© Getty Images

Opprinnelse -

På 1990-tallet gjorde noen arkeologer en uventet oppdagelse i et gravkammer i den kongelige nekropolisen Sheikh Abd el-Qurna, vest for Luxor i Egypt.

© Getty Images

Uvanlig artefakt -

De fant en nøye utformet stortåprotese som var laget av lær og tre. Den lå begravd ved siden av en mumifisert kvinne, sannsynligvis datteren til en fremtredende gammel egyptisk prest.

© Getty Images

Tidenes første proteser -

Antikvitetskuratorer daterte protesen til kong Amenhotep IIs 18. dynasti (1450–1425 f.Kr.). De mente at funnet vitnet om fremskritt innen kosmetisk kirurgi på 1400-tallet f.Kr. Protesen, som i dag er kjent som Kairo-tåen, er den eldste protesen som noen gang er gravd ut. Den hadde både en estetisk og en praktisk funksjon, da den gjorde det mulig for pasienten å opprettholde balansen.

© Getty Images

Første dokumenterte bruk av en håndprotese -

Den romerske generalen Marcus Sergius Silus mistet sin høyre hånd i kamp under den andre puniske krigen (218–201 f.Kr.). Han fikk laget en jernhånd for å holde skjoldet sitt, slik at han kunne gjenoppta kampen. Silus er den første dokumenterte brukeren av en håndprotese.

© Getty Images

Protese laget av tre -

I løpet av den mørke middelalderen ble det gjort få fremskritt med proteser, men senere i middelalderen brukte riddere noen ganger proteser av tre for å kjempe eller ri.

© Getty Images

Videreutvikling av protesen -

Et tidlig, mer sofistikert forsøk på å gjenskape en kroppsdel ble gjort av den tyske keiserlige ridderen Götz von Berlichingen (1480–1562). Berlichingen mistet høyre arm under arvefølgekrigen om Landshut i 1504. Senere fikk han laget to mekaniske jernproteser, hvorav den andre var ganske raffinert – den kunne holde alt fra skjold og hestetøyler til fjærpenner. Like etterpå kom en annen genial person, en berømt kirurg, på banen, som sørget for utviklingen av protesen.

© Public Domain

Funksjonelle proteser -

Den franske feltkirurgen Ambroise Paré (ca. 1510–1590) designet noen av de første rent funksjonelle protesene for soldater som kom fra slagmarkene.

© Getty Images

Protesekirurgiens far -

Paré regnes som grunnlegger av moderne kirurgi, og er også kjent for ulike kirurgiske hjelpemidler som proteser. Han laget proteser med bukseseler og knelåser for amputerte personer. Han fant også opp noen proteseøyne og laget kunstige øyne av emaljert gull, sølv, porselen og glass. En samling av Parés banebrytende verk ble utgitt i Paris i 1575., som er den eldste skriftlige referansen til proteser.

© Getty Images

"Jernarmen" -

I 1570, under de franske religionskrigene, ble den venstre armen til hugenott-kapteinen François de la Noue (1531–1591) knust av en muskettball og senere amputert. De la Noue ble utstyrt med en kunstig arm av jern med krok, slik at han kunne holde i hestetøylene sine. Han ble deretter kjent som Bras-de-Fer, eller "Jernarmen".

© Getty Images

"Anglesey"-modellen -

Proteseteknologien utviklet seg betydelig under den industrielle revolusjonen. Det kunstige trebenet av typen "Anglesey" ble introdusert. Det ble laget for amputerte over kneet. Dette designet ble opprinnelig utviklet av spesialisten James Potts i London i 1800. Det ble populært etter at det ble tatt i bruk av Henry William Paget Anglesey (1768–1854), en britisk kavalerigeneral og feltmarskalk, som mistet det ene beinet i slaget ved Waterloo i 1815.

© Getty Images

Portretter av mennesker med proteser -

Skomakeren James Gillingham (1839–1924) laget proteser i Somerset i England. Han var en av de første som fotograferte produktene sine. Bildet viser en eldre mann med et par kunstige ben.

© Getty Images

Proteser for barn -

Dette bildet av en ung jente med et par kunstige ben bidro til å fremme Gillinghams ferdigheter i å lage proteser for barn.

© Getty Images

Moduldesign av kroppsdeler -

Under den amerikanske borgerkrigen ble mange soldater fra begge sider alvorlig funksjonshemmet. Den dobbelt amputerte Samuel H. Decker ble berømt for å designe sine egne kunstige armer, og ble senere en pioner innen moduldesign av kroppsdeler.

© Getty Images

"Hanger-leddet" -

James Edward Hanger (bildet), en veteran fra den konfødererte statens hær, bekymret seg for alle de amputerte under den amerikanske borgerkrigen. Han patenterte et bein av tre, som han kalte "Hanger-leddet".

© Public Domain

Hangers oppfinnelser -

"Hanger-leddet" var den første protesen med et bevegelig kneledd som brukte gummi i ankelen og demping i hælen. I årene etter krigen fortsatte Hanger å utvikle og forbedre produktet sitt, og grunnla etter hvert det som i dag er kjent som Hanger Prosthetics and Orthotics, et av de ledende protesefirmaene i USA.

© Public Domain

Proteser og krigstid -

Hangers revolusjonære arbeid omfattet både den amerikanske borgerkrigen og første verdenskrig. Han inspirerte britiske proteseutviklere, som begynte å produsere lignende konstruksjoner. Bildet viser britiske soldater med proteser ved Queen Mary's Hospital i Roehampton i London.

