© Getty Images/Shutterstock

Eskalering i kaldere strøk? -

Den internasjonale grensen mellom Finland og Russland er 1340 km lang og går omtrent fra nord til sør. I vest ligger Sverige, Norge og Danmark. Står disse nordiske nasjonene noen gang i fare for å bli overkjørt av Moskva?

© Shutterstock

Sverige blir med i NATO -

7. mars 2024 sluttet Sverige seg til Den nordatlantiske traktatorganisasjonen (NATO). Finland har vært medlem siden april 2023, mens Danmark og Norge er grunnleggende medlemmer, etter å ha sluttet seg til den mellomstatlige militæralliansen i 1949. På bildet er USAs utenriksminister Antony Blinken som mottar NATO-ratifikasjonsdokumentene fra Sveriges statsminister Ulf Kristersson under en seremoni i Washington, D.C. i mars 2024.

© Getty Images

NATO-allierte -

Sverige følte seg tvunget til å slutte seg til NATO etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022. Finlands formelle tilslutning til alliansen ble også utløst av Vladimir Putins uprovoserte angrep på Russlands nabo.

© Shutterstock

Vinterkrigen -

Finland har god grunn til å frykte en lignende konflikt med Russland. Finland ble invadert av Sovjetunionen i november i 1939. Folkeforbundet (forløperen til FN) anså angrepet som ulovlig og utviste Sovjetunionen fra organisasjonen. Mens finske tropper holdt unna Den røde armé og vant en moralsk seier, fremhevet episoden hvor sårbar den nordiske nasjonen var – og er fortsatt – for Moskvas imperialistiske tankesett.

© Getty Images

Alle for en -

For tiden har NATO 32 medlemsland. Alliansen er tuftet på prinsippet om kollektivt forsvar, som betyr at hvis én NATO-alliert blir angrepet, så blir alle NATO-allierte angrepet.

© Shutterstock

Krisehåndtering -

Med president Putin som ikke viser tegn til kompromiss i Ukraina, og ved flere anledninger har advart om faren for atomkrig, er NATO-allierte og skandinavene selv, stadig mer nervøse for muligheten for konflikt i nord. Så mye, at Danmarks regjering ber innbyggerne om å forberede seg på et angrep eller annen potensiell krise.

© Shutterstock

Anbefalinger til innbyggerne -

I juni 2024 publiserte myndighetene i København en 12-siders veiledning som skisserer skrittene sivile dansker må ta i tilfelle en nasjonal krise.

© Shutterstock 

Forbered deg selv – for din egen og fellesskapets skyld -

Veiledningen, kalt «Forbered deg – for din egen og fellesskapets skyld», minner den danske befolkningen om at alle kan spille en aktiv rolle i forberedelsene til en «krisesituasjon».

© Shutterstock

I verste fall -

I veiledningen anbefaler myndighetene enkeltpersoner og deres husholdninger, å være selvforsynt i tre dager hvis en krise oppstår. Den lyder som følger.

© Shutterstock

Vær selvforsynt -

Planlegg med tre liter vann per person per dag til drikke og eventuell matlaging. Kjøp kun flaskevann.

© Shutterstock

Vannforsyninger -

Vann fra springen skal være så friskt som mulig, men kan oppbevares i flere måneder i en forseglet flaske eller beholder hvis det oppbevares kjølig og mørkt.

© Shutterstock

Trygg oppbevaring av vann -

Matsikre beholdere kan også brukes til å oppbevare flaskevann. Ikke kast bort vann. Eventuelle rester kan brukes til for eksempel å gi vanne planter, eller til å rengjøre redskaper.

© Shutterstock

Mat til tre dager -

Sørg for at husholdningen har mat i tre dager som kan klare seg uten kjøling. Velg varer som ikke krever tilberedning, som hermetikk og knekkebrød. Og selvfølgelig, velg mat du og husholdning liker og spiser regelmessig.

© Shutterstock

Holdbarhet og tilberedning -

Veiledningen advarer mot storkjøp og panikkkjøp. Det anbefales å kjøpe ekstra varer som holder seg lenge når du handler. Roter lageret før de går ut på dato, og oppbevar maten på et tørt, mørkt og kjølig sted.

