© Getty Images

Opprinnelse -

Klassifiseringen av orkaner kan spores tilbake til midten av 1900-tallet. I håp om å forstå stormenes destruktive natur, søkte meteorologene måter å skille dem på, basert på intensitet. Dette førte til utviklingen av et strukturert kategoriseringssystem.

© Getty Images

Stormene før i tiden -

Før det ble innført en formell kategorisering, ble stormene identifisert først og fremst etter hvor de oppsto og dato. Det fantes ikke et standardiseringssystem, men tidlige værforskere begynte å registrere trykk, vindhastigheter og skadeomfang.

© Getty Images

Galveston-orkanen i 1900 -

Den store Galveston-orkanen er fortsatt en av de dødeligste naturkatastrofene i USAs historie. Den drepte opptil 12 000 mennesker og forårsaket skader for 1,25 milliarder 2024-dollar. Orkanens ødeleggelser fremhevet behovet for bedre stormvarsler og klassifiseringer.

© Getty Images

Saffir-Simpson-skalaen -

I 1971 utviklet sivilingeniør Herbert Saffir og meteorolog Robert Simpson Saffir-Simpson Hurricane Wind Scale (SSHWS). Denne skalaen kategoriserte orkaner basert på vindhastighet, som ble ansett som det mest målbare aspektet knyttet til skadeomfang.

© Getty Images

Vindhastighet -

Vindhastighet ble valgt som den primære inngangsverdien for orkanklassifisering, fordi den direkte korrelerer med potensiell ødeleggelse. Det er lettere å måle vindhastigheten konsekvent på tvers av regioner, noe som gir et universelt språk for å beskrive intensiteten på en storm.

© Getty Images

Måling -

Både vindhastighet og vindtrykk måles med en vindmåler. Den ble først utviklet på 1400-tallet og har siden blitt brukt av meteorologer over hele verden.

© Getty Images

Orkan, en definisjon -

For at en tropisk syklon skal klassifiseres som en orkan, må den ha ett minutts gjennomsnittlig maksimal vedvarende vind på minst 33 m/s minst 10 meter over bakken.

© Getty Images

Tropisk lavtrykk -

Før en tropisk syklon regnes som en orkan, starter den som et tropisk lavtrykk, den svakeste formen av en syklon med vedvarende vindhastigheter på opptil 17 m/s. Selv om det ikke er så alvorlig som orkaner, kan tropiske lavtrykk fortsatt forårsake flom og skade, spesielt når de stopper opp over land.

© Getty Images

Tropisk storm -

Når et tropisk lavtrykk når vedvarende vindhastigheter på 20 m/s, er den klassifisert som en tropisk storm. Disse stormene er mindre ødeleggende enn orkaner, men kan fortsatt produsere betydelig nedbør og kraftig vind. Så hvordan kategoriserer Saffir–Simpson-skalaen faktiske orkaner?

© Getty Images

Kategorier -

Saffir-Simpson-skalaen er delt inn i fem kategorier basert på vindhastigheter. Kategoriene 1 til 5 øker i intensitet og potensielt skadeomfang. Denne strukturerte skalaen hjelper meteorologene med å kommunisere alvorlighetsgraden av kommende stormer til publikum.

© Getty Images

Kategori 1 -

Kategori 1-orkaner har vedvarende vindhastigheter på 33 - 42 m/s. Disse stormene regnes som de minst alvorlige når det gjelder vindskader, men kan fortsatt forårsake strømbrudd, mindre flom og erosjon langs kysten.

© Shutterstock

Kategori 2 -

Orkaner klassifisert som kategori 2, har vindhastigheter fra 43 - 49 m/s. Disse stormene kan forårsake mer omfattende skader, spesielt på tak, trær, bobiler og dårlig konstruerte bygninger.

© Shutterstock

Kategori 3 -

Kategori 3-orkaner, også kjent som store orkaner, har vindhastigheter på 50 - 58 m/s. Disse stormene kan forårsake betydelige strukturelle skader på boliger og bygninger, føre til omfattende strømbrudd og til og med ha styrken til å rive opp trær.

© Shutterstock

Kategori 4 -

Med vindhastigheter mellom 59 - 70 m/s, er kategori 4-orkaner i stand til å forårsake katastrofale skader. Hele lokalsamfunn kan jevnes med jorden, med omfattende ødeleggelser på infrastruktur, hjem og miljø.

© Shutterstock

Kategori 5 -

Kategori 5 er det alvorligste nivået på Saffir-Simpson-skalaen, med vindhastigheter på 70 m/s eller høyere. Disse stormene kan forårsake total ødeleggelse, omfattende flom og enorme tap av liv hvis man ikke er godt forberedt. Så godt som alle trær i orkanens nærhet blir rykket opp, mens stål- og betongkonstruksjoner også får skade.

