© Getty Images

Økonomisk og geopolitisk konkurranse -

De samtidige spenningene mellom USA og Kina stammer i stor grad fra økonomisk og geopolitisk konkurranse. Store tvister knyttet til handel og teknologi, som er viktige områder der begge nasjoner søker dominans, har ført til en kamp om overlegenhet på den globale scenen.

© Getty Images

Den neste Kissinger? -

Før valget i USA i 2024 publiserte den kinesiske avisen The Paper, en serie artikler som undersøkte hvem i USA som kunne etterligne rollen til Henry Kissinger.

© Getty Images

Aktiviteten på 1970-tallet -

Kissinger, den beryktede tidligere amerikanske utenriksministeren, som har blitt anklaget for krigsforbrytelser av menneskerettighetsgrupper, spilte en viktig rolle i å styrke USAs forhold til Kina på 1970-tallet.

© Getty Images

Pragmatisk tilnærming -

Kissinger hadde en pragmatisk tilnærming til forholdet mellom USA og Kina, opprinnelig knyttet til anti-sovjetiske strategier. På 1980-tallet hadde Kissinger også egne økonomiske interesser knyttet til et fellesprosjekt med kinesiske myndigheter.

© Getty Images

Tiananmen-plassen -

Kissinger støttet åpent de brutale taktikkene som ble brukt av regjeringen under massakren på Tiananmen-plassen, og jobbet aktivt for å dempe kontroversielle nyheter om Kina i årene etterpå.

© Getty Images

Trump lover å være tøff mot Kina -

Det er logisk at kinesiske myndigheter nå søker etter sin «nye Kissinger», ettersom USAs gjenvalgte president, Donald Trump, lover å være tøff mot Kina.

© Getty Images

Stephen Schwarzman -

Ifølge The Washington Post, inkluderer listen personer som Stephen Schwarzman, administrerende direktør i Blackstone Group, et private equity-firma som er blitt anklaget av De forente nasjoner for å «bidra til å forverre en global boligkrise.»

© Getty Images

Bedriftsinvestering i utleie -

Blackstone har brukt de siste årene på å drive bedriftsinvesteringer i utleie. Selskapet har kjøpt tusenvis av hjem over hele verden, ofte gjennom tredjepartsaktører, og leier dem ut til rekordpriser, noe som effektivt reduserer tilgangen til rimelige boliger.

© Getty Images

John Kerry -

Listen inkluderer også den tidligere amerikanske utenriksministeren John Kerry (avbildet), som har vært vert for flere klimaforhandlinger i Kina, samt guvernøren i California, Gavin Newsom, blant andre.

© Getty Images

Avansert teknologi -

I frontlinjen av dagens maktkamper mellom nasjonene står avansert teknologi, der både USA og Kina kjemper om å lede utviklingen innen sektorer som kunstig intelligens, bioteknologi og telekommunikasjon.

© Getty Images

Elbiler -

Elbiler har spesielt blitt et svært konkurransepreget område. Tyrkia ser til Kina for å styrke sin kapasitet for å øke produksjonen av elbiler, samtidig som landet ønsker å utvikle sine atomkraftprosjekter og forbedre nasjonens infrastruktur.

© Getty Images

Tariffer -

Både USA og EU har tatt i bruk tollsatser som en del av strategien for å begrense Kinas markedsinnflytelse, men konkurransen forblir høy på grunn av de nye alliansene som har oppstått fra Kina, som deres partnerskap med Tyrkia og Brasil.

© Getty Images

Tyrkia -

Tyrkia, som har sterke partnerskap med USA innenfor rammene av NATO, skapte også reaksjoner da de investerte i russiske forsvarssystemer.

© Getty Images

Brasil -

Selv om USA lenge har samarbeidet med Brasil, har varehandel ført til sterkere økonomiske bånd mellom Brasil og Kina. I dag er Kina Brasils viktigste handelspartner, med samarbeid om utvikling av infrastruktur og teknologisektorer.

© Getty Images

Sanksjoner -

Ved å imitere strategier brukt mot Russland og Iran, har USA også pålagt Kina sanksjoner i håp om å dempe landets økonomiske innflytelse.

