© Getty Images 

Opprinnelse -

Vestgoterne, eller goterne, var et germansk nomadefolk som slo seg ned vest for Svartehavet en gang på 300-tallet evt.

© NL Beeld

Slaget ved Abritus -

I 250 evt. raidet goterne, under kong Cniva, romersk territorium. Året etter, i 251, ble den romerske hæren grundig beseiret i slaget ved Abritus, hvor de romerske keiserne Decius og sønnen Herennius Etruscus ble drept begge to. På bildet er slagsarkofagen Ludovisi, som viser et voldsomt sammenstøt mellom romere og gotere.

© Getty Images

Forholdet til romerne -

Suksess på slagmarken mot romerne inspirerte ytterligere inngrep i imperiet. Så i 376 overtalte den gotiske høvdingen Fritigern den østromerske keiseren Valens, til å la et samfunn av vestgotere bosette seg på den sørlige bredden av Donau.

© Getty Images

Den gotiske krig (376–382) -

Romerne behandlet imidlertid goterne med forakt. Og da hungersnød brøt ut i Roma, var lederne motvillige til å forsyne dem med mat og landet de hadde blitt lovet. Det hele resulterte i et opprør som førte til den gotiske krigen.

© Getty Images

Slaget ved Adrianopel -

Det avgjørende slaget i krigen, var slaget ved Adrianopel, som fant sted 9. august i år 378. Anført av Fritgern, hevdet goterne en overveldende seier, og livet til keiser Valens.

© Getty Images

Det vestromerske rikets fall -

Historikere anser slaget ved Adrianopel som starten på hendelsene som førte slutten på det vestromerske riket på 500-tallet. På bildet er Romerriket i 117 evt., i sitt største omfang.

© Shutterstock

Alaric I -

Goterne fortsatte fremrykningen vestover. I 395 ble de gamle greske byene Argos og Eleusis ødelagt. Samme år kronet goterne sin første konge - Alarik I.

© NL Beeld

Fremrykningen går vestover -

Året etter, i 396, ble Sparta nedkjempet, det samme skjedde med Korint. Men den største byttet var ennå ikke i havn, selveste Roma.

© Public Domain

Første beleiring av Roma -

I 408 beleiret goterne Roma. Hungersnød var fortsatt utbredt og Alarik brukte sult som et våpen. Han forlangte enorme summer i løsepenger, som bytte mot å levere mat til byens sultne innbyggere.

© Getty Images

Plyndringen av Roma -

To år senere, etter mislykkede forhandlinger med keiser Honorius, siktet goterne igjen seg inn på Roma. Den 24. august 410, startet Alarik og hærstyrkene hans plyndringen av Roma, et angrep som varte i tre dager. Det var første gang byen ble angrepet eller beseiret og plyndret på nesten 800 år.

© NL Beeld

Fra senantikken til middelalderen -

Selv om setet for romersk styre allerede var overført til Ravenna, signaliserte plyndringen av Roma et stort vendepunkt i det vestromerske imperiets fall. I større omfang, markerte plyndringen den langsomme overgangen fra senantikken til middelalderen.

© Getty Images

En urolig allianse -

Etter triumfen i Roma, ekspanderte vestgoterne lenger vest, men uten kong Alarik, han døde i 411. Han ble etterfulgt av sin kones bror, Athaulf. Goterne hadde nå sikret seg en urolig allianse med romerne og hadde i 418 slått seg ned i Aquitaine, sørvest i Frankrike. Det vestgotiske riket ekspanderte.

© Public Domain

Athaulf og Sigeric -

Kong Athaulfs regjeringstid ble kortvarig. Han ble drept i 415. Etterfølgeren regjerte enda kortere. Kong Sigerik tilbrakte bare syv dager på tronen før han også ble offer for et attentat. Det var den neste kongen, Wallia, som hadde sikret seg en avtale med keiser Honorius om å la vestgoterne etablere en base i Frankrike.

© Getty Images

Slaget ved de katalanske slettene -

Wallia regjerte fra 415 til 418. Etterfølgeren var Theodorik I. Theodorik er kjent for å stoppe huneren Attila i slaget ved de katalanske slettene i 451, hvor en kombinert hær av romere og vestgotere stanset barbarene. Theodorik ble imidlertid drept på slagmarken.

