© Getty Images

Mike Pompeo -

I 2019 uttalte den daværende amerikanske utenriksministeren Mike Pompeo, at israelske bosetninger ikke bryter folkeretten, et avvik fra et notat fra 1978, som anerkjente Israel som en okkupasjonsmakt.

© NL Beeld

Judea og Samaria -

Dette skiftet i amerikansk politikk gjentok bare USAs ubetingede støtte til Israel, som åpenlyst sier at Vestbredden, som Israel omtaler som Judea og Samaria, bare tilhører Israel.

© Shutterstock

Biden-administrasjonen -

Under Biden-administrasjonen ble den amerikanske posisjonen snudd igjen, og støttet at bosetningene på Vestbredden er ulovlige. Likevel har den økonomiske støtten fra USA til Israel aldri vært høyere, ettersom bosettingsaktiviteten øker i historiske takter.

© NL Beeld

Vestbredden -

Vestbredden, et territorium på 5655 kvadratkilometer, litt større enn Akershus fylke, ligger like vest for Jordanelven.

© Shutterstock

Palestinsk befolkning -

Omtrent 3,3 millioner palestinere bor på Vestbredden som er inndelt i 11 kommuner eller sysler, den største er byen Hebron, som ligger i den sørlige delen av territoriet.

© Shutterstock

Det israelske forsvaret -

Israel har okkupert Vestbredden militæret siden 1967. Dette betyr at hele området er under militært styre og i praksis administrert av det israelske forsvaret.

© NL Beeld

Oslo-avtalen -

Oslo-avtalen fra 1993, var en avtale signert av Den palestinske frigjøringsorganisasjonen (PLO) og Israel etter år med forhandlinger. Avtalen delte de okkuperte områdene inn i tre hovedområder: område A, område B og område C.

© Shutterstock

Område A -

Avtalen slo fast at Den palestinske selvstyremyndigheten (PNA), en nyopprettet administrativ enhet som skulle styre palestinske sivile anliggender, skulle styre over område A, som utgjør i underkant av 20 % av territoriet. På bildet er byen Nablus på Vestbredden.

© Shutterstock

Område B -

Område B, som representerer 22 % av Vestbredden, er under felles kontroll av Israel og de palestinske myndighetene. I dette området har de palestinske myndighetene ansvaret for sivile saker, mens Israel har kontroll over sikkerheten. Bildet viser området Silwan i Øst-Jerusalem.

© Shutterstock

Område C -

Det gjenværende territoriet, område C, som omfatter 60 % av alt land på Vestbredden, er under full kontroll av israelske myndigheter. I følge Oslo-avtalen skulle kontrollen av område C etter hvert overføres til de palestinske selvstyremyndighetene, men dette skjedde aldri. På bildet er bosetningen Ma'ale Adumim på Vestbredden, som ligger like ved Jerusalem.

© Shutterstock

Omtrent 250 landsbyer og utposter -

Fra 2024 er det minst 250 israelske bosetninger og utposter på Vestbredden. Omtrent 700 000 israelske bosettere bor over hele territoriet.

© Shutterstock

Offisielle samfunn -

Bosetninger er offisielle samfunn som utelukkende er bebodd av jødisk-israelske borgere, og regnes som en forlengelse av den israelske staten. Større bosetninger er vert for titusenvis av mennesker, og danner små byer, inkludert arbeidsplasser, skoler, kjøpesentre, butikker osv.

© Shutterstock

Nasjonale satsingsområder -

Byggetillatelser og investeringer fra den israelske staten er enkelt å få til bosetninger på Vestbredden. Israelske myndigheter gir også mange insentiver for folk til å flytte dit, siden de blir sett på som «nasjonale prioriterte områder».

© Shutterstock

Insentiver -

Rimelige boliglån, skattefritak, fasiliteter av god kvalitet og lavere pris på universitetsutdanning i området, er bare noen av eksemplene på tiltak som den israelske staten tilrettelegger for å sikre at bosetningene er attraktive for innbyggerne.

© NL Beeld

Hvem er bosetterne? -

Selv om mange bosettere på Vestbredden blir fremstilt som svært religiøse, får mange israelere som bor på Vestbredden rett og slett høyere livskvalitet enn i Israel, hvor levekostnadene er høye.

© Shutterstock

Kritisk regjeringsstrategi -

For den israelske staten bidrar til investering, utvidelse og reproduksjon av bosetninger til en kritisk regjeringsstrategi som minimerer muligheten for at en levedyktig palestinsk stat kan opprettes i området.

© Shutterstock

Utposter -

Utposter derimot, er israelske samfunn opprettet uten forhåndsgodkjenning fra israelske myndigheter. De er vanligvis etablert på palestinsk land, ment å fortrenge eksisterende samfunn gjennom trusler og konstant tilstedeværelse.

