© Getty Images

Hva var det assyriske riket? -

Assyria var regionen som lå i oldtidens Mesopotamia, mellom elvene Tigris og Eufrat, i dagens Irak, gjennom Lilleasia, det moderne Tyrkia og nedover Nilen i Egypt.

© NL Beeld

Hvem var assyrerne? -

Assyrerne utgjorde en av de eldste sivilisasjonene i vår verden, fra det 2. årtusen fvt til rundt 612 fvt.

© Getty Images

Grunnleggelsen av Assur -

I 1900 fvt., ble Assur, også kjent som Asjsjur, grunnlagt som hovedstaden i Assyria.

© Getty Images

Assyrerne -

Assyrere brukte to språk gjennom historien, gammel-assyrisk (akkadisk) og moderne assyrisk (syrisk).

© Getty Images

Det akkadiske språket -

Det akkadiske språket ble skrevet med kileskrift på leirtavler. De brukte skriften til å registrere historie, lover og religiøse tro. Historikere og lingvister er generelt enige om at sumerisk, akkadisk og egyptisk, er de eldste språkene i verden med en klar skriftlig oversikt.

© Getty Images

En regional stormakt -

Assyriariket etablerte seg som en stor regional makt i Mesopotamia i det 2. årtusen fvt.

© Getty Images

Veksten av det assyriske riket -

Ved det 1. årtusen fvt., hadde Assyria vokst i størrelse og vekst og ble, under en rekke mektige og innflytelsesrike herskere, et av verdens tidligste imperier.

© NL Beeld

Assyrerne og religionen -

Assyrerne var polyteistiske, noe som betyr at de tilbad mange guder. De trodde at gudene deres kontrollerte alle aspekter av livet.

© Getty Images

Assyrisk arkitektur -

Følgelig bygde de mange store palasser og templer til gudenes ære, hver overdådig dekorert med intrikate utskjæringer og skulpturer.

© NL Beeld

Arkitektonisk stil -

Assyrerne brukte ubrent murstein som det primære byggematerialet, men palassfasader var ofte dekket av hvit gips som skinte i sollyset.

© NL Beeld

Assyrisk landbruk -

Som en landmakt, stolte Assyria på jordbruksproduksjon for å gi mat til folket. De utviklet vanningssystemer som bidro til å dyrke større avlinger i det tørre landskapet. Teknikkene som brukes til å bygge systemer med demninger og kanaler rundt omkring i Mesopotamia, benyttes fortsatt i dag.

© Getty Images

Et militærpreget samfunn -

Bortsett fra at de var dyktige jordbrukere, kan assyrere best beskrives som militaristiske. Samfunnet var konsekvent basert på krigføring, erobring og regional dominans.

© Getty Images

En velig effektiv krigsmaskin -

Mens de hadde gode administrative ferdigheter, og kunne av og til kunne være diplomatiske, utvidet ikke assyrerne imperiet gjennom høflighet og god takt og tone. Istedenfor var det ferdigheter innen krigføring som gjorde den assyriske krigsmaskinen til den mest effektive militærstyrken i oldtiden.

© Getty Images

Kampklar og hensynsløs -

Det teknologiske fremskrittet de hadde innen krigføring, fikk det assyrerne til å virke uovervinnelige. Hemmeligheten bak suksessen var en profesjonelt trent stående hær, våpen laget av jern, avanserte ingeniørferdigheter, effektiv taktikk og, viktigst av alt, de var fullstendig hensynsløse i kamp.

© Getty Images

Assyrisk militarisme -

Røttene til assyrisk militarisme, ligger i en kombinasjon av tre nøkkelfaktorer. For det første, fordi Assyria ikke hadde noen naturlige grenser, elver eller fjell som kunne fungere som beskyttelse for grensene, måtte de være slagkraftige nok til å kunne forutse alle invasjonsforsøk. For det andre hadde assyrerne stor tiltro til guden Assur, og trodde at han hadde gitt dem oppdraget å forene den kjente verden under hans styre. og for det tredje var assyrerne ganske enkelt taktiske genier.

