






























SE OGSÅ
SE IGJEN
© Getty Images
0 / 31 Fotos
Oppdagelsen av DNA
- I motsetning til det de fleste tror, er nobelprisvinnerne James Watson og Francis Crick egentlig ikke de som oppdaget DNA. DNA ble faktisk først identifisert av den sveitsiske kjemikeren Friedrich Miescher i 1869.
© Getty Images
1 / 31 Fotos
Kjemiske byggeklosser - DNA er laget av fire byggeklosser: nukleotidene adenin (A), cytosin (C), guanin (G) og tymin (T).
© Shutterstock
2 / 31 Fotos
Genom - Det komplette DNA-settet i en organisme, med alle genene, kalles et genom. I mennesket inneholder genomet ikke mindre enn tre milliarder basepar med DNA.
© Shutterstock
3 / 31 Fotos
Skrive genomet - Hvis du klarer å forestille deg at du skriver 60 ord i minuttet og gjør det i åtte timer om dagen. Da ville det ta deg 50 år å skrive hele genomet i et menneske.
© Shutterstock
4 / 31 Fotos
201 000 sider - Hele genomet hos oss ville fylle 201 000 sider i en god gammeldags telefonkatalog!
© iStock
5 / 31 Fotos
Sykdomsrisiko
- Med DNA kan man forutse nedarvet risiko til å få visse sykdommer, slik som brystkreft og hjertesykdommer.
© Shutterstock
6 / 31 Fotos
DNA påvirket av miljøet - Miljøet man lever i har en påvirkning på DNA-et. Selv om det ikke blir fullstendig endret, så påvirker miljøet hvordan genene fungerer. Det er for eksempel årsaken til at noen har mer hår eller mørkere hår enn andre.
© Shutterstock
7 / 31 Fotos
Genmutasjon - Endringer i genetisk informasjon kalles mutasjoner. DNA-endringer i en organisme kan føre til endringer i alle aspektene i organismens liv.
© Shutterstock
8 / 31 Fotos
Hva forårsaker genmutasjon - Mange faktorer kan forårsake genmutasjoner: miljøpåvirkninger slik UV-stråling fra solen, tobakk, kjemikalier som narkotika osv.
© Shutterstock
9 / 31 Fotos
Røde blodceller
- De fleste cellene i kroppen inneholder DNA, unntatt de røde blodcellene, fordi de mangler kjerner og organeller.
© Getty Images
10 / 31 Fotos
Hvordan hente ut DNA? - Det finne forskjellige måter å hente ut DNA: celler fra munnhulen, blod og urin.
© Shutterstock
11 / 31 Fotos
Etterforskning av miljøkriminalitet
- DNA brukes også i kriminaletterforskningen for å identifisere krypskyttere og andre lovbrudd ute i naturen.
© Shutterstock
12 / 31 Fotos
30 trillioner celler - Vi har ca. 30 trillioner celler i kroppen og 200 forskjellige typer celler.
© Shutterstock
13 / 31 Fotos
Til solen og tilbake - Hvis det var mulig å strekke ut alt DNA-et i menneskekroppen, ville det være nok DNA til å gå frem og tilbake til solen mer enn 300 ganger. Vær obs på at solen befinner seg 150 millioner km fra jorden!
© Shutterstock
14 / 31 Fotos
Til månen og tilbake - Hvis du kunne strekke ut alt DNA-et i cellene, kunne du tatt 9000 reiser til månen, tur - retur!
© Shutterstock
15 / 31 Fotos
Fra foreldre til barn - Halvparten av DNA-et hos et barn er arvet fra begge foreldrene. Dette betyr at begge foreldrene gir halvparten av DNA-et sitt til barnet under fertiliseringen.
© Shutterstock
16 / 31 Fotos
99 prosent - Hvert eneste menneske deler 99 % av DNA-et i kroppen med andre mennesker, mens en forelder og et barn deler 99,5 %.
© Shutterstock
17 / 31 Fotos
Tvillinger - Eneggede eller monozygotiske tvillinger er 100 % identiske genetisk.
© Shutterstock
18 / 31 Fotos
Fingeravtrykk - Selv om eneggede tvillinger deler 100 % av genene, har de ikke identiske fingeravtrykk. Men siden genene er identiske er mønstrene veldig like, DNA-et er nesten umulig å skille fra hverandre. Dette betyr at hvis en enegget tvilling etterlater DNA på et åsted, vil det være umulig for rettsmedisinske etterforskere å skille mellom de to.
© Shutterstock
19 / 31 Fotos
Den perfekte forbrytelse
- Tysk politi klarte ikke å løse et smykketyveri etter at de fant DNA-bevis på åstedet. DNA-er de fant matchet to eneggede tvillinger, men siden begge benektet skyld, og fordi det var umulig å koble DNA-beviset til en av dem, ble de ikke dømt.
