© Getty Images

De må følge regler -

Internasjonal humanitær sedvanerett (IHL), definerer rollene til leger og hvordan de skal opptre i krigssoner.

© Getty Images

De kan ikke delta aktivt i krigføring -

I følge denne sedvaneretten, kan ikke leger være aktive som soldater... Men de kan bruke våpen til selvforsvar.

© Getty Images

De er beskyttet -

Regel 25 i IHL sier at «medisinsk personell som utelukkende er tildelt medisinske oppgaver, må respekteres og beskyttes under alle omstendigheter.»

© Getty Images

De kan imidlertid miste beskyttelsen -

«De mister imidlertid beskyttelsen hvis de forplikter seg utover sin humanitære funksjon, i handlinger som er skadelige for fienden.»

© Getty Images

Ambulanser er beskyttet -

Ambulanser er tilsvarende beskyttet, men de kan også miste beskyttelsen hvis de brukes til aktiv deltakelse i konflikten.

© Getty Images

Ambulansetransport kan miste beskyttelsen -

Tap av beskyttelse kan oppstå hvis ambulansen involveres i «transport av friske tropper, våpen eller ammunisjon og innsamling eller overføring av militær etterretningsinformasjon.»

© Getty Images

De skal behandle alle skadde likt -

Leger kan ikke velge hvem de skal behandle, de må behandle alle, inkludert fienden. De kan ikke diskriminere basert på nasjonalitet, religion eller andre faktorer.

© Getty Images

De skal behandle alle skadde likt -

I 2022 fortalte en ukrainsk lege som behandlet sårede russiske soldater under konflikten om hvor moralsk utfordrende det var. «Jeg mener vi bør hjelpe dem, men noen ganger er følelsen helt forferdelig. Det føles som om jeg gjør noe galt. Jeg kan for eksempel hjelpe folket mitt, men jeg må bruke tid på å hjelpe de jæ....»

© Getty Images

De er varslere -

Leger er pålagt å si fra og rapportere krigsforbrytelser, uavhengig av hvilken side som begår grusomhetene.

© Getty Images

De er i overhengende fare for å bli angrepet -

Leger jobber med mennesker, så de er alltid utsatt for risiko. «Vi er tvunget til å jobbe på steder som dette hvor vi blir utsatt enten for granater, artilleri eller stridsvogner. Vi må være blant de sivile for å behandle dem.» sa den britiske kirurgen Abu Shamel, som jobbet i Syria.

© Getty Images

De står i fare for å bli kidnappet -

Leger står ikke bare i fare for å bli angrepet. Det har også vært tilfeller der de har blitt kidnappet.

© Getty Images

De har ikke alle ressursene de trenger -

Arbeid med begrensede ressurser er en realitet for de fleste leger i krigssoner. Dr. Maher Saifo, som jobbet ved Albairouni University's Cancer Care Center i Syria, forklarte hvordan strømbrudd forstyrret strålebehandlinger, og hvordan det ikke var tilstrekkelig diagnoseutstyr tilgjengelig.

© Getty Images

De har ikke alle ressursene de trenger -

I 2022 slet pasienter med type 1-diabetes med å få tilgang til insulin under begynnelsen av konflikten mellom Russland og Ukraina.

© Getty Images

De har ikke alle ressursene de trenger -

Leder for Ukrainian Diabetes Foundation, Valentina Ocheretenko, beskrev situasjonen som farlig. «Jeg frykter for folk med diabetes, det er for mye», la hun til.

© Getty Images

De må håndtere faren for smittsomme sykdommer -

Mangelen på sanitærforhold, elektrisitet og vaksinasjoner i enkelte land øker risikoen for både pasienter og leger.

© Getty Images

De må håndtere faren for sykdommer som kan forebygges med vaksine -

«Når det gjelder det vi kaller vaksineforebyggende sykdommer, var status i Ukraina at befolkningen ikke ble vaksinert i den grad man ville for å få flokkimmunitet slik man gjorde i mange andre europeiske land eller i USA, sa Kate White fra Leger uten grenser.»

