© Getty Images

Menneskers påvirkning og inngripen -

Gjennom historien finnes det mange eksempler på hvordan mennesker har forsøkt å introdusere, eller gjeninnføre, nye eller utdødde arter i forskjellige miljøer.

© Getty Images

Sovjetisk zoolog -

Det veldokumenterte eksperimentet til den russiske zoologen Nikolai Vereshchagin er et viktig eksempel på dette. Arbeidet hans påvirker fortsatt økosystemene rundt om i verden i dag.

© Getty Images

Opppdraget til zoologen - På midten av 1900-tallet la Vereshchagin ut på et oppdrag som bestod i å samle bevis på alle dyreartene som hadde blitt utryddet i Aserbajdsjan, Armenia og Georgia.

© Getty Images

Hulemalerier -

Han undersøkte hulemalerier mens han reiste gjennom regionen. I 1954 ga han ut en bok der han beskrev utviklingen av Kaukasus, som gikk 11 000 år tilbake i tid.

© Getty Images

Store ambisjoner -

Vereshchagin hadde ikke bare som mål å forske på den økologiske historien til regionen; han ville også endre den.

© Getty Images

Han ville "berike" økosystemene -

En av de viktigste måtene å gjøre det på, var å skaffe flere dyr som kunne jaktes på for å få viltkjøtt, skinn og pels. Men det handlet også om å "berike" artsmangfoldet og økosystemene.

© Getty Images

Importerte dyr -

Vereshchagin og teamet hans begynte å gjenskape landskapet ved å importere og innføre nye dyrearter i stor skala.

© Getty Images

Flere nye pattedyr ble innført -

Bare i Aserbajdsjan innførte de mer enn ni arter pattedyr, for eksempel korthalede chinchillaer fra Andesfjellene og mårhunder fra Kina.

© Getty Images

De fleste artene tilpasset seg ikke -

De fleste artene som Vereshchagin og teamet hans importerte og innførte, slet med å overleve i dette nye miljøet. Et unntak var imidlertid den store søramerikanske sumpbeveren.

© Getty Images

Sumpbever -

Da Vereshchagin først brakte sumpbever (også kjent som beverrotte, coypu eller nutria) til Aserbajdsjan, innførte han en relativt liten bestand på 213 gnagere.

© Getty Images

I det 21. århundre -

Etter 70 år finnes sumpbeveren i habitater over hele verden. Den er også kjent som en av de 100 mest skadelige innvandrede artene i verden.

© Getty Images

Lignende arter -

Sumpbeveren ligner litt på en capybara, som er en populær gnager i sosiale medier for eksempel. Men sumpbeveren har ikke så mange tilhengere.

© Getty Images

Beskrivelse -

Sumpbeveren er ikke akkurat attraktiv. Den har oransje fortenner som aldri slutter å vokse, og en hale som er ca. 30 cm lang. 

© Getty Images

Atferd -

De lever vanligvis i par eller store kolonier, og vanligvis dukker de opp om kvelden for å innta et måltid av røtter og sumpgress.

© Getty Images

Gode svømmere -

Sumpbeveren er en dyktig svømmer, takket være de store bakføttene som har svømmehud mellom tærne. Den kan også dykke under vann i opptil fem minutter, for å spise og gjemme seg for rovdyr.

© Getty Images

Tilpasninger -

Sumpbeveren tilpasser seg raskt nye habitater, og den trives i miljøer over hele verden. Faktisk finnes den i de fleste verdensdeler unntatt Antarktis og Oseania.

© Getty Images

Hunnene -

Et viktig kjennetegn ved hunnene er at de kan føde fire eller fem unger i et enkelt kull.

© Getty Images

Formerer seg fort -

I tillegg kan hunnene bli gravide igjen bare noen få dager senere. Dette er en art som er i stand til å formere seg tre eller fire ganger i året.

© Getty Images

Rovdyr utgjør ingen trussel -

Sumpbeveren har klart å etablere frittlevende bestander utenfor Sør-Amerika, hvor den ikke har blitt truet av noen av de naturlig forekommende rovdyrene i hjemlandet sitt.

© Getty Images

Unntak -

Når det er sagt, finnes det bevis på at de har gjort innpass i lokale næringskjeder. I Italia blir sumpbeveren for eksempel jaktet på av rødreven og gråulven.

© Getty Images

Problemet med sumpbeveren -

Populasjonene av sumpbever har forårsaket en rekke problemer. For det første har de for vane å grave lange ganger med hi i strandkantene, slik at de kan rase ut.

© Getty Images

Stor appetitt -

For det andre har den en enorm appetitt. Ifølge noen rapporter spiser sumpbeveren opptil 25 % av kroppsvekten sin, både om sommeren og vinteren.

© Getty Images

Store appetitt -

I økosystemer over hele verden har appetitten til sumpbeveren ødelagt bøndenes avlinger. Den har også hatt en negativ påvirkning for en rekke arter av planter, insekter, fugler og fisk.

© Getty Images

Reservoar for parasitten Toxoplasma gondii -

Sist, men ikke minst – sumpbeveren har et rykte på seg for å bære på sykdommer som er skadelige for mennesker. En av disse sykdommene er toksoplasmose.

© Getty Images

Toksoplasmose -

Toksoplasmose er en infeksjon som i de fleste tilfeller ikke har noen symptomer. Sykdommen er kun farlig for personer med alvorlig svekket immunsystem eller hos kvinner som smittes under svangerskap.

© Getty Images

Forsøk på utryddelse -

Som et resultat av alt dette har mange land i årevis forsøkt å utrydde sumpbeveren, men de har ikke klart det.

© Getty Images

Storbritannia -

Et sjeldent unntak er Storbritannia, der den siste frittlevende sumpbeveren ble fanget i 1989, etter en storstilt jakt- og fangstaksjon.

© Getty Images

I resten av verden -

I resten av verden har det vist seg å være utfordrende å utrydde sumpbeveren. Det er også funnet forvillede dyr i Norge og Sverige. Ekspertene prøver fortsatt å håndtere introduksjonen og etableringen av denne fremmede arten, som har forårsaket at det økologiske miljøet har blitt svekket. 

Kilde: (BBC)

© Getty Images