© Getty Images

Den assyriske hæren -

Den assyriske hæren var sammensatt av omtrent 200 000 mann. Foruten det utmerkede kavaleriet, omfattet det også tungt og lett infanteri, storm- og angrepstropper.

© NL Beeld

Mestre i beleiring -

Assyrerne var herrer over beleiring av andre byer. De var de første i verden som brukte rambukker og (bildet) og angrepstårn.

© Getty Images

Assyrisk kavalri -

Noe annet de var først ute med, var bruken av angrepsstyrker i kamp. Den assyriske hæren deployerte mange kalvarieskvadroner under et angrep, vogner som bar krigere i lærrustning trukket av hester som også var beskyttet mot piler og andre våpen.

© NL Beeld

Dyktige ryttere -

Assyriske bueskyttere ble opplært til å spenne buen og skyte mens de satt til hest, en manøver som krevde gode rideferdigheter og nøyaktighet.

© NL Beeld

Makten som assyriske konger nyter godt av -

Rundt 900 fvt ble det assyriske riket regjert av en rekke mektige og høyt respekterte konger, monarker som inkluderte Tiglat-Pileser III, Sargon II, Sanherib og Esarhaddon. Disse herskerne forente det meste av Midtøsten, fra Egypt til Persiabukta, under assyrisk styre.

© Getty Images

Den siste assyriske kongen -

Den siste store assyriske herskeren var kong Ashurbanipal, fra 669 fvt til hans død i 631. Hans 38 år lange styre, var blant de lengste av noen assyrisk monark. Ashurbanipals regjeringstid, markerte siste gang assyriske hærstyrker førte krig i hele den vestlige delen av østen, og begynnelsen på slutten av assyrisk herredømme over regionen.

© Getty Images

Det assyriske imperiets fall -

Det assyriske riket beholdt makten i hundrevis av år. Men på 600-tallet fvt, ble imperiet for stort til å holde på grensene. Staten bukket under til slutt i 612–609 fvt.

© Getty Images

Arv -

Til tross for at imperiet forsvant, levde arven videre i krigføringstaktikkene og teknologiene som ble tatt i bruk av senere sivilisasjoner. For oss er imidlertid den mest åpenbare arven, de enestående samlingene av assyrisk kunst som finnes på museer over hele verden, nøye bevart for fremtidige generasjoner.

© Getty Images

Underverk fra oldtiden -

En gigantisk assyrisk beskyttelsesgud, en ugallu eller stor løve, sammen med en husgud, begge datert tilbake til 700-692 fvt fra oldtidsbyen Nineve. Kunstverkene står i dag på British Museum i London.

© Shutterstock

Løvejakt av Ashurbanipal -

Enda et kunstverk som finnes på British Museum, er relieffene som viser Løvejakten i Ashurbanipal. Opprinnelig fra Nineve-palasset, har dette ekstraordinære verket blitt beskrevet som «de suverene mesterverkene i assyrisk kunst.»

© Shutterstock

Ekstraordinært og vakkert -

Disse assyriske relieffene, som viser to bevingede figurer datert tilbake til mellom 883-859 fvt, kommer fra palasset til Ashurnasirpal II i Nimrud. De er utstilt på Metropolitan Museum of Art i New York.

© Getty Images

Kulturelt hærverk -

Dessverre ble mye uvurderlig assyrisk kunst bevisst ødelagt eller vandalisert av Den islamske staten (IS), da irakiske styrker gjenerobret territorium holdt av jihadistgruppen under den syriske borgerkrigen. På dette bildet inspiserer irakiske soldater skadene som IS forårsaket på det arkeologiske området Nimrud.

© Getty Images

Patruljerer fortiden -

Det arkeologiske området Assur, den gamle assyriske hovedstaden og et UNESCOs verdensarvsted, ble truet av konflikten som brøt ut etter den USA-ledede invasjonen av Irak i 2003. På bildet er amerikanske soldater på vakt ved ruinene.

© Public Domain

Gjenåpnet for fremtidige generasjoner -

© Getty Images