© NL Beeld

Fører til etablert bosetting -

Vanligvis består utposter av campingvogner eller prefabrikkerte hus, gjerne med noen hundre nybyggere som bor der. Av og til blir de kastet ut av militæret, siden de er ulovlige under israelsk lov. Men ofte er de vanligvis en spire som fører til etableringen av et offisielt bosted.

© NL Beeld

Tilgang til tjenester -

Fra dannelsen er disse samfunnene utstyrt med militær beskyttelse og tilgang til offentlige tjenester, blant andre tiltak som gjør at samfunnet komfortabelt kan bosette seg og utvide.

© NL Beeld

Nybyggere utgjør 10 % av israelerne -

Når det gjelder befolkning, er nybyggersamfunnene de som vokser raskest i det israelske samfunnet. Fra 2024 bor 10 % av alle jødisk-israelske borgere i bosetninger eller utposter på Vestbredden.

© NL Beeld

Skillevegg -

Israel har bygget en skillemur siden 2002. Under påskudd av å gi større sikkerhet for den israelske staten, ifølge den israelske menneskerettighetsgruppen B'Tselem, har muren i stor grad blitt brukt som et verktøy for å annektere mer land, og skjære gjennom palestinsk territorium.

© Getty Images

Infrastrukturelle komponenter -

Mens de infrastrukturelle komponentene i israelske bosetninger er omfattende og involverer flere strategier for å skaffe så mye land som mulig, har det vært omfattende debatt om hvorvidt denne aktiviteten er juridisk lovlig.

© Getty Images

ICJ-dommen -

Avgjørelsen fra ICJ i juli 2024, konkluderte med at Israel er ansvarlig for apartheid (rasebasert segregering), blant flere andre brudd på folkeretten. Kjennelsen til domstolen anser all bosettingsaktivitet på Vestbredden, Gaza og Øst-Jerusalem er ulovlig.

© NL Beeld

Ulovlig okkupasjon -

Kjennelsen bemerket også at annekteringen av land og ressurser, så vel som Israels bosettingsprosjekt, også var ulovlige og burde avsluttes og nedlegges umiddelbart. Rettens uttalelse inkluderte tiltak for oppreisning og trygg retur av de fordrevne. På bildet er de palestinske representantene ved ICJ for å høre kjennelsen.

© NL Beeld

Fjerde Genève-konvensjon -

ICJ-dommen reflekterer overbevisningen som de fleste av verdens nasjoner, regionale organer og internasjonale organisasjoner har, i stor grad basert på artikkel 49 i den fjerde Genève-konvensjonen, som påpeker at en okkupasjonsmakt ikke kan plassere sine sivile på områdene de okkuperer.

© Getty Images

FN -

Siden 1980-tallet har FN konsekvent oppfordret Israel til å stoppe etableringen og utvidelsen av bosetninger, og at de bør legge ned eksisterende enheter. Denne posisjonen har blitt forsterket flere ganger av sikkerhetsrådets resolusjoner.

© Getty Images

Israel avviser dommen -

Israel avviser ICJ-dommen, statsminister Benjamin Netanyahu, vurderte konklusjonene som «absurde» og «illegitime». Israels ideologi er basert på den grunnleggende troen på at alle palestinske territorier er en del av det historiske hjemlandet til det jødiske folk.

© Getty Images

Israel anser hele Vestbredden som en del av historisk land -

Ifølge Netanyahu kan ingen bosetning på det grunnlaget anses som okkupasjon, ettersom alt land tilhører israelere. Den historiske kartleggingen som Netanyahu viser til, inkluderer også deler av Libanon og Syria, hvorav noen også er under israelsk okkupasjon, og deler av Jordan.

© Getty Images

Omstridte territorier -

Når det gjelder israelsk lov, hevder staten at siden palestinere ikke har og aldri har hatt juridisk suverenitet over landet sitt, kan ikke israelske bosetninger betraktes som en okkupasjonshandling. På det meste har israelske myndigheter omtalt palestinske territorier som «omstridte».

© Getty Images

Reetablering av bosteder -

Israel argumenterer også for at det historisk sett var jødiske bosetninger gjennom det som i dag er kjent som Vestbredden, for århundrer siden, og derfor gjenoppretter bosetninger faktiske hjem til jødiske samfunn.

© Getty Images

Israel argumenterer for historisk unikhet -

Den israelske staten argumenterer for at folkeretten benekter det historiske unike ved den israelske konteksten, og anser ethvert erverv av land på Vestbredden for å være legitim.

© Getty Images

Bosetninger på Gaza -

Ettersom det kommer stadig flere oppfordringer fra israelske myndigheter om å gjenopprette bosetninger på Gaza, fortsetter analysen av lovligheten av slike aktiviteter i henhold til internasjonal lov å være presserende.

Kilder: (The Wall Street Journal) (DW) (Human Rights Watch) (Amnesty International) (ICJ) (B’Tselem) (The New York Times) (Al Jazeera) (PBS) (BBC)

© NL Beeld