© Getty Images

Theodoric II og ekspansjon til Spania -

I 412, iverksatte Theodorik II den vestgotiske ekspansjonen til Hispania, det romerske navnet på den iberiske halvøy og tilhørende provinser. Maktspillet i det vestgotiske riket var slik at det ikke kom som noen overraskelse, at Theodorik II ble drept av sin yngre bror Eurik i 466.

© Getty Images

Kong Eurik -

Eurik regjerte som vestgoternes konge fra 466 til sin død i 484. Under regjeringstiden forenet han de forskjellige kranglende fraksjonene blant vestgoterne, og inngikk en fredsavtale med den romerske keiseren Julius Nepos (innen 476 hadde det vestromerske riket effektivt sluttet å eksistere). Euric utvidet vastgotisk makt i Hispania, og regjerte over nesten hele den iberiske halvøy.

© Public Domain

Territoriet til vestgoterne -

I år 500 kontrollerte det vestgotiske riket, sentrert i Toulouse, Aquitania, den romerske provinsen Gallia Narbonensis i Sør-Frankrike, og det meste av Hispania. Kartet viser den største utstrekningen av det vestgotiske riket.

© Public Domain

Slaget ved Vouillé -

Goterne følte seg uovervinnelige. Så skjedde det utenkelige. Våren 507 ble de nedkjempet av frankerne  i slaget ved Vouillé, en annen germansk stamme. Kommandert av Klodvik, representerte frankerens seier og drapet på kong Alarik II, som hadde etterfulgt sin far Eurik, de første sprekkene i vestgoternes rike, som de hadde kjempet så hardt for.

© Public Domain

Clovis, kongen over frankerne -

I kjølvannet av slaget ved Vouillé, forvandlet et tidligere delt Gallia til det forente kongeriket Francia under Klodvik, for å undergrave vestgoternes styre i regionen.

© Getty Images

Justinian I og den bysantinske utfordringen -

Vestgotisk styre i Europa ble ytterligere utfordret da Justinian I, bysantinsk keiser fra 527 til 565, startet en krig i 535 med mål om å gjenerobre Italia fra goterne.

© Getty Images

Kong Theudis -

Fra 511 til 526, ble vestgoterne styrt av Theoderik den store. Hans etterfølger, Amalarik, regjerte i fem år før han ble drept. Neste i rekken var kong Theudis (bildet), som hadde tronen i 17 år, frem til 548.

© Getty Images

Visigotisk Hispania -

Sentrum av vestgotisk styre skiftet igjen, først til Barcelona, ​​deretter innlandet og sørover til Toledo. I 571 erobret goterne Córdoba.

© Public Domain

Italias fall -

Men hele tiden hadde Justinian I ført krig mot vestgoterne, og i 562 erobret han endelig Italia. De  bysantinske styrkene ble oppfattet som en alvorlig trussel.

© Getty Images

Det bysantinske riket -

I 565, under Justinian I, ble det bysantinske riket utvidet, sentrert om Konstantinopel, til sitt største geografiske område, land som inkluderte den sørlige iberiske halvøy.

© Getty Images

Kong Liuvigild -

Kong Liuvigild (bildet) og senere kong Suintila, klarte å gjenvinne en del av de sørlige regionene i Hispania som var tapt for bysantinerne. Imperialistiske romerske hærstyrker utnyttet i mellomtiden vestgotiske rivaliseringer og etablerte en ny regjering i Córdoba.

© Public Domain

Slaget ved Guadalete -

Ironisk nok var det ikke det bysantinske riket som nedkjempet vestgoterne, men en invasjon av muslimske styrker. I 711, i slaget ved Guadalete ble Roderik, den vestgotiske kongen av Hispania drept mens hæren hans forsøkte å stå imot et berberangrep ledet av Tariq ibn Ziyad.

© Getty Images

Tariq ibn Ziyad -

Tariq ibn Ziyad, en Umayyad-kommandant, er kreditert for å ha startet den muslimske erobringen av det vestgotiske Hispania, da det meste av den iberiske halvøy kom under islamsk styre på begynnelsen av 800-tallet.

© Getty Images

Slutten på det vestgotiske riket -

© Shutterstock