© Shutterstock

Det gjespende tomrommet -

I følge norrøn mytologi startet kosmos med Ginnungagap, et enormt, gapende tomrom. Navnet kan oversettes til det «gjespende tomrommet». Kosmos var et sted blottet for sand, hav, jord eller himmel. Bare Ginnungagap fantes mellom den brennende ilden i Muspellsheim og den iskalde tåken i Nivlheim.

© Shutterstock

Ildlandet -

Muspellsheim var et brennende rike i sørenden av Ginnungagap, fylt med intense, kaotiske flammer som glødet av varme.

© Shutterstock

Tåkelandet -

På motsatt side av Ginnungagap var Nivlheim, som besto av evig frost og tåke, den dødelige kulden i Nivlheim formet en del av det tidlige universet. Sammen spilte de sentrale roller i skapelsen.

© Shutterstock

Elver av gift -

Elver kalt Elivåger rant fra Nivlheim, fylt med giftig vann som ble til iskaldt rim i Ginnungagap. Giftig damp frøs lag på lag, mens varme fra Muspellsheim rykket nærmere og lagde forholdene til rette for dannelsen av liv gjennom et samspill av elementer.

© Shutterstock

Giftig damp -

Når kulden fra rimet i Nivlheim treffer ilden fra flammene i Muspelheim, oppsto en merkelig alkymi. Den iskalde rimen smeltet og forvandlet seg til ur-jotner. Fra denne kosmiske suppen dukket det uventet opp liv.

© Shutterstock

Den første jotnen blir født -

Yme, den første jotnen, dukket opp fra den giftige dampen. Yme, en tvekjønnet urkjempe fødte nye kjemper fra sin egen svette, og produserte både menneskelignende vesener, jotner og dverger.

© Shutterstock

Den hellige kua Audumbla -

Det neste vesenet som dukket opp fra rimdampen var Audumbla, en mytologisk ku. Yme drakk av av de fire elvene av melk som rant fra Audumbla, og hun overlevde ved å slikke på de rimete og salte steinene i Ginnungagap. Mens hun slikket, formet hun utilsiktet skaperverkets fremtid ved å slikke frem den første av æsene.

© Getty Images

Bure -

Over tre dager slikket Audumbla på steinene inntil Bure, den første æsen, dukket opp. Den første dagen kom håret frem, hodet den andre dagen og hele kroppen den tredje dagen. Bure legemliggjorde styrke og var æsenes stamfar.

© Getty Images

Etterkommere av Bure -

Buri ble far til Bor, som giftet seg med jotunkvinnen Bestla. De fikk tre sønner: Odin, Vilje og Ve. Disse tre æsene, fulle av guddommelig kraft, ville snart forme selve kosmos og kjempe en avgjørende kamp for å bringe orden i universet.

© Public Domain

Yggdrasil -

Yggdrasil, det hellige verdenstreet, satte røttene for universet. Treet holdt de ni verdenene innenfor sine grener og røtter, og forbinder alle rikene. Selv om opprinnelsen er ukjent, vokste den sannsynligvis fra kosmisk slam til å bli selve eksistensens akse.

© Public Domain

Mystiske brønner -

Yggdrasils røtter får næring fra tre mystiske brønner: Urdarbrunn, skjebnens brønn der nornene holder til. Den andre roten er hos rimtussene, Mimisbrunn, som er visdommens brønn og Kvergjelme, ildbrønnen som stikker ned i Nivlheim. Disse brønnene, som alle har unike krefter, støttet den kosmiske kraften til Yggdrasil.

© Public Domain

Skjebnen ved brønnen -

I Nivlheim voktet mystiske skjebneskikkelser, nornene, over skjebnebrønnen. Deres formål var å veve skjebnetrådene til alle levende vesener, inkludert guder og mennesker.

© Public Domain

En økende bekymring -

Kosmos var en gang fylt med jotner og æser som eksisterte sammen, men Odin og brødrene hans ble bekymret. Den ukontrollerte reproduksjonen av Yme truet guddommelig stabilitet, da jotnene var flere enn æsene. Dette førte til en skjebnesvanger beslutning som ville endre alt.

© Shutterstock

Drapet på Yme -

Odin, Vilje og Ve drepte Yme for å få slutt på dominansen til jotnene. Blod oversvømmet universet og druknet de fleste jotnene. Denne katastrofale hendelsen speilet forskjellige myter om flom i virkeligheten.

© Public Domain

Jordens skapelse -

Liket til Yme ble grunnlaget for den nye verden. Blodet og svette ble til hav og innsjøer, knoklene ble til fjell og kjøttet ble til land. Hodeskallen ble til himmelen og hjernen hans skapte skyene. Det var gudenes forvandlingsmesterverk, som de kalte Midgard.

© Shutterstock

Stjernene på himmelen -

Gudene lagde stjerner ved å ta brennende glør fra Muspellsheim og og plasserte dem inn i Ymes hodeskalle, nå himmelen. Disse himmelske flammene lyste opp universet og brakte ro og orden til den nyskapte verden.