© Getty Images

Alliansebygging -

USA jobber også med å bygge allianser med andre land i Asia for å motvirke Kinas dominans i regionen.

© Getty Images

Militære konfrontasjoner -

Både USA og Kina har styrket sin militære tilstedeværelse i Indo-Stillehavsregionen, noe som har ført til bekymringer om sikkerhet og militære konfrontasjoner.

© Getty Images

Sør-Kinahavet -

I Sør-Kinahavet gjennomfører USA jevnlig øvelser med sine allierte som en del av avtalen Quadrilateral Security Dialogue (Quad) de har med Japan, India og Australia.

© Getty Images

Belte- og veiinitiativ -

Kinas fokus på infrastrukturprosjekter er knyttet til forholdet til landene i Indo-Stillehavsregionen. Belt and Road Initiative (BRI) i Kina, søker å styrke landets innflytelse gjennom hele regionen.

© Getty Images

Gjensidige fordeler -

Disse nasjonene inngår ofte avtaler med både USA og Kina, og drar nytte av sikkerhetsavtaler med USA, samtidig som de nyter godt av økonomiske avtaler med Kina. De velger å ikke tilsidesette noen av partene, men heller bygge bredere strategiske partnerskap.

© Getty Images

Geopolitisk innflytelse -

Ønsket om å påvirke tredjepartsland bestemmer ikke bare hvilket land som oppnår mest økonomisk gevinst, men også hvilket land som vil ha størst geopolitisk innflytelse i regionen og andre steder.

© Getty Images

Samarbeid -

Denne endringen i innflytelse og USAs forsøk på å beholde så mye makt som mulig i et ekstremt konkurransepreget miljø, bør oppfordre de to nasjonene til å søke samarbeid på alle mulige måter.

© Getty Images

Globalt klima -

Selv om dette alternativet ville vært mer gunstig for det globale klimaet, er det, basert på historisk presedens, mer sannsynlig at trusler mot USAs hegemoniske makt vil føre til økte trusler om aggresjon og flere sanksjoner.

© Getty Images

Vekst i kinesisk økonomi -

Veksten i den kinesiske økonomien har også muliggjort en mer pågående posisjon når det gjelder militær kapasitet. I stedet for å øke den amerikanske militære tilstedeværelsen, kunne en annen tilnærming vært å forhandle om våpenkontroll, i tråd med Bidens utsatte forslag om atompolitikk, som ville vært strengt defensiv.

© Getty Images

Andre land kan spille en rolle -

Land med avtaler med begge nasjoner kan potensielt spille en viktig rolle i hvordan forholdet utvikler seg, ved å fungere som meglere i sine egne respektive avtaler med enten USA eller Kina.

© Getty Images

Internasjonale institusjoner -

På samme måte kan internasjonale institusjoner også bidra til å forbedre dynamikken mellom landene, ved å oppmuntre til gjensidig avhengighet og felles fordeler.

© Getty Images

Teknologisk og industriell politikk -

Begge landene vil sannsynligvis dra nytte av reformer i teknologiske og industrielle retningslinjer. Et godt første skritt ville være å endre tollene som ble innført under Trump-administrasjonen og videreført under Biden-ledelsen, samt å utvikle policyer som gjør selskaper mer konkurransedyktige på det globale markedet.

© Getty Images

Klimaendringene skaper behov -

Eksistensielle trusler knyttet til klimaendringer viser hvor presserende det er for disse nasjonene å samarbeide for å adressere og dempe ytterligere ødeleggelser. Begge landenes regionale naboer er spesielt sårbare for miljøkatastrofer.

© Getty Images

Ren energi -

Investering i ren energiproduksjon, bærekraftig infrastruktur og utvikling kan gi en mulighet for USA og Kina til å samarbeide på en konstruktiv måte, samtidig som de bygger gjensidig økonomisk innflytelse.

Kilder: (Le Monde) (Washington Post) (The Guardian) (United Nations) (Daily Sabah) (BBC) (CNN) (AP News) (Reuters) (Quincy Institute)

© Getty Images