre og deres mentale velvære, kan være utrolig verdifulle.

© Shutterstock

Primærhelsetjenestens rolle -

Fødselsleger og barneleger spiller en kritisk rolle i å identifisere og adressere psykiske problemer blant mødre.

© Shutterstock

Partnerens rolle -

Alle mødre trenger en støttende partner, ikke minst de som sliter med psykiske problemer under eller etter svangerskapet.

© Shutterstock

Global forekomst -

Det er ikke bare i enkelte land at kvinner rammes av psykiske lidelser og sykdom i forbindelse med graviditet og fødsel, men tilgangen til omsorg og støtte varierer rundt om i verden.

© Shutterstock

Doulaen og jordmorens rolle -

Doulaer og jordmødre kan tilby emosjonell støtte og veiledning gjennom hele svangerskapet og hjelpe mødre med å håndtere utfordringene før og etter fødselen.

© Shutterstock

Kosthold og mental helse -

Riktig kosthold under og etter svangerskapet kan ha en positiv innvirkning på den mentale helsen.

© Shutterstock

Søvn og mental helse -

Søvnproblemer er vanlige under og etter svangerskapet, og det kan bidra til eller forverre psykiske problemer.

© Shutterstock

Policyer på arbeidsplassen -

En støttende arbeidsplass som tilbyr foreldrepermisjon og fleksible arbeidsordninger, kan bidra til å redusere stress for nybakte mødre og fremme deres psykiske velvære.

Kilder: (Black Mamas Matter Alliance) (Maternal Mental Health Alliance) (Postpartum Support Charleston)

© Shutterstock