© Getty Images

Masseproduksjon av proteser -

Queen Mary's Hospital ble et viktig sted for fremstilling av proteser under krigen. For første gang ble kunstige proteser masseprodusert på grunn av alle ofrene som ble lemlestet på slagmarken.

© Getty Images

Ansiktsproteser -

Proteser for sårede soldater ble utvidet til produksjon av ansiktsproteser, basert på Ambroise Parés originale design fra 1500-tallet.

© Getty Images

De første kunstige protesene av duralumin -

Det var under første verdenskrig at de første kunstige protesene ble laget av duralumin, en sterk, hard, lett aluminiumslegering. Duraluminproteser ble utviklet av den engelske flygeren André Marcel Desoutter (1894–1952) og broren Charles. Selskapet deres, Desoutter Brothers Limited, produserte disse for sårede soldater og etter hvert også andre pasienter.

© Getty Images

Et nytt liv -

Proteser for funksjonshemmede eks-tjenestemenn fungerte som rehabiliteringsbehandlinger for veteraner som ble skadet i krigen. Disse protesene hjalp dem med å gjenoppta gamle aktiviteter eller utvikle nye.

© Getty Images

Tilbake i jobb -

Amputerte soldater som fikk proteser, ble oppmuntret til å vende tilbake til arbeidslivet etter krigen. Bildet viser en veteran som jobber på gården sin ved hjelp av en kunstig arm som hjelper ham å styre plogen.

© Getty Images

Inspirasjon -

En historie som fanget publikums interesse, var den om Marie Moentmann (1900–1974), en 15 år gammel jente som mistet hendene og funksjonen i begge armene i en fabrikkulykke i 1915 i St. Louis, Missouri. Hun ble utstyrt med kunstige hender, og hun ble så flink til å bruke dem at hun klarte å starte en bedrift etter at noen støttespillere donerte et betydelig oppstartsfond.

© Public Domain

Walter Reed Army Hospital -

I mellomtiden produserte Walter Reed Army Hospital et stort antall proteser for de hjemvendte krigsveteranene. Dette bildet fra 1919 viser en mann med en kunstig arm som lærer å sveise. Walter Reed Army Medical Center i Washington, D.C. er den dag i dag et viktig sted for produksjon av proteser i USA.

© Getty Images

Begrenset utvikling innen proteseteknologi -

Andre verdenskrig var ikke mindre ødeleggende for soldater som kjempet ved fronten, men dessverre gikk det ikke like raskt med utviklingen av proteseteknologien som med militærteknologien.

© Getty Images

Artificial Limb Program -

Dette førte til at National Academy of Sciences i USA opprettet Artificial Limb Program i 1945, som var begynnelsen på organisert forskning på feltet.

© Getty Images

Som svar på en skandale -

Den verdensomspennende thalidomid-skandalen på 1960-tallet førte til at tusenvis av barn trengte proteser etter å ha blitt født med ulike typer alvorlige misdannelser. Krisen førte til nye anstrengelser for å forbedre utformingen av proteser.

© Getty Images

Stormskritt -

Som et resultat ble det gjort betydelige forbedringer av protesestandarden på 1970-tallet. I 1975 utviklet oppfinneren Ysidro Martinez, som selv var amputert, et ledd som var designet for å forbedre balanse og redusere friksjon. Arbeidet hans innledet en ny bølge av teknologiske fremskritt med mål om å gi maksimal menneskelig funksjonalitet og komfort. Dette ga amputerte mye større bevegelsesfrihet, noe som ble eksemplifisert av Terry Fox (1958–1981), en kanadisk idrettsutøver som mistet et bein på grunn av kreft, men som deretter la ut på en reise i Canada for å samle inn penger og øke bevisstheten rundt kreftforskningen.

© Getty Images

Karbonfiberproteser -

Før han falt i unåde, var sørafrikanske Oscar Pistorius kjent verden over som "Blade Runner". Han konkurrerte i både ikke-funksjonshemmede sprint-arrangementer og i sprint-arrangementer for amputerte under kneet ved å løpe med J-formede karbonfiberproteser.

© Getty Images

Bionikk -

Proteseforskningen i det 21. århundre handler mye om å utnytte kraften til berøringsbionikk. Bildet viser i-Limb Ultra, en myoelektrisk, multiartikulerende protesehånd med fem individuelt drevne fingre. Den ble oppfunnet av David Gow og teamet hans ved Bioengineering Center ved Princess Margaret Rose Hospital i Edinburgh, Skottland, og er produsert av Touch Bionics.

© Getty Images

Hero Arm -

Her demonstrerer en syv år gammel gutt som ble født uten høyre hånd, sin protesearm kalt Hero Arm. Den er produsert av British Open Bionics.

© Getty Images

C-Leg -

I tillegg til bionisk teknologi er datastøttede proteser som C-Leg (bildet) tilgjengelige for mennesker som har mistet sine nedre kroppsdeler, slik at de kan stå oppreist og gå igjen.

© Getty Images

3D-teknologi -

Muligheten til å skrive ut i 3D har introdusert en ny æra av kollaborativ protesedesign. E-Nable Prosthetics er et lovende initiativ og prosjekt der frivillige med 3D-printere hjelper funksjonshemmede barn som trenger håndproteser.

Kilder: (National Library of Medicine) (Premier Prosthetic) (ScienceDirect) (Smithsonian Magazine) (ResearchGate) (National Trust Collections) (BBC) (Harvard Medical School) (National Academy of Sciences) (Enabling the Future) 

© Getty Images