© Shutterstock

Hva er gastritt? -

Gastritt er en betennelse i magesekkens slimhinne. Når immunsystemet oppdager en trussel mot denne slimhinnen, blir det utløst en inflammatorisk respons.

© Shutterstock

Forskjellige typer gastritt: Akutt gastritt -

Det finnes forskjellige typer gastritt. Akutt gastritt oppstår plutselig og varigheten er midlertidig.

© Shutterstock

Forskjellige typer gastritt: Kronisk gastritt -

Ved kronisk gastritt er tilstanden til stede over en lengre periode. Symptomene kjennes kanskje ikke hele tiden, og kan ofte forbindes med andre kroniske tilstander.

© Shutterstock

Forskjellige typer gastritt: Erosiv gastritt -

I tillegg til varigheten til gastritt, kan denne tilstanden også være erosiv eller ikke-erosiv. Ved erosiv gastritt blir magesekkens slimhinne skadet og kan utvikle sår.

© Shutterstock

Forskjellige typer gastritt: Ikke-erosiv -

Ved ikke-erosiv gastritt er ikke magesekkens slimhinne skadet som sådan, men den kan bli rød og irritert. Ved atrofisk gastritt blir slimhinnen i magesekken tynnere som følge av betennelsen.

© Shutterstock

Andre typer gastritt -

Tilstanden blir vanligvis oppkalt etter den underliggende årsaken, for eksempel alkoholisk gastritt, autoimmun gastritt, medikamentindusert gastritt, smittsom gastritt, nervøs gastritt og gastroenteritt.

© Shutterstock

Tegn og symptomer -

Betennelsen kan være symptomfri i begynnelsen, for så å utvikle seg etter hvert som tilstanden forverres. Ved akutt gastritt merkes symptomene svært raskt. De vanligste symptomene er magesmerter, oppblåsthet, fordøyelsesbesvær, redusert matlyst, hikke, kvalme og oppkast.

© Shutterstock

Årsaker -

Gastritt kan være forårsaket av flere ting, for eksempel infeksjoner, kjemikalier, sykdommer og livsstilsvalg. La oss ta en titt på de vanligste årsakene.

© Shutterstock

Årsaker -

Alkohol- og tobakksforbruk, samt overforbruk av medikamentgruppen NSAID (som har smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekter), for eksempel aspirin og ibuprofen, er blant hovedårsakene til gastritt.

© Shutterstock

Årsaker -

Bakterie- og virusinfeksjoner (for eksempel mageinfluensa eller Helicobacter pylori-bakterier) er blant hovedårsakene til akutt gastritt.

© Shutterstock

Årsaker -

Autoimmune sykdommer kan også utløse gastritt. Betennelsestilstander som cøliaki, Crohns sykdom og sarkoidose kan være årsaker til gastritt.

© Shutterstock

Årsaker -

Andre mulige årsaker til gastritt er kjemoterapi og strålebehandling, gallerefluks og psykisk stress.

© Shutterstock

Diagnose: Blodprøver -

Legen vil gå gjennom sykehistorien til pasienten og gjennomføre en fysisk undersøkelse. I tillegg kan legen bestille en rekke tester, for eksempel blodprøver, for å screene for anemi og infeksjoner.

© Shutterstock

Diagnose: Bildediagnostiske tester -

For å diagnostisere gastritt blir det vanligvis tatt røntgenbilder av den øvre magetarmkanalen, slik at sår og skader på magen kan oppdages.

© Shutterstock

Diagnose: Endoskopi -

En øvre gastrointestinal endoskopi er noen ganger nødvendig for å diagnostisere gastritt. I noen tilfeller blir det utført en biopsi av magesekkens slimhinne på samme tid.

© Shutterstock

Diagnose: Test for H. pylori -

En test for H. pylori-bakterien kan også utføres. Noen ganger blir det utført en pustetest, som innebærer å svelge urea og deretter puste inn i en pose. Høye nivåer av karbondioksid kan indikere tilstedeværelse av en bakteriell infeksjon.

© Shutterstock

Behandling -

Behandlingen av gastritt vil avhenge av årsaken. Dersom gastritt er utløst av NSAID, vil legen finne alternative legemidler. Hvis årsaken er alkohol, anbefales reduksjon eller abstinens (under medisinsk tilsyn).

© Shutterstock

Behandling: Syrenøytraliserende legemidler -

Det finnes noen behandlinger som er nyttige for å håndtere tilstanden. En av dem er bruk av syrenøytraliserende midler. Disse kan kjøpes reseptfritt på apoteket, og hjelper med å nøytralisere overflødig magesyre.

© Shutterstock

Behandling: H2-blokkere og protonpumpehemmere -

H2-blokkere (H2-reseptorantagonister) bidrar til å redusere syremengden i magen, og kan være nyttige for å lindre en betent slimhinne i magesekken. Protonpumpehemmere, som har en lignende effekt, brukes også til å behandle gastritt.  

© Shutterstock

Behandling: Medikamenter ved urolig mage -

Medikamenter mot magesår er spesielt nyttige hvis magesekkens slimhinne er skadet. Disse beskytter magen mot syre og enzymer, slik at skaden kan leges.

© Shutterstock

Andre behandlinger -

Ved en bakteriell infeksjon (H. pylori) foreskrives antibiotika. Leger kan også anbefale medisin mot kvalme dersom pasienten lider av det.

© Shutterstock

Mulige komplikasjoner: Magesår -

En rekke komplikasjoner kan oppstå ved gastritt, og en av disse er magesår. Disse sårene kan blø og forårsake magesmerter.

© Shutterstock

Mulige komplikasjoner: Hull på magesekken -

Et avansert magesår kan perforere mageveggen og kan føre til peritonitt, eller bukhinnebetennelse. Dette er en betennelse i et bukhuleorgan som brer seg til bukhinnen.

© Shutterstock

Mulige komplikasjoner: Tarmobstruksjon -

Langvarig betennelse kan føre til dannelse av arrvev fra magesårene. Dette kan etter hvert blokkere åpningen mellom magen og tarmen, og forårsake smerte, kvalme og til og med oppkast.

© Shutterstock

Mulige komplikasjoner: Anemi -

Blødende magesår, H. pylori-infeksjon og autoimmun gastritt kan forstyrre absorpsjonen av vitamin B12. Dette kan føre til pernisiøs anemi.

© Shutterstock

Mulige komplikasjoner: Atrofisk gastritt -

Atrofisk gastritt oppstår når magesekkens slimhinne slites ned og blir tynn. Dette kan føre til dårlig opptak av næringsstoffer.

© Shutterstock

Mulige komplikasjoner: Atrofisk gastritt -

Atrofisk gastritt kan også føre til hypohydri eller aklorhydri, som betyr at magen ikke klarer å lage nok av bestemte magesyrer. Dette fører også til dårlig absorpsjon av næringsstoffer. Denne typen gastritt kan gi magekreft.

© Shutterstock

Forebygging -

Den eneste måten å forhindre gastritt på er å sørge for å ha god hygiene, slik at man unngår infeksjoner. Det er også viktig å begrense inntaket av alkohol og matvarer som kan irritere magesekkens slimhinne.

© Shutterstock

Forebygging -

Hvis man prøver å håndtere stress bedre, unngår røyking og minimerer bruken av betennelsesdempende medisiner (NSAID), kan det hjelpe med å forhindre gastritt.

Kilder: (Cleveland Clinic) (WebMD) (Mayo Clinic)

© Shutterstock