© Getty Images

Hvem var James Reavis? -

James Addison Peralta-Reavis, ble født 10. mai 1843 i Henry County i delstaten Missouri. Faren hans var fra Wales, han immigrerte til Amerika på 1820-tallet, mens moren hadde skotsk og spansk opphav.

© Public Domain

Litterær innflytelse -

Reavis vokste opp i Missouri. Selv om Reavis manglet formell utdannelse, leste moren regelmessig for ham. På grunn av innflytelsen spansk romantikk hadde på livet hans, utviklet Reavis en velformulert skrivestil, som ble en ferdighet som skulle vise seg å være nyttig gjennom hele livet.

© Getty Images

Starten på svindlerkarrieren -

Reavis var bare 18 år gammel da han begynte i sørstatshæren for å kjempe i den amerikanske borgerkrigen. Det var da Reavis tok sitt første skritt inn i den lange karrieren som svindler.

© Getty Images

Forfalskning av en signatur -

Desperat etter å unnslippe sine militære plikter, forfalsket Reavis signaturen til sin militære sjef. Denne nyervervede ferdigheten, gjorde at han kunne utstede permsedler for å unnslippe sine militære plikter, akkurat som han ville.

© Getty Images

Forfalsket pass for kollegaer -

Medsoldatene la naturligvis merke til de hyppige permisjonene til Reavis. Reavis benyttet anledningen til å utnytte talentet sitt videre, han begynte å selge forfalskede permsedler til andre soldater.

© Getty Images

James Reavis blir avslørt -

Da befalet ble mistenksomme på aktivitetene, fant Reavis en unnskyldning for å dra. Han hevdet at han skulle gifte seg. Deretter flyttet han fra Sørstatene og overga seg til unionshæren, der han endte opp med å tjenestegjøre i et artilleriregiment.

© Getty Images

En mester i forfalskning -

Reavis hadde tydeligvis et talent for forfalskninger. Etter erfaringene han hadde opparbeidet i Sørstatene, så reiste han til Brasil, hvor han jobbet med eiendom. Han ble kontaktet når noen trengte trengte visse eiendomsdokumenter for å selge land. Disse dokumentene ble forfalsket av James Reavis.

© Getty Images

Arizona kaller -

I 1871 hjalp Reavis en gruveinvestor som het George Willing, med en stor overdragelse av spanske landområder på ca. 5200 kvadratkilometer i dagens Arizona. De innledet et partnerskap, og tre år senere dro de til Arizona.

© Getty Images

Uærlig spill? -

George Willing dro til Arizona før Reavis. Han la inn et krav i Yavapai County tinghus og ble funnet død dagen etter. Reavis var i California da han hørte nyhetene.

© Getty Images

Offentlig landkommisjon -

Mye land ble avstått til USA under Guadalupe-Hidalgo-traktaten, som avsluttet den meksikansk-amerikanske krigen. Public Lands Commission ble opprettet under vilkårene i traktaten. Traktatens korrupte natur var en mulighet som Reavis ikke kunne motstå.

© Getty Images

Peralta-tildelingen -

Etter å ha betalt bestikkelse, klarte Reavis å kreve landområder han sa han hadde kjøpt fra en Miguel Peralta. Dette landet ble kjøpt sammen med hans avdøde partner, George Willing. Peralta-tildelingen var selvfølgelig et falskt dokument (bildet). Reavis kjøpte deretter Willis sin andel av områdene av enken hans.

© Public Domain

Falskt slektstre -

Reavis fortsatte med å generere et helt falsk slektstre for Peralta. Han gikk så langt som å forfalske dokumenter i de meksikanske arkivene. Dokumentene knyttet Miguel Peralta til en Don Nemecio Silva de Peralta de la Cordoba fra 1700-tallet.

© Public Domain

Peralta-familien -

Historien var som følger: Don Nemecio Silva de Peralta de la Cordoba hadde fått land i Arizona, som en del av Peralta-tildelingen, og han hadde i tillegg får tittelen Baron Peralta de los Colorados av Spanias kong Ferdinand VI i 1748. Slektstreet førte til fremveksten av et fiktivt oldebarn, Miguel Peralta.

© Public Domain

Flere forfalskede dokumenter -

Reavis studerte utfordringen. Han reiste til Spania for å forfalske dokumentene på den beste måten han kunne, ved å bruke spesifikt papir og blekk. Når det gjelder bilder av familien Peralta, kjøpte han gamle portretter av tilfeldige mennesker på et loppemarked i Spania for å få den rette effekten.

