© Shutterstock

Raseri etter pandemien -

Ifølge 10 års data som ble samlet inn av Gallup World Poll og analysert av BBC (British Broadcasting Corporation), var kvinner sintere enn menn i 2021.

© Getty Images

Raseri etter pandemien -

Dette skillet mellom kjønnene økte i løpet av pandemiårene. Kvinner scoret seks poeng høyere enn menn på slutten av 10-årsperioden.

© Shutterstock

Kulturelt betinget -

Å gi uttrykk for sinne er kulturelt betinget, og roping og skriking blir sett på som uakseptabelt når det gjelder jenter. Gråt tolereres for det meste.

© Shutterstock

Kulturelt betinget -

Historisk sett har gråting vært mer assosiert med å være "feminin", mens roping og skriking tradisjonelt har blitt sett på som mer "maskuline" uttrykk for følelser.

© Shutterstock

Aksepterte følelser og kjønnsroller -

Dette er noe vi tar med oss videre inn i voksenlivet i den patriarkalske samfunnsmodellen: I likhet med at menn ikke har lov til å uttrykke sårbarhet eller tristhet i det offentlige, forventes kvinner å være snille og føyelige.

© Shutterstock

Endrede holdninger -

Etter hvert som samtaler rundt kjønnsstereotypier og roller blir mer åpne, blir vi som samfunn mer bevisste på hvordan ubevisste kulturelle betingelser har påvirket begge kjønn.

© Shutterstock

Raseriets tidsalder -

I løpet av de siste årene har alle de negative nyhetene om urettferdighet som skjer rundt om i verden vært tunge å bære for mange mennesker. Og på sosiale medier finnes det alltid noe å være sint over.

© Shutterstock

Raseriets tidsalder -

Dette sinnet kommer til uttrykk offentlig og er en refleksjon av vår politiske og sosiale tidsalder, mens det undertrykte raseriet derimot er mer fordekt.

© Shutterstock

Undertrykt sinne -

Dette er den typen sinne som putrer under overflaten og vokser seg stadig større, uten at det får noe utløp.

© iStock

Undertrykt sinne -

Denne typen kokende raseri undertrykkes til det koker over, og dette går vanligvis utover de som står oss nærmest: familie, venner eller en partner.

© Shutterstock

Små hendelser som provoserer sinne -

Utallige små opplevelser i livene våre undergraver selvtilliten vår. De får oss til å føle at vi ikke blir verdsatt, eller at de ikke har noen løsning.

© Shutterstock

Et psykologisk perspektiv -

Psykoterapeut Sarah Cox har utgitt en bok om dette emnet, "Women Are Angry: Why Your Rage is Hiding and How to Let it Out".

© Shutterstock

Et psykologisk perspektiv -

Boken ser nærmere på fenomenet undertrykt kvinnelig raseri, og hvordan det kan dukke opp med kraftige og ødeleggende konsekvenser.

© Shutterstock

Slik viser det seg -

Hun beskriver hvordan hun har observert disse følelsene, som i utgangspunktet manifesterte seg hos pasientene hennes i form av andre symptomer som IBS, migrene, depresjon og angst.

© Shutterstock

Slik viser det seg -

Når hun først får pasienter til å dykke dypere ned i følelsene sine enn bare overflatesymptomene, er det mange undertrykte følelser som trenger seg på og vil ut.

© Shutterstock

Ubevisst -

Undertrykt sinne blir fornektet, unngått eller undertrykt i en psykologisk prosess som stort sett er ubevisst.

© Shutterstock

Ubevisst -

Sinne er en sekundær følelse som vanligvis er en reaksjon på situasjoner som er stressende, opprørende eller urettferdige. Undertrykt sinne unngås på en utilsiktet måte.

© Shutterstock

Årsakene til undertrykt sinne -

Barndomstraumer kan få noen til å internalisere sinnet som de følte da de var maktesløse. Hvis det ikke var trygt å snakke om følelser i oppveksten, er det en naturlig konsekvens.

© Shutterstock

Årsakene til undertrykt sinne -

Men det finnes andre miljømessige og genetiske faktorer som er forbundet med undertrykt sinne. Noen av disse er å ha perfeksjonistiske/nevrotiske tendenser, psykiske helseproblemer, rusmisbruk, kroniske traumer, traumatisk hjerneskade, å være en nytelsessøker eller å være skamfull.

© Shutterstock

Negative konsekvenser -

Undertrykt sinne kan ha skadelige fysiske konsekvenser, for eksempel høyt blodtrykk, søvnløshet, hjerteproblemer, høyere risiko for avhengighet og kroniske sykdommer.

© Shutterstock

Negative konsekvenser -

Det kan også føre til konsentrasjonsvansker, dårlige arbeidsprestasjoner, nummenhet/apati, dårlig kvalitet på relasjoner og/eller mindre åpen og ærlig kommunikasjon.

© Shutterstock

Forstå kilden -

Det første steget i å håndtere underliggende raseri er å analysere livet ditt, slik at du kan finne årsaken til sinnet ditt. Sinne bunner vanligvis i noe som du trenger å ta tak i, i livet ditt.

© Shutterstock

Legg merke til hvor følelsene er i kroppen din -

Å være oppmerksom på når og hvorfor kroppen din blir anspent, kan hjelpe deg med å identifisere årsaken til sinnet ditt. Sinne kan vise seg i kroppen som tetthet i brystet, søvnløshet, hodepine, svake armer og ben, såre muskler eller tretthet.

© Shutterstock

Begynn å skrive dagbok -

Det å skrive dagbok kan hjelpe deg med å få tilgang til de underbevisste tankene og følelsene dine, slik at du blir mer selvbevisst. Det kan hjelpe deg med å komme til bunns i det som gjør deg sint, hvis du sliter med å forstå hva som forårsaker følelsene.

© Shutterstock

Finn en fysisk måte å lufte følelsene dine på -

Visse fysiske idretter kan være veldig nyttige for å jobbe gjennom følelsene av sinne på et fysisk nivå. Å løfte vekter, bokse, gjøre armhevinger, løpe eller sykle kan hjelpe.

© Shutterstock

Reduser "bedøvende" strategier -

Aktiviteter som å drikke, handle eller se på TV bidrar til å roe følelsene våre. Men det kan gjøre deg mer forvirret over følelsene dine etterpå. Prøv å tillate deg selv å kjenne på følelsene dine ved å kutte ned på denne "nummende" oppførselen.

© Shutterstock

Kognitiv atferdsterapi -

Psykoterapeutiske teknikker som kognitiv atferdsterapi (CBT) kan lære deg hvordan du gjenkjenner triggerne dine, og hvilke mestringsstrategier du kan bruke for å håndtere dem når de oppstår.

© Shutterstock

Livsstilsendring -

Til syvende og sist er det nødvendig med livsstilsendringer. Det høres kanskje vanskelig ut, men ved å åpne opp for å takle raserifølelser og behov på en hensiktsmessig måte, kan du begynne å mestre raseriet og få bedre kotroll på følelseslivet ditt.

Kilder: (The Guardian) (Choosing Therapy)

© Shutterstock