© Shutterstock
20 / 31 Fotos
Kaviar - DNA-testing brukes ikke bare på mennesker, men også for å verifisere mat slik som fin vin eller kaviar, for å skille mellom lovlig og ulovlige kaviar.
© Shutterstock
21 / 31 Fotos
Kål - 40 – 50 % av DNA-et i mennesker og kål er likt.
© Shutterstock
22 / 31 Fotos
Bananer - 50 % av DNA-et i mennesker og bananer er likt.
© Shutterstock
23 / 31 Fotos
Sjimpanser - Mennesker deler 98,5 % av DNA-rekkefølgen med sjimpanser.
© Shutterstock
24 / 31 Fotos
Levende harddisk - DNA er mer effektiv enn noen harddisk du klarer å forestille deg. Forskere fra Harvard har klart å lagre rundt 700 terrabyte med data inn i ett enkelt gram med DNA.
© Shutterstock
25 / 31 Fotos
Forskjellig DNA
- I sjeldne tilfeller skjer det at en person har to forskjellige sett med DNA. For eksempel når et embryo absorberer sin egen tvilling inne i mors mage.
© Shutterstock
26 / 31 Fotos
Kimærer - De med to forskjellige sett DNA kalles kimærer.
© Shutterstock
27 / 31 Fotos
Ikke pålitelig
- DNA-bevis kan være upålitelig av ulike årsaker. En årsak kan være såkalt «sekundæroverføring» eller «tilfeldig overføring», der DNA-et til noen uskyldige kan finnes på et åsted etter at de for eksempel har tatt gjerningspersonen i hånden.
© Shutterstock
28 / 31 Fotos
Ødelagt DNA - DNA utsettes for opptil en million ødeleggelser hver dag i hver eneste celle i kroppen. Denne ødeleggelsen repareres takket være reparasjonsproteiner som sendes av cellene. I tilfelle feil, kan cellene ødelegges og omdannes til kreftceller.
© Shutterstock
29 / 31 Fotos
Forhistoriske virus
- 8 % av DNA er laget av eldgamle virus som pleide å infisere mennesker.
© Shutterstock
30 / 31 Fotos
© Getty Images
0 / 31 Fotos
Oppdagelsen av DNA
- I motsetning til det de fleste tror, er nobelprisvinnerne James Watson og Francis Crick egentlig ikke de som oppdaget DNA. DNA ble faktisk først identifisert av den sveitsiske kjemikeren Friedrich Miescher i 1869.
© Getty Images
1 / 31 Fotos
Kjemiske byggeklosser - DNA er laget av fire byggeklosser: nukleotidene adenin (A), cytosin (C), guanin (G) og tymin (T).
© Shutterstock
2 / 31 Fotos
Genom - Det komplette DNA-settet i en organisme, med alle genene, kalles et genom. I mennesket inneholder genomet ikke mindre enn tre milliarder basepar med DNA.
© Shutterstock
3 / 31 Fotos
Skrive genomet - Hvis du klarer å forestille deg at du skriver 60 ord i minuttet og gjør det i åtte timer om dagen. Da ville det ta deg 50 år å skrive hele genomet i et menneske.
© Shutterstock
4 / 31 Fotos
201 000 sider - Hele genomet hos oss ville fylle 201 000 sider i en god gammeldags telefonkatalog!
© iStock
5 / 31 Fotos
Sykdomsrisiko
- Med DNA kan man forutse nedarvet risiko til å få visse sykdommer, slik som brystkreft og hjertesykdommer.
© Shutterstock
6 / 31 Fotos
DNA påvirket av miljøet - Miljøet man lever i har en påvirkning på DNA-et. Selv om det ikke blir fullstendig endret, så påvirker miljøet hvordan genene fungerer. Det er for eksempel årsaken til at noen har mer hår eller mørkere hår enn andre.
© Shutterstock
7 / 31 Fotos
Genmutasjon - Endringer i genetisk informasjon kalles mutasjoner. DNA-endringer i en organisme kan føre til endringer i alle aspektene i organismens liv.
© Shutterstock
8 / 31 Fotos
Hva forårsaker genmutasjon - Mange faktorer kan forårsake genmutasjoner: miljøpåvirkninger slik UV-stråling fra solen, tobakk, kjemikalier som narkotika osv.
© Shutterstock
9 / 31 Fotos
Røde blodceller
- De fleste cellene i kroppen inneholder DNA, unntatt de røde blodcellene, fordi de mangler kjerner og organeller.
© Getty Images
10 / 31 Fotos
Hvordan hente ut DNA? - Det finne forskjellige måter å hente ut DNA: celler fra munnhulen, blod og urin.
© Shutterstock
11 / 31 Fotos
Etterforskning av miljøkriminalitet
- DNA brukes også i kriminaletterforskningen for å identifisere krypskyttere og andre lovbrudd ute i naturen.
© Shutterstock
12 / 31 Fotos
30 trillioner celler - Vi har ca. 30 trillioner celler i kroppen og 200 forskjellige typer celler.