© Getty Images

Den siste Peralta -

Reavis mente da at han skulle gifte seg inn i adelen han skapte. Sophia, en 16 år gammel foreldreløs meksikansk jente, var det perfekte målet. Reavis overbeviste jenta om at hun var en etterkommer av Peralta-familien.

© Public Domain

Dona Sophia -

Gjennom en rekke forfalskninger gjorde Reavis Sophia om til Dona Sophia Micaela Maso Reavis y Peralta de la Cordoba, 3. baronesse av Arizona. Reavis giftet seg med henne og ble baron av Arizona.

© Public Domain

Godseier i Arizonas -

I 1883 våknet innbyggerne i Arizona til følgende notis i aviser og offentlige rom: «Det å kommunisere umiddelbart med Mr. Cyril Barratt, advokat og generalagent, som representerer Mr. James Addison Reavis, for registrering av leieforhold og signering av avtaler, eller anser seg selv ansvarlige for rettssaker for overtredelse og utvisning når Peralta-tildelingen er, som det må være, bekreftet av amerikanske myndigheter.»

© Getty Images

Påstanden -

Reavis gjorde krav på rundt 12 millioner dekar, i et område som strekker seg fra nær Sun City, Arizona, til Silver City, New Mexico. Kravet ble tatt på alvor av store bedrifter som Arizonas største gruveselskap, Silver King Mine, som betalte Reavis 25 000 USD, en enorm sum penger på den tiden, for å unngå rettssaker.

© Getty Images

Billigere alternativ -

Målet til James Reavis var ikke å kaste ut folk. Alt han ville å få så mye penger han kunne i husleie og oppsigelseskrav. De rikeste grunneierne forpliktet seg stort sett, da de så på å betale Reavis som et billigere alternativ til rettslige skritt.

© Getty Images

Utpressing -

Jernbanen Southern Pacific Railroad, for eksempel, betalte James Reavis hele 50 000 dollar.

© Getty Images

«Baronen» tjente mye penger -

Det er anslått at Reavis tjente rundt 5,3 millioner dollar i kontanter og gjeldsbrev. I dag vil dette tilsvare rundt 180 millioner dollar!

© Getty Images

Luksuriøs livsstil -

Adelsfamilien» hadde en ganske luksuriøs livsstil. «Baronene» og barna (bildet), reiste ofte til Europa og hadde eiendommer i Arizona, New York City, San Francisco, Washington, D.C. og St. Louis. Reavis hadde også bolig i Madrid i Spania og Chihuahua City i Mexico.

© Public Domain

Etterforskning iverksettes -

I Spania ble Reavis etter hvert mistenkt for svindel. Etterforskere ble satt på saken, fast bestemt på å bevise at baronen og baronessen av Arizona var svindlere.

© Public Domain

Reavis blir avslørt -

En tjenestemann som het Royal Johnson undersøkte grundig påstanden om at Reavis angivelig skulle ha adelig opprinnelse, i 1889 klarte de å bevise at påstandene var falske. Hva gjorde at han ble avslørt? En penn!

© Public Domain

Penn -

Reavis brukte penner med stålspiss for å forfalske noen av dokumentene. Men det viste seg at disse ikke ble brukt før på 1880-tallet. Fjærpenner ville vært vanlig på den tiden.

© Getty Images

Feil -

De forfalskede dokumentene inneholdt også stavefeil og grammatiske feil, noe som var svært usannsynlig ved produksjon av offisielle dokumenter.

© Getty Images

Rettsak -

James Reavis nektet å akseptere at han hadde tapt. Istedenfor saksøkte han amerikanske myndigheter for 11 millioner dollar. Han tapte rettssaken. Retten uttalte at kravet hans både var «helt fiktivt og uredelig».

© Getty Images

Arrestert -

Reavis ble arrestert med en tiltale på 42 punkter. Han ble siktet for bedrageri, forfalskning, fremvisning av falske dokumenter og konspirasjon for å svindle amerikanske myndigheter.

© Getty Images

Han døde i fattigdom -

Den 30. juni 1896 ble Reavis dømt til to års fengsel og ble tvunget til å betale en bot på 5000 dollar. Etter at han slapp ut fra fengsel, så levde han i fattigdom, ble skilt i 1902 og døde i Colorado i 1914.

Kilder: (Historiesamling)

© Public Domain