© Shutterstock

Midgard og Jotunheim -

Til slutt lagde Odin og brødrene en verden. Jotnene bodde i Utgard i Jotunheim, mens æsene formet Midgards fruktbare sentrum. Ymes øyenbryn dannet en beskyttende barriere rundt Midgard, og skjermet mot jotnenes rekkevidde.

© Getty Images

Ask og Embla -

De første menneskene, Ask og Embla, var livløse trestokker på stranden inntil æsene grep inn. Odin ga dem sjel, Høne ga dem sanser, og Lodur ga dem liv. Fra disse guddommelige gavene dukket menneskeheten opp for å bo i Midgard.

© Public Domain

Åsgard -

Æsene lagde Åsgard, et guddommelig rike høyt i Yggdrasil. Odin (sammen med sin kone, Frigg) var leder for æsene, som befestet Åsgard mot invasjoner fra jotnene. Regnbuebroen Bifrost ble bygget som forbindelse mellom Åsgard og Midgard, og fungerte som en kanal for guddommelig beskyttelse av menneskeheten.

© Getty Images

Vaner -

En annen gudeslekt, vanene, bodde i Vanheim. Æsene og vanene gikk til krig i tidlig kosmisk historie, men de sluttet fred gjennom gisselutveksling, og vaneguder som Frøya (bildet) og Frøy, integrerte seg i det  guddommelige samfunnet i Åsgard.

© Getty Images

Mystisk opprinnelse -

Mens Midgard og Åsgard er gjort rede for, er opprinnelsen til de andre rikene i Yggdrasil fortsatt uklart. Alfheims rike var hjemsted for en slekt av de gode alvene og ble ansett som halvguddommelige vesener, mens Svartalfheim var forbeholdt de mørke alvene, dvergene.

© Getty Images

Et mørkt håndverk -

Dvergene i Svartalfheim var dyktige håndverkere. De smidde ikoniske norrøne skatter, inkludert Tors hammer Mjølner og Odins spyd Gungne. Dvergenes ekspertise på å lage guddommelige arbeider, bidro til å forme sagaene om guder og helter.

© Shutterstock

De delte døde -

Det norrøne etterlivet var mangfoldig. Valhall, Odins sal (bildet), tok imot falne krigere, mens Frøyas Folkvang tok imot andre. Rån, et undervannsrike, gjorde krav på sjeler som druknet, og Helheim (underverdenen) ventet på dem som døde uheroiske dødsfall. Hvert sted hadde et eget formål.

© Public Domain

Det hellige fjellet -

Helgafjell, eller det hellige fjellet, ble antatt å huse de dødes ånder. I motsetning til Helheim var det et fredelig hvilested med varmt ildsted og god mat og drikke.

© Shutterstock

Forming av en sosial orden -

Den norrøne guden Heimdall dro ned til Midgard for å etablere sosiale klasser blant mennesker. Mens han var på jorden, bodde han hos forskjellige familier og sørget for at deres avkom passet til deres sosiale roller.

© Public Domain

Barn av Loke -

Ulykkensguden Loke, ble far til tre skapninger med jotunkvinnen Angerboda: Hel, Fenrisulven og Midgarsormen. Æsene fryktet makten til disse skapningene og forsøkte å begrense dem. Disse vesenene ville forme skjebnen til æser og universet, og skape krusninger av kaos og skjebne.

© Public Domain

Hel -

Hel, halvt levende og halvt død, ble sendt for å styre Helheim (en av underverdenene i Nivlheim), hvor hun skulle presidere over sjeler som ikke døde en heroisk død. Hennes rike bidro til den norrøne kosmologiens lagdelte kompleksitet av død og livet etter døden.

© Public Domain

Fenrisulven -

Den enorme fenrisulven, ble bundet av æsene gjennom lureri. Mens han kjempet i raseri, fikk de satt et sverd i munnen hans, som dannet en elv av sikkel.

© Public Domain

Midgardsormen -

Midtgardsormen (Jormundgand), ble kastet i havet rundt Midgard, og han ble så stor at han omringet verden og bet seg selv i halen. Midgarsormen forårsaket flodbølger, og han var avgjørende for å opprettholde den kosmiske balansen.

© Shutterstock

Ultimativ ironi -

Ved å forvise Lokes barn, la æsene utilsiktet grunnlaget for Ragnarok, som ble profetert å være gudenes skumring og tidens ende. Ved å skape universet og binde Lokes barn, hadde æsene tilrettelagt for universets uunngåelige ødeleggelse.

© Getty Images

Et forvarsel om Ragnarok -

Vikingene trodde at ragnarok var en skjebnebestemt, apokalyptisk begivenhet der æser og jotner ville kollidere, noe som uunngåelig fører til verdens ende. Selv i skapelsen ble ødeleggelsens frø sådd.

Kilder: (TheCollector) (Britannica) (University of Pittsburgh)

© Public Domain