How similar are the Slavic countries? -

The Slavic countries, spanning Eastern Europe and parts of Central Europe, share a rich tapestry of linguistic, cultural, and historical elements that connect them. Despite their common roots, these nations display notable differences shaped by diverse influences, including religion, political systems, and historical experiences. For instance, Poland and Slovakia predominantly follow Roman Catholicism, while Russia and Serbia largely adhere to Orthodox Christianity. Additionally, the impacts of empires like the Austro-Hungarian and Ottoman have shaped their unique identities. 

From the linguistic ties of Slavic languages to the impact of empires and wars, click on to learn more about the similarities and contrasts that define the Slavic world. 

© Shutterstock

Språkgrupper -

Rundt 1000 evt., ble det slaviske språket splittet i tre hovedgrupper: øst-, vest- og sørslavisk. Østslavisk inkluderer belarussisk, russisk og ukrainsk, mens vestslavisk omfatter polsk, tsjekkisk og slovakisk. Sørslavisk består blant annet av serbisk, kroatisk og bulgarsk.

© Shutterstock

Forskjellige alfabeter -

De slaviske landene er delt mellom kyrilliske og latinske alfabeter. Kyrillisk brukes i Russland, Bulgaria og Serbia, mens det latinske alfabetet er vanlig i Polen, Tsjekkia og Kroatia. Dette gjenspeiler både historisk og religiøs påvirkning.

© Shutterstock

Kyrillos og Methodios -

Kyrillos og Methodios, bysantinske brødre fra det 800-tallet, skapte det glagolittiske alfabetet, som ble kyrillisk. De spredte kristendommen blant slaverne, og oversatte religiøse tekster til gammel-  eller kirkeslavisk.

© Shutterstock

Religion -

Slaviske land er overveiende kristne, med katolisisme dominerende i vestslaviske nasjoner som Polen og ortodoks kristendom som har vært rådende i Russland, Serbia og Bulgaria siden det store skismaet i 1054. Det postkommunistiske Polen og Russland opplevde religiøse vekkelser, mens sekularismen er fortsatt sterkere Tsjekkia.

© Shutterstock

Delt tidlig historie -

Polesia, som ligger i dagens Belarus, Ukraina og deler av Polen, regnes som det opprinnelige slaviske hjemlandet. Tidlige slaviske stammer migrerte på 400- til 500-tallet, og la grunnlaget for moderne slaviske nasjoner. På 800-tallet dukket det opp nasjoner som Stormähren og Kievriket.

© Getty Images

Osmansk innflytelse på Balkan -

Det osmanske riket styrte sørslaviske land som Serbia, Bosnia og Bulgaria fra 1300- til 1800-tallet, osmanerne formet kulturen, religioner og politikk. I Bosnia inkluderte dette innføringen av islam, i motsetning til i vest- og østslaviske regioner. På bildet er Beograd under det osmanske riket.

© Public Domain

Innflytelse fra det bysantinske riket -

Det bysantinske riket påvirket sterkt øst- og sørslaviske land, spesielt gjennom innføringen av ortodoks kristendom på 800-tallet. Kirker og kunst i bysantinsk stil kan fortsatt sees i Russland, Serbia og Bulgaria.

© Getty Images

Innflytelse fra det mongolske riket -

Den mongolske invasjonen av Kievriket på 1200-tallet, hadde en varig innvirkning på østslaviske land, spesielt Russland, og påvirket landets sentraliserte styresett og militære struktur.

© Getty Images

Innflytelse fra det østerriksk-ungarske riket -

Mange slavere, som tsjekkere, slovaker og kroater, var en del av det østerriksk-ungarske riket (1867-1918). Imperiets germaniseringspolitikk undertrykte slaviske språk, og fremmet nasjonalistiske bevegelser som bidro til keiserdømmets kollaps etter første verdenskrig.

© Getty Images

Nasjonalisme og uavhengighetsbevegelser -

På 1800-tallet økte den slaviske nasjonalismen da landene ville ha uavhengighet fra keiserdømmer som det østerriksk-ungarske riket og det osmanske riket. Tsjekkoslovakia (bildet) fikk sin uavhengighet i 1918, mens Serbia ledet arbeidet med å opprette den sørslaviske staten Jugoslavia i 1918.

© Getty Images

Påvirkningen av andre verdenskrig -

Andre verdenskrig ødela mange slaviske nasjoner. Polen var det første landet som ble invadert av Nazi-Tyskland i 1939, noe som førte til at millioner døde. Etterkrigstidens sovjetiske dominans omformet politiske grenser, mens Jugoslavia dukket opp som en sosialistisk føderasjon under Josip Broz Tito.

© Getty Images

Sovjetisk innflytelse -

Etter andre verdenskrig dominerte Sovjetunionen østslaviske land som Ukraina og Belarus, og formet det politiske og økonomiske landskapet i disse landene. Selv om land som Polen og Tsjekkia motsto sovjetisk kontroll, ga kommunismen i sovjetisk stil fortsatt en varig innvirkning.

© Getty Images

Kommunistarven på Balkan -

Kommunistisk styre dominerte Jugoslavia (1945–1992) under Tito, men i motsetning til Sovjetunionen opprettholdt Jugoslavia en grad av uavhengighet fra Moskva.

© Getty Images

Postkommunistiske økonomiske forskjeller -

Postkommunistiske økonomiske overganger varierte. Polen, Tsjekkia, Slovakia, Slovenia, Kroatia og Bulgaria omfavnet markedsreformer og ble med i EU, noe som førte til rask vekst. I mellomtiden møtte Russland økonomiske vanskeligheter på 90-tallet, mens Belarus beholdt en mer sovjetisk økonomi.