© Shutterstock

Bruk en separat gasstilførsel -

Hvis du har mat som krever tilberedning, prøv der det er mulig å bruke en primus. Hvis du gjør det, sparer du på den sentrale gassforsyningen og/eller elektrisiteten, hvis forsyningen faktisk ikke er avbrutt.

© Shutterstock

La det koke opp -

Du skal koke vann på samme måte. Vær alltid oppmerksom på risikoen for karbonmonoksid.

© Shutterstock

Medisin, hygiene og andre nødvendigheter -

Råd i veiledningen oppfordrer også til å ha nødvendige medisiner for minst tre dager.

© Shutterstock

Førstehjelpsskrin -

Førstehjelpsutstyr bør anses som essensielt, en boks hvor rene plaster og bandasjer kan oppbevares, samt medisinske desinfeksjonsmidler.

© Shutterstock

Atomscenarioet -

Et spesielt og illevarslende råd i veiledningen er dette: i tilfelle atomulykker, hold deg innendørs og ha jodtabletter tilgjengelig for personer under 40 og for gravide kvinner og mødre. (Jodtabletter er kjent for å blokkere noe kjernefysisk stråling, noe som er nyttig under en kjernefysisk nødsituasjon.)

© Shutterstock

Personlig hygiene -

Personlig hygiene bør ivaretas så mye som mulig under en krise, oppfordrer veiledningen. Ha et lager med varer som toalettpapir, hånddesinfeksjon, våtservietter, bind og tamponger.

© Shutterstock

Strømbrudd -

Hvis oppvarming og/eller strøm svikter i kaldt vær, bruk tepper, dyner og varme klær. Hvis kulden vedvarer, hold deg i ett rom for å beholde varmen. Bruk stearinlys eller varmeovner, og hold dem borte fra brennbare materialer.

© Shutterstock

Hold den ladet -

Veiledningen minner om, at i de fleste kriser er en mobiltelefon avgjørende for å kontakte familie og få informasjon. Bruk en powerbank for å holde mobilen ladet under lokale strømbrudd. Og husk at omfattende eller langvarige strømbrudd kan forstyrre mobilnettet og internettforbindelser.

© Shutterstock

Bruk plastkortene -

Mange av oss opererer allerede kontantløst, men i dette tilfellet er det nyttig å ha fysiske betalingskort tilgjengelig når internett eller mobilbetaling er utilgjengelig. Det er imidlertid alltid en god idé å ha litt penger i mynter og småsedler tilgjengelig.

© Shutterstock

Andre familiemedlemmer -

Veiledningen spør om det er spedbarn, eldre eller syke i husholdningen med spesielle behov, f.eks. morsmelkerstatning, bleier eller pleieartikler.

© Shutterstock

Ikke glem kjæledyrene -

Og ikke glem at alle kjæledyr du måtte ha, vil trenge mat og vann, og eventuelt foreskrevet medisin.

© Shutterstock

Hvor bor du? -

Veiledningen skisserer deretter mulige ekstremværscenarier. Vær oppmerksom på hvor du bor. Bor du for eksempel nær kysten eller i et lavtliggende område? I så fall kan du bli rammet av flom ved kraftig nedbør eller stormflo.

© Shutterstock

Transporthensyn -

Når det gjelder transport er rådet at alle skal få oversikt over hvilke transportformer de er avhengige av og vurdere alternativer. Sjekk offisielle reiseråd, trafikk- og veimeldinger.

© Shutterstock

Ta kontakt med naboene -

Bor du i et avsidesliggende område og/eller trenger hjelp med transport, avtal med
naboer, familiemedlemmer og venner som kan hjelpe ved behov.

© Shutterstock

Økt trussel -

Ifølge Reuters har terrortrusselen mot Danmark økt. I år, 2024, har også Sverige hevet sitt terrorberedskap til det nest høyeste nivået. Men uavhengig av årsaken til en krise, det være seg den forverrede sikkerhetssituasjonen i Europa, menneskeskapte hendelser som nettangrep og sabotasje, eller ekstremvær, er poenget med veiledningen å understreke den aktive rollen vanlige mennesker kan spille for å sikre at deres egen husholdning , og samfunnet generelt, kommer seg gjennom enhver krise på en trygg måte.

Kilder: (Emergency Planning Agency/Beredskabsstyrelsen) (Bulletin of the Atomic Scientists) (Reuters) (NATO) (Imperial War Museums) (Foreign Policy) 

© Shutterstock