© Shutterstock
13 / 31 Fotos
Til solen og tilbake - Hvis det var mulig å strekke ut alt DNA-et i menneskekroppen, ville det være nok DNA til å gå frem og tilbake til solen mer enn 300 ganger. Vær obs på at solen befinner seg 150 millioner km fra jorden!
© Shutterstock
14 / 31 Fotos
Til månen og tilbake - Hvis du kunne strekke ut alt DNA-et i cellene, kunne du tatt 9000 reiser til månen, tur - retur!
© Shutterstock
15 / 31 Fotos
Fra foreldre til barn - Halvparten av DNA-et hos et barn er arvet fra begge foreldrene. Dette betyr at begge foreldrene gir halvparten av DNA-et sitt til barnet under fertiliseringen.
© Shutterstock
16 / 31 Fotos
99 prosent - Hvert eneste menneske deler 99 % av DNA-et i kroppen med andre mennesker, mens en forelder og et barn deler 99,5 %.
© Shutterstock
17 / 31 Fotos
Tvillinger - Eneggede eller monozygotiske tvillinger er 100 % identiske genetisk.
© Shutterstock
18 / 31 Fotos
Fingeravtrykk - Selv om eneggede tvillinger deler 100 % av genene, har de ikke identiske fingeravtrykk. Men siden genene er identiske er mønstrene veldig like, DNA-et er nesten umulig å skille fra hverandre. Dette betyr at hvis en enegget tvilling etterlater DNA på et åsted, vil det være umulig for rettsmedisinske etterforskere å skille mellom de to.
© Shutterstock
19 / 31 Fotos
Den perfekte forbrytelse
- Tysk politi klarte ikke å løse et smykketyveri etter at de fant DNA-bevis på åstedet. DNA-er de fant matchet to eneggede tvillinger, men siden begge benektet skyld, og fordi det var umulig å koble DNA-beviset til en av dem, ble de ikke dømt.
© Shutterstock
20 / 31 Fotos
Kaviar - DNA-testing brukes ikke bare på mennesker, men også for å verifisere mat slik som fin vin eller kaviar, for å skille mellom lovlig og ulovlige kaviar.
© Shutterstock
21 / 31 Fotos
Kål - 40 – 50 % av DNA-et i mennesker og kål er likt.
© Shutterstock
22 / 31 Fotos
Bananer - 50 % av DNA-et i mennesker og bananer er likt.
© Shutterstock
23 / 31 Fotos
Sjimpanser - Mennesker deler 98,5 % av DNA-rekkefølgen med sjimpanser.
© Shutterstock
24 / 31 Fotos
Levende harddisk - DNA er mer effektiv enn noen harddisk du klarer å forestille deg. Forskere fra Harvard har klart å lagre rundt 700 terrabyte med data inn i ett enkelt gram med DNA.
© Shutterstock
25 / 31 Fotos
Forskjellig DNA
- I sjeldne tilfeller skjer det at en person har to forskjellige sett med DNA. For eksempel når et embryo absorberer sin egen tvilling inne i mors mage.
© Shutterstock
26 / 31 Fotos
Kimærer - De med to forskjellige sett DNA kalles kimærer.
© Shutterstock
27 / 31 Fotos
Ikke pålitelig
- DNA-bevis kan være upålitelig av ulike årsaker. En årsak kan være såkalt «sekundæroverføring» eller «tilfeldig overføring», der DNA-et til noen uskyldige kan finnes på et åsted etter at de for eksempel har tatt gjerningspersonen i hånden.
© Shutterstock
28 / 31 Fotos
Ødelagt DNA - DNA utsettes for opptil en million ødeleggelser hver dag i hver eneste celle i kroppen. Denne ødeleggelsen repareres takket være reparasjonsproteiner som sendes av cellene. I tilfelle feil, kan cellene ødelegges og omdannes til kreftceller.
© Shutterstock
29 / 31 Fotos
Forhistoriske virus
- 8 % av DNA er laget av eldgamle virus som pleide å infisere mennesker.
© Shutterstock
30 / 31 Fotos
30 merkelige fakta du ikke visste om DNA
Hemmelighetene til livets byggeklosser
© Getty Images
Kroppen inneholder mange mysterier. Selv om den genetiske koden ble oppdaget for mer enn hundre år siden klarte aldri verdens fremste forskere slutte å dykke ned i livets byggeklosser: DNA.
Fra å detektere risikoen for å få en spesiell sykdom eller løse kriminalsaker, oppdagelsen av DNA har forandret livene våre for alltid. Men hvis du trodde at visste alt om denne integrerte delen av kroppen, da må du tro om igjen. Forbered deg på å bli overrasket over disse merkelige faktaene om det forskerne James Watson og Francis Crick definerte som «livets hemmelighet».
ANBEFALT FOR DEG



































MEST LEST
- SISTE MINUTT
- SISTE TIME
- FORRIGE UKE