© Getty Images

COP29 -

På klimakonferansen COP29, som ble avholdt i november 2024 i Baku i Aserbajdsjan, ble beskyttelse av små øystater et av de store diskusjonstemaene.

© Getty Images

Gamle nyheter -

Det er ingen stor hemmelighet at disse landene ofte bærer hovedtyngden når det gjelder skader forårsaket av klimaendringer, og i årevis har eksperter bedt om å gjøre mer for å beskytte disse landene.

© Getty Images

Nye appeller -

Den samoanske lederen av Alliance of Small Island States (Aosis), Toeolesulusulu Cedric Schuster, appellerte til delegatene, som talte på den avsluttende plenumsamlingen av konferansen.

© Getty Images

Transformasjonsendringer -

Han viste til at tiden renner ut for å gjennomføre meningsfulle endringer, og han etterlyste «transformasjonsendringer» i måten klimafinansiering hentes inn og fordeles.

© Getty Images

Gjeldsdebatten -

Det er en kontroversiell debatt, om de landene som har mest ansvar for å forurense jorden, skal betale tilbake på gjelden, ved å gi økonomisk bistand til de landene som sliter med de største skadene av klimaendringene.

© Getty Images

Aktuelle tiltak -

Inntil den debatten er løst, må imidlertid myndighetene i små øystater fortsette å finne måter som kan beskytte mot trusler forårsaket av klimaendringer.

© Getty Images

Den største trusselen -

Den største trusselen som små øystater står overfor, er at de i hovedsak blir slukt av havet. Både et stigende havnivå og flere flomkatastrofer bidrar sterkt til denne trusselen.

© Getty Images

Et eksempel -

Dessverre kan vi allerede se disse effektene. Det er fem holmer rundt Salomonøyene i Sør-Stillehavet som allerede har gått tapt på grunn av stigende havnivåer.

© Getty Images

Bevare landområder -

Et av tiltakene myndighetene i små øystater allerede har foretatt seg, er å utvide landområdene. På et grunnleggende nivå er dette fornuftig, for å bekjempe risikoen for å miste land, bør man skape større landområder.

© Getty Images

Hvordan dette gjøres -

Eksperter omtaler denne teknikken som «landgjenvinning», og den fungerer i utgangspunktet ved å mudre opp sediment fra havbunnen og bruke massene til å utvide kystlinjene.

© Getty Images

På Maldivene -

Et land som har tatt i bruk denne tilnærmingen er Maldivene, en lavtliggende øygruppe ca. 664 km sør for India.

© Getty Images

Eksisterende prosjekt -

Til tross for at det er et land sårbart for klimaendringene, har Maldivene en økende befolkning. I årevis har myndighetene holdt på med omfattende landgjenvinningsprosjekt.

© Getty Images

Statistikk -

I følge en forskningsartikkel har minst 186 av øyene som tilhører øygruppen Maldivene gjenvunnet land.

© Getty Images

Bekymringer -

Landgjenvinning er imidlertid ikke helt problemfritt. En av de viktigste grunnene til bekymring fra forskere, er at landgjenvinning kan være svært skadelig for lokale økosystemer.

© Getty Images

Skader naturlig forsvar -

Naturlige økosystemer ved kysten har egenskaper, som korallrev og mangrover, som er svært viktige for motstandskraften til selve øyene.

© Getty Images

Økende flomfare -

Ved å skade korallrev og mangrover, kan landgjenvinning faktisk tjene til å øke risikoen for flom på små øyer.

© Getty Images

En ond sirkel -

Derfor har FNs klimaorgan, IPCC, faktisk advart om at landgjenvinning kan forårsake en slags ond sirkel på øyer som ønsker å beskytte seg mot stigende havnivåer.

© Getty Images

Forsikringer -

Som svar har representanter fra Maldivene forsikret de berørte om at deres prosjekter også vil fokusere på naturbaserte løsninger som inkluderer restaurering av mangrover og korallrev. De erkjenner også at det fortsatt er kunnskapshull.

© Getty Images

Forsvar mot havet -

Et annet populært, og kanskje mer åpenbart, tiltak utplassert av myndighetene, er å bygge flere, moloer, bølgedempere og strandmurer.

© Getty Images

Strandmur eller bølgebrytere -

Såkalte strandmurer er et tveegget sverd i den forstand at de bidrar til å hindre kysterosjon samt beskytter strandlinjen mot flom.

© Getty Images

Felles forsvar -

Det å sette opp strandmurer er det vanligste forsvaret som forsøk på å beskytte mot klimaskader. Men hvis de ikke er riktig konstruert, kan de kollapse.

© Getty Images

På Seychellene -

Ifølge IPCC skjedde det en kollaps på Seychellene, en øy i Det indiske hav. Det har blitt beskrevet som et sted «fylt med ødelagte strandvegger og moloer.»

© Getty Images

Flere komplikasjoner -

Det er også en risiko for at det å sette opp en strandvegg på ett sted vil øke faren for flom og kysterosjon på et annet sted.

© Getty Images

På Samoa -

Dette er akkurat det som skjedde i en landsby i Samoa, hvor det ble satt opp en strandmur, men den var ikke lang nok til å beskytte alle hus. Resultatet var at noen familier fikk større påvirkning fra store bølger.

© Getty Images

Forskjellig fokus -

Begrensningene til strandmurer er en av grunnene til at visse myndigheter fokuserer på andre beskyttelsestiltak, som restaurering av mangrover og korallrev.

© Getty Images

Bedre overvåkning -

Det er også økt fokus på å forbedre overvåking av været og tidlig varslingssystemer for ekstreme værhendelser, som orkaner og tsunamier.

© Getty Images

Selger borgerskap -

Et siste fremstøt som noen små øystater bruker for å beskytte seg selv, er å selge statsborgerskap for å skaffe midler til klimarelaterte prosjekter.

© Getty Images

På Dominica -

Et land som har tatt i bruk denne tilnærmingen er den karibiske øya Dominica, som har solgt pass siden 1990-tallet, noen ganger til folk som aldri engang har vært på øya.

© Getty Images

Viktig inntektsstrøm -

De siste årene har inntektene fra dette prosjektet økt, og for tiden utgjør det 25-30 % av landets BNP.

© Getty Images

Noen tanker til slutt -

Om statsborgerskapsordninger som dette vil være en pålitelig inntektskilde på sikt gjenstår å se. Foreløpig utgjør de imidlertid en viktig ressurs for enkelte land som ønsker å øke motstandskraften i møte med trusselen fra klimaendringer.

Kilder: (BBC)

© Getty Images