© Getty Images

Antikkens grekere: Kapnomanti -

Antikkens grekere spådde fremtiden ved å observere røyk. Et dyr ble ofret og brent, og det ble fulgt nøye med på hvordan røyken beveget seg.

© Getty Images

Antikkens grekere: Kapnomanti -

Hvis røyken steg i en tynn røyksky, var det gode nyheter. Men hvis røyken veltet ut, var det fare på ferde. Røyk som traff bakken, varslet store katastrofer.

© Getty Images

Antikkens grekere: Kledonisme -

Kledonisme handlet om å forutsi fremtiden basert på å høre ord og tilfeldige hendelser.

© Getty Images

Antikkens grekere: Kledonisme -

For eksempel oppsøkte sannhetssøkere helligdommen til Hermes Agoraios. Der stilte de et spørsmål, og forlot deretter stedet med ørene tildekket. Så lyttet de etter de første ordene noen sa på gaten, og tok det som svaret.

© Shutterstock

Antikkens grekere: Amniomanti -

Fargen på membranen som dekket en nyfødt babys hode, var en måte å forutsi fremtiden på. Lilla eller rød ble tatt som et tegn på lykke. Matte farger var et dårlig tegn.

© Getty Images

Antikkens grekere: Nekromanti -

Helt siden sivilisasjonens begynnelse har de døde blitt brukt til å forutsi fremtiden. De gamle grekerne benyttet seg av ritualet "nekyia" for å påkalle de døde og spørre dem om fremtiden.

© Public Domain

Antikkens grekere: Nekromanti -

Disse ritualene ble utført i templer kalt "necromanteion", hvor døren til Hades (underverdenen) ble antatt å være plassert. Bildet viser necromanteion-tempelet i Acheron.

© Getty Images

Antikkens grekere: Hydromanti -

De gamle grekerne brukte ofte vann som hjelpemiddel for å spå. En populær metode var å kaste en stein i en vanndam, for så å observere og tolke krusningene og strømmen.

© Getty Images

Antikkens grekere: Hydromanti -

En annen metode gikk ut på å kaste et stykke brød i vann. Så ble det stilt et ja eller nei spørsmål til en gud/gudinne. Hvis brødet sank, var det et ja, men hvis det fløt, ble det tolket som et nei.

© Shutterstock

Antikkens romere: Kyllinger -

Det er på tide å besøke det gamle Roma. Hvordan forberedte noen av romerne seg til kamp? Ved hjelp av høner/kyllinger. Ikke ved å trene med dem selvfølgelig, men ved å bruke dem til å forutsi utfallet av kommende kamper.

© Getty Images

Antikkens romere: Kyllinger -

Romerne tok med seg sine hellige kyllinger over hele verden. Metoden bestod i å strø korn på bakken, for så å slippe kyllingene ut og se hva de gjorde. Hvis de løp ut og spiste kornene med det samme, ble det tolket som seier. Hvis kyllingene ikke ville komme ut, trakk romerne seg fra kampen.

© Getty Images

Antikkens romere: Kyllinger -

Den romerske kommandanten Claudius Pulcher utførte kyllingtesten mens han forberedte seg til kampen mot karthagerne utenfor kysten av Sicilia i 249 f.Kr. Kyllingene nølte med å gå ut, og det hele endte med at han kastet dem over bord i sinne. Karthagerne vant slaget.

© Getty Images

Antikkens romere: Kyllinger -

En annen metode som ble brukt for å forutsi fremtiden, var å lage et slags ouijabrett. Man tegnet en sirkel med bokstaver og plasserte korn på hver av dem. Kyllingene "skrev" en melding ved å hakke på kornene.

© Getty Images

Antikkens romere: Haruspex -

En haruspex spådde fremtiden basert på innvollene til ofrede døde dyr. Seeren analyserte fargene, formen, teksturen og størrelsen på innvollene og forutså hva som ville skje.

© Getty Images

Antikkens romere: Haruspex -

I likhet med det gamle Hellas brukte romerne også dyr når de spådde fremtiden, ved hjelp av nevnte haruspex.