© Getty Images

Religionens betydning for nasjonal identitet -

I land som Polen, hvor over 70 % identifiserer seg som katolikker, er religion tett knyttet til nasjonal identitet. Motsatt forbinder Russland, Serbia og Bulgaria ortodoks kristendom med nasjonal stolthet, spesielt etter århundrer med ottomansk eller mongolsk styre.

© Getty Images

Forskjeller i politiske systemer -

Etter kommunismens fall (1989-1991), tok slaviske land forskjellige veier. For eksempel omfavnet Polen og Tsjekkia liberale demokratier og ble med i EU, mens Russland, under Putin siden 2000, opprettholdt et sentralisert, autoritært system.

© Getty Images

Folketradisjoner -

Til tross for regionale forskjeller deler slaviske land sterke folketradisjoner. Eksempler inkluderer Russlands matrjosjka-dukker og folkedansen krakowiak i Polen. Festivaler som Ukrainas Ivan Kupala (midtsommerfesten) og Bulgarias Surva-festival holder eldgamle ritualer i live i moderne tid.

© Shutterstock

Delt mytologi -

Førkristen slavisk mytologi eksisterte vanligvis på tvers av alle slaviske stammer. Selv om kristendommen erstattet disse overtroene på 1000-tallet, gjenstår fortsatt rester i folketradisjoner og moderne høytider.

© Getty Images

Matkultur -

Slaviske matretter deler likheter, inkludert solide retter og bruk av fermentert mat, som gjenspeiler regionens jordkultur. Matretter som russisk borsjtsj (betesuppe), polske piroger og serbisk ćevapi (grillet kjøttdeig) fremhever vanlige trekk som finnes med variasjoner i flere land.

© Shutterstock

Tradisjoner i folkemusikk -

Slavisk folkemusikk gjenspeiler de ulike regionale påvirkningene. I Russland er balalaikaen (bildet til venstre) et populært instrument, mens Bulgarias flerstemmige sang er unik på Balkan. Polens folkedanser som mazurka har påvirket klassiske komponister, inkludert Chopin.

© Getty Images

Tradisjonelle drakter -

Tradisjonelle slaviske drakter, ofte brukt til festivaler, varierer etter region. For eksempel bruker polske kvinner tradisjonelt fargerike skjørt og hvite bluser, mens russiske sarafaner (bildet) er lange, broderte kjoler.

© Shutterstock

Arkitektonisk innflytelse -

Slavisk arkitektur gjenspeiler ulike påvirkninger, inkludert bysantinsk, gotisk og barokk. Brutalisme, fra midten av 1900-tallet dukket også opp, og symboliserte kommunistiske idealer i byer som Warszawa og Beograd (bildet).

© Shutterstock

Litteratur og poesi -

Slaviske land har rike litterære tradisjoner. Russlands Leo Tolstoj og Fjodor Dostojevskij er verdenskjente, mens Polens Adam Mickiewicz er sentral i polsk nasjonal identitet. Tsjekkisk litteratur inneholder Karel Čapek, kjent for å popularisere begrepet «robot» og adressere temaer om menneskehet og teknologi.

© Getty Images

Likheter i utdanningssystemet -

Slaviske land prioriterte utdanning og tok i bruk sovjetiske systemer etter andre verdenskrig. I dag har nasjoner som Slovenia, Polen og Tsjekkia reformert skolesystemene tilpasset Vest-Europa, med vekt på kritisk tenkning og autonomi. Russland opprettholder imidlertid en mer sentralisert, statskontrollert utdanningsstruktur med fokus på nasjonale verdier.

© Getty Images

Idrettskultur -

Tidligere europeiske kommunistland utmerker seg i idrett på grunn av sterk vekt på kroppsøving og statlig støtte. Fotball er den mest populære sporten, med Kroatia som kom til VM-finalen i fotball i 2018, mens vintersport, som ishockey, er populært i Russland, Polen og Tsjekkia.

© Getty Images

Migrasjon og diaspora -

Slavisk migrasjon har vært betydelig, spesielt etter at de ble medlem av EU. Mange har flyttet til Vest-Europa for å jobbe, mens konflikten i Ukraina har ført til nylige migrasjonsbølger til slaviske naboland. På bildet er ukrainske barn i Tyskland.

© Getty Images

Modernisering vs tradisjon -

I land som Slovakia (bildet) og Polen, moderniseres urbane områder i økende grad, mens landlige regioner beholder mer tradisjonell livsstil, noe som gjenspeiler en blanding av modernisering og bevaring av tradisjonelle skikker.

© Shutterstock

Kjønnsroller og sosial endring -

Tradisjonelle kjønnsroller vedvarer i mange slaviske land, selv om modernisering sørger for endringer. Slovenia og Tsjekkia (bildet) er mer progressive når det gjelder likestilling, mens landlige områder i Serbia og Bulgaria fortsetter å opprettholde mer tradisjonelle normer.

© Shutterstock

Innflytelse fra EU -

Slaviske land som ble med i EU, vedtok EU-regelverket og dro fordel av økonomisk vekst. I motsetning til dette har slaviske land utenfor EU, som Serbia og Belarus opprettholdt distinkte politiske og økonomiske systemer og har ikke ønsket medlemskap i EU.

© Getty Images

Politiske spenninger mellom slaverne -

Politiske spenninger vedvarer i den slaviske verden, spesielt mellom Russland og Ukraina, siden annekteringen av Krim i 2014 og den pågående krigen. I tillegg endret Balkan-krigene på 90-tallet forholdet i regionen. Derimot forblir forholdet mellom vestslaviske land samarbeidende, spesielt innenfor EUs rammeverk.

Kilder: (Britannica) (The Guardian) (BBC)

© Getty Images