© Shutterstock

Dødeligste orkan -

Når det gjelder vedvarende vindhastighet, var orkanen Patricia den kraftigste tropiske syklonen i hele historien. Kategori 5-orkanen gikk inn over land i Mexico i 2015 og med vindhastigheter på opptil 96 m/s. Det var heldigvis ikke flere enn 13 som omkom i katastrofen.

© Getty Images

Stormflo -

Mens Saffir-Simpson-skalaen først og fremst fokuserer på vindhastighet, er stormflo (som er økningen i sjøvannstanden under en storm), fortsatt en av de mest dødelige aspektene ved orkaner.

© Getty Images

Beaufort-skalaen -

Før Saffir-Simpson-skalaen, ble Beaufort vindskala e ofte brukt for å beskrive vindhastigheter (brukes fortsatt i Norge og på skip). Den ble opprettet på 1800-tallet, og ble opprinnelig designet for bruk om bord i skip, men hjalp senere meteorologer med å vurdere stormintensiteten basert på vindstyrker.

© Getty Images

Satellitter -

Etter hvert som det ble skutt opp værsatellitter på 1960-tallet, revolusjonerte disse orkanovervåkingen. Satellitter gir bilder og data om hvordan lavtrykkene utvikler seg og hvilken bane de tar, dette gir meteorologer mer presis informasjon for å kategorisere stormer.

© Getty Images

Category 6 -

Gjennom årene har mange forskere kritisert Saffir-Simpson-skalaen under påstanden om at den forenkler orkaner for mye. Ikke bare har meteorologer tatt til orde for en skala som tar hensyn til faktorer som stormflo, nedbør og befolkningstetthet, men de har også foreslått å legge til en kategori 6 for orkaner med større vindhastighet over 80 m/s.

© Getty Images

Tornadoer -

For tornadoer, som oppstår over land, brukes Fujita-skalaen til å måle intensitet over seks kategorier av bygningsskader, F0 til F5. I USA i 2007, ble bruken av denne skalaen avsluttet til fordel for den mer nøyaktige skalaen som kalles Enhanced Fujita.

© Shutterstock

Lokasjoner -

Orkanskalaen Saffir-Simpson, brukes bare til å kategorisere stormer som utvikles i Atlanterhavet og det nordlige Stillehavet øst for den internasjonale datolinjen. På grunn av dette er det bare de amerikanske kontinentene som bruker skalaen, mens andre steder bruker andre klassifiseringer.

© Shutterstock

Vestlige Stillehavet -

Tropiske sykloner som dannes på den nordlige halvkule mellom 180. meridian og Thailand overvåkes av det japanske meteorologibyrået. Sykloner klassifiseres enten som tropiske stormer eller mer ekstreme tyfoner, med hver klassifisering delt inn i tre kategorier med økende intensitet.

© Shutterstock

Den nordlige delen av det Indiske hav -

Tropiske sykloner nord i det Indiske hav, overvåkes av Indias meteorologiske institutt i New Delhi. Avdelingens skala bruker syv forskjellige klassifiseringer for stormer, og sykloner som har sin opprinnelse i Arabiahavet får suffikset «A», mens de fra Bengalbukta får suffikset «B.»

© Shutterstock

Sørvest i det indiske hav -

På den sørlige halvkule overvåkes sykloner øst for Afrika av La Réunion tropiske syklonsenter, som overvåkes av den franske meteorologiske administrasjonen Météo-France. Syvskalasystemet de benytter, brukes i forskjellige franske territorier, inkludert Ny-Caledonia og Fransk Polynesia.

© Shutterstock

Australia og Fiji -

Tropiske sykloner som dannes på den sørlige halvkule av Stillehavet, overvåkes av flere sentre i Australia, Fiji, New Zealand og Indonesia. Australias Bureau of Meteorology, bruker en fempunkts skala som måler sykloner i henhold til 10-minutters vedvarende vindhastigheter i stedet for ett minutt.

© Shutterstock

Formasjon -

Orkaner dannes over varmt sjøvann, vanligvis over 26,5 °C. Prosessen starter når fuktig luft stiger opp, noe som skaper lavtrykk ved overflaten. Etter hvert som mer varm luft stiger, avkjøles og kondenseres luften, og danner skyer og frigjør latent varme, som driver stormen.

© Shutterstock

Coriolis-effekten -

Coriolis-effekten (forårsaket av jordrotasjonen), hjelper orkaner å dannes ved å få stormen til å spinne. På den nordlige halvkule roterer orkaner mot klokken, mens de på den sørlige halvkule roterer de med klokken. På begge halvkuler beveger orkaner seg fra øst til vest.

© Shutterstock

Å svekke en orkan -

Når orkaner beveger seg over kjøligere vann eller land, mister de sin primære energikilde: varmt vann. Økt vindskjæring eller tørr luft kan også forstyrre stormen, og føre til at den svekkes og til slutt forsvinner.

Kilder: (National Weather Service) (National Oceanic and Atmospheric Administration) (National Hurricane Center) (Britannica)

© Getty Images