© Getty Images

Antikkens romere: Antropomanti -

En haruspex drev også med en annen enda mer uhyggelig form for spådom, som på norsk kan oversettes til antropomanti. Metoden var den samme, men i stedet for et dyr ble et menneske ofret.

© Getty Images

Antikkens romere: Antropomanti -

Metoden gikk ut på å åpne brystkassen mens personen fortsatt var i live, og deretter fjerne organene i en bestemt rekkefølge. Formen og fargene på hvert organ og måten offeret blødde og skrek på ble tolket som varsler. Keiser Heliogabalus på 200-tallet ble sagt å være en tilhenger av denne spådomsmetoden.

© Getty Images

Antikkens grekere: Fødselsmerker -

Fødselsmerker har, på godt og vondt, blitt tolket på ulike måter i ulike kulturer. De gamle grekerne var intet unntak. For eksempel mente de at et merke i pannen var et tegn på en hersker.

© Shutterstock

Antikkens grekere: Fødselsmerker -

Menn og kvinner med merker på leppene ble kalt "overspisere". Hvis man hadde et merke på hånden, var det et tegn på at man ville få mange barn!

© Shutterstock

Antikkens grekere: Fødselsmerker -

Merker på siden av nesen kunne tolkes forskjellig, avhengig av om det var en mann eller en kvinne. For en mann var det et tegn på at han ville bli en omreisende mann, mens for en kvinne indikerte det, merkelig nok, illeluktende føtter.

© Shutterstock

Antikkens romere: Urin -

Fargen, lukten og til og med smaken av urin ble brukt som en metode til å forutsi fremtiden. Det var faktisk en praksis som var utbredt i hele den antikke verden.

© Getty Images

Antikkens romere: Brontomanti -

Spådommer som brukte torden og tordenvær som metode, kan oversettes til brontomanti på norsk. De gamle romerne likte godt denne praksisen. Under tordenvær observerte augurene (romerske prester) himmelen. De så etter tegn på lykke (torden på venstre side av himmelen) og tegn på uflaks (torden observert til høyre).

© Getty Images

Antikkens romere: Brontomanti -

Det var også viktig å merke seg hvilken ukedag stormen inntraff. For eksempel betydde torden på en søndag at en prest eller lærd ville dø. Hvis stormen skjedde på en mandag, ville en kvinne dø. Onsdager og torsdager var tegn på at prostituerte og tiggere ville dø.

© Getty Images

Antikkens romere: Brontomanti -

Torden på en fredag ​​var et dårlig varsel for generaler og statsmenn, mens torden på en lørdag vitnet om en forestående trussel som hungersnød eller pest.

© Getty Images

Antikkens romere: Oomanti -

Egg er og var en populær spådomsmetode i mange kulturer, og det som kan oversettes til oomanti på norsk, var unektelig utbredt i det gamle Roma. Metoden gikk ut på å slippe en eggehvite i kokende vann og forutsi fremtiden basert på formene som ble dannet.

© Shutterstock

Antikkens romere: Oomanti -

For eksempel indikerte en perfekt sirkel et bryllup. En uregelmessig form var et tegn på overhengende fare.

© Shutterstock

Antikkens romere: Oomanti -

Egg ble også brukt til å forutsi kjønnet til et barn. Ifølge legenden bar keiserinne Livia Drusilla et kyllingegg mellom brystene sine, og da kyllingen klekket ut, var det en hann. Da hun fødte barnet sitt, var det en sønn.

© Getty Images

Antikkens romere: Katoptromani -

En populær måte å forutsi fremtiden på er ved hjelp av krystaller, på engelsk "scrying", og de gamle romerne brukte ofte speil, som også er kjent som katoptromani. De romerske prestene som drev med katoptromani ble kalt specularii.

© Getty Images

Antikkens romere: Katoptromani -

Ifølge legenden brukte keiser Didius Julianus (bildet) et speil for å spå om utfallet av en kamp. En ung gutt ble brakt til speilet for å "lese" det, og han skal ha sett Severus seier over Julianus. Spådommen var riktig.

Kilde: (History) 

© Getty Images