© Getty Images

De vet ikke hva som kommer -

Det å være komfortabel med hjelpeløshet og uforutsigbarhet, er en ferdighet krigsleger må utvikle.

© Getty Images

De vet ikke hva som kommer -

Som Dr. Alan de Lima Pereira, som jobbet i Jemen skrev: «Øyeblikkene av hjelpeløshet som en lege i krigstid står overfor er mange. Vi vet at det alltid vil være en ny flom av pasienter som strømmer inn på sykehuset.»

© Getty Images

Lønnen er dårlig -

Det å være lege i en krigssone er ikke så høyt lønnet som det bær være. Noen ganger får de ikke engang betalt.

© Getty Images

Lønnen er dårlig -

Dette var faktisk tilfelle i 2017 i Jemen, hvor leger jobbet i ett år uten å få lønn.

© Getty Images

Lønnen er dårlig -

De aktuelle legene jobbet for veldedige organisasjonen Leger Uten Grenser. «I et år uten lønn gjør mange det som er mulig for å holde helsetjenestene i gang, men minimalt, mens de lurer på hvordan de skal skaffe familiene sine mat, klær og trygghet», sa Melissa McRae, medisinsk koordinator i Jemen.

© Getty Images

De må være veldig tilpasningsdyktige -

Det å være en allrounder er enda en ferdighet som kreves når du arbeider i krigssoner. I følge den walisiske krigslegen David Nott, som har jobbet i Sarajevo, Gaza og Syria, «må du vite litt om alt - nevrokirurgi, kjevekirurgi, brystkirurgi, magekirurgi, ortopedi, plastikk, pediatri, hvordan man tar i mot en baby.»

© Getty Images

De må være veldig tilpasningsdyktige -

«Du må klare å ta beslutninger om hva som er riktig for pasienten uten å benytte høyteknologiske undersøkelsesutstyr som CT-skannere eller røntgenapparater, som er få og langt mellom i frontlinjen», la han til.

© Getty Images

De må håndtere usannsynlige trusler -

Dr. Nott fortalte at noen ganger skyter skarpskyttere pasienter på samme sted flere ganger om dagen. «Du ville vite at på begynnelsen av dagen, hvis du fikk en pasient skutt i høyre arm, ville du ha seks eller syv til som var skutt i høyre arm», sa han.

© Getty Images

De må stole på godhet fra andre -

En rekke sivile hjelper det medisinske miljøet under konflikten mellom Russland og Ukraina. Mange ga blod, mens restauranter gir mat til legene.

© Getty Images

De må ha tillit til egne ferdigheter -

Leger som jobber under ekstreme forhold må forsikre pasientene om at de har kontroll. «Det første møtet mellom lege og pasient bør skape trygghet og gi en følelse av tillit til at legen kan hjelpe, ta de riktige beslutningene, og lindre smerten», sa Dr. Nott.

© Getty Images

De må håndtere høye stressnivåer -

Det å være lege i en krigssone er en veldig stressende jobb. Noen ender opp med endeløse arbeidsdager på rad på sykehus, noe som tar ekstra mye på den fysiske og psykiske helsen.

© Getty Images

De må håndtere traumatiske situasjoner -

Det er umulig å redde alle, og på et sted hvor mange mennesker har høy risiko for skader og død, kan ting til tider bli hjerteskjærende.

© Getty Images

De må håndtere traumatiske situasjoner -

Nevrokirurg Omar Ibrahim, som jobbet i Syria i en årrekke, gir et eksempel: «I de fleste bombeangrep ser du ett eller to barn med alvorlige hjerneskader. Jeg har sett hundrevis av barn med hjerneskader ... Det er veldig trist å se, spesielt når du vet at du ikke kan livene deres.»

Kilder: (International Humanitarian Law) (The Guardian) (The Conversation) (Grunge) (Reuters)

© Getty Images