© NL Beeld

Hvem er sherpaene? -

Sherpa er betegnelsen på en nepalesisk folkegruppe som består av omtrent 150 000 mennesker. De bor i Solu-Khumbu-distriktet, som ligger i og rundt Himalaya.

© Shutterstock

Solo-Khumbu-distriktet -

Solo-Khumbu-distriktet består av to regioner (Solo og Khumbu) langs Sun Kosi-elven.

© Getty Images

Sherpaenes opprinnelse -

Ordet sherpa betyr "folk fra øst," som viser til deres opprinnelse i det østlige Tibet. Sherpaene begynte å migrere på 1400-tallet, og levde som handelsmenn, bønder og gjetere.

© Getty Images

Forskjellen mellom sherpaer og guider -

Begrepet sherpa blir ofte brukt upresist, for det er tydelige forskjeller mellom en sherpa og en ekspedisjonsguide.

© Shutterstock

Sherpaenes arbeid -

Fjellførere blir noen ganger kalt sherpaer selv om de ikke tilhører den etniske gruppen. I det siste har begrepet blitt brukt til å beskrive fjellførere som utfører mye av det tyngste arbeidet for turister på store klatreekspedisjoner. De bærer mesteparten av utstyret, setter opp leir, lager mat og serverer måltider og veileder klatrere gjennom vanskelige ruter (inkludert sikring av klatreruter). De gir til og med førstehjelp når det er nødvendig.

© Shutterstock

Hellige fjell -

Selv om sherpaer i dag har en sterk tilknytning til klatring, hadde de ikke prøvd å skalere fjell før på 1900-tallet av religiøse årsaker.

© Getty Images

De mange navnene til Everest -

© Getty Images

Fjellets guddommelige kraft -

Sherpaene ser på fjellene som et guddommelig, religiøst sted. Troen deres kommer tydelig frem i måten de forholder seg til miljøet på, og hvordan de overfører denne omsorgen til turistene.

© Getty Images

Everest Base Camp -

Mount Everest kan bestiges fra to sider. Nordsiden er i Tibet og sørsiden er i Nepal. Den berømte Everest Base Camp ligger i Nepal. Sherpaen Tenzing Norgay og newzealenderen Edmund Hillary var de første som nådde toppen. De besteg fjellet i 1953 fra den sørlige nepalesiske ruten.

© Getty Images

Sherpaer som veivisere -

Ikke alle besøkende forsøker å bestige Mount Everest, siden det finnes mange andre topper man kan bestige med sherpaenes hjelp.

© Getty Images

Viktige beslutningstakere -

Sherpaer regnes som fjellklatrere i eliteklassen, og med god grunn. De er viktige beslutningstakere som sørger for at turistene ferdes trygt i det tøffe terrenget. De forstår risikoen det innebærer å ferdes i fjellet, som værmønstre og andre ting de har kunnskap om og erfaring med.

© Shutterstock

Fysiologiske endringer -

Etter hvert som dette yrket ble en viktig måte å livnære seg på, har sherpaene opplevd fysiologiske endringer som gjør det lettere for dem å tilpasse seg de forskjellige høydene på veien opp. Sherpaer har bedre lungekapasitet, og i tillegg har de opplevd økt produksjon av et hormon som heter erytropoietin, som stimulerer utviklingen av røde blodceller ved redusert oksygenmetning.

© Shutterstock

Utfordringer og farer -

De er kjent for sin ekspertise, utholdenhet og erfaring, og mesteparten av sherpasamfunnet er avhengige av fjellturisme for å tjene til livets opphold. Likevel står sherpaene overfor mange utfordringer og farer.

© Shutterstock

Lønnsom virksomhet -

Fjellklatring på Mount Everest er en lukrativ forretning. Enhver potensiell klatrer må søke tillatelse for å bestige fjellet, som kan koste så mye som 25 000 amerikanske dollar. Totalt sett kan hele ekspedisjonen koste opptil 100 000 amerikanske dollar per person.

© Getty Images

Lønnsgap -

Til tross for de høye kostnadene for å få tilgang til fjellet, tjener sherpaene bare ca. 5000 amerikanske dollar per klatresesong, mens en gjennomsnittlig vestlig guide kan tjene opptil 50 000 amerikanske dollar.

© Shutterstock

Lønn vs. fortjeneste -

Lønnen er høyere enn Nepals gjennomsnittlige husholdningsinntekt per innbygger (som er ca. 430 amerikanske dollar), men det er en stor forskjell mellom hva private virksomheter og den nepalesiske regjeringen tar og hva sherpaene til slutt sitter igjen med. Og ikke minst er det et ekstremt farlig yrke.

© Shutterstock

Høy dødelighet -

Dødeligheten for sherpaene som klatrer i fjellet, ligger på 1,2 %. Ifølge Outside magazine er dette tallet høyere enn noen annen serviceindustri i verden.

© Shutterstock

Yrkesrisiko -

De er også utsatt for yrkesrisiko som luftveisproblemer og skader, og tilgangen på øyeblikkelig hjelp og helsehjelp i høytliggende områder er mangelfull.

© Shutterstock

Lite utstyr -

Sherpaene bærer turistklatrernes utstyr, men de har tilgang til svært lite av sitt eget og får ikke mye mer utstyr av de private virksomhetene som ansetter dem.

© Shutterstock

Redusert tilgang på oksygen og medisiner -

De yrkesmessige farene som sherpaene står overfor, er betydelige. Sherpaene har redusert tilgang til oksygen på flaske på grunn av at de er kostbare, og de mangler tilgang til deksametason for akutt fjellsyke. Dette øker risikoen å utvikle kroniske luftveisproblemer.

© Shutterstock

Miljørisiko -

Sherpaenes intime kjennskap til terrenget gjør at de er spesielt egnet til å ta tilpasningsdyktige beslutninger slik at klatrerne ferdes trygt, men det er viktig å vektlegge at miljørisikoen alltid, til en viss grad, er uforutsigbar.

© Shutterstock

Forholdene kan være uforutsigbare -

Farer som snø- og jordskred og skiftende værforhold  kan forårsake alvorlige skader og kan være livsfarlige for sherpaene og klatrerne som følger dem.

© Getty Images

Klimaendringer påvirker sikkerheten -

Klimaendringer gjør risikoen enda mer prekær. Endringer i værmønstre og isbreer som smelter, gjør at sherpasamfunnet må tilpasse seg stadig skiftende miljøforhold. Dette påvirker sikkerheten deres.

© Getty Images

Kapasitetsproblemer -

Populariteten og tilgjengeligheten til å bestige Mount Everest har også skapt kapasitetsproblem. I 2019 oppstod det en livsfarlig trafikkork på toppen av fjellet, og flere klatrere ble stående i kulden og vente. Fire av dem omkom, trolig av høydesyke og utmattelse, fordi det var overfylt.

© Getty Images

Tillatelser -

Bildet viser Gwen Morgan idet hun forbereder seg til turen på Mount Everest.

© Getty Images

De fleste klatrerne er fra Kina og USA -

© Getty Images

Begrense klatretillatelsene -

I april 2024 utstedte den nepalesiske høyesterett en mandamus-ordre til den nepalesiske regjeringen om å begrense hvor mange klatretillatelser som skulle godkjennes. Ordren inneholdt også retningslinjer for effektiv og riktig avfallshåndtering, ettersom søppel og forlatt utstyr har blitt et problem på turene.

© Shutterstock

Uklar rettskjennelse -

Rettens kjennelse viser imidlertid ikke til hvor mange tillatelser som bør utstedes. Kapasiteten til fjellene er ikke kjent, og dermed er det uklart hvordan ordren skal tolkes.

© Shutterstock

Kjente sherpaer -

Kilder: (NPR) (Britannica) (BBC) (France 24) (Highland Expeditions) (Ace the Himalaya)

© Getty Images