© Shutterstock

Hvem var Maria Montessori? -

Maria Montessori var en italiensk lege og pedagog. Hun var den første kvinnen som praktiserte medisin i Italia, og er anerkjent for sin pedagogiske metode som lar barn finne en måte å lære på som er en naturlig del av deres personlighet.

© Shutterstock

Berømte Montessori-alumner -

Jeff Bezos, grunnlegger og tidligere administrerende direktør i Amazon, gikk på en Montessori-barnehage da han var barn. Han har åpnet flere Montessori-inspirerte førskoler i USA.

© Shutterstock

Hva er Montessori-metoden? -

Maria Montessori utviklet den barnesentrerte undervisningsmetoden på begynnelsen av 1900-tallet. Hun mente at barn lærer bedre når de velger hva de vil lære.

© Shutterstock

Montessori-klasserom -

Montessori-klasserom ser annerledes ut enn vanlige klasserom. De har ulike stasjoner som barna kan velge mellom gjennom dagen, og lærerne beveger seg fra gruppe til gruppe i stedet for å stå foran i rommet.

© Shutterstock

Montessori-klasserom -

Naturlig lys og god plass er vanligvis prioritert i et Montessori-klasserom.

© Shutterstock

En barnesentrert utdanning -

En barnesentrert utdanningsmetode gjør at barn forblir engasjerte og lærer mer.

© Shutterstock

Barn oppmuntres til å nå sitt fulle potensial -

I et Montessori-klasserom trenger ikke barna å gjøre det samme, og læreren trenger ikke å undervise i midten.

© Shutterstock

Barn gjør arbeidet sitt i forskjellige miljøer -

Maria Montessori anerkjente sammenhengen mellom bevegelse og læring. I et Montessori-klasserom er ikke barn begrenset til å sitte ved pultene sine hele dagen.

© Shutterstock

Praktisk læring -

Montessori-metoden oppmuntrer barn til å lære gjennom fordypning, uavhengig utforskning og multisensorisk læring. Dette bidrar til å utvikle barnas ferdigheter i konsentrasjon og koordinasjon.

© Shutterstock

Forbedret sosial samhandling -

De fleste Montessori-klasserom har blandede aldersgrupper og oppmuntrer til likestilt læring, som kan føre til utviklingsmuligheter som kanskje ikke oppstår i et klasserom hvor barna er jevnaldrende.

© Shutterstock

Forbedret sosial samhandling -

Blandede aldersgrupper gir barna mulighet til å lære av hverandre og utvikle viktige livsferdigheter som å være samarbeidsvillige og åpensinnete.

© Shutterstock

Lære å være selvstendig -

Siden mye av Montessori-metoden er selvstyrt, får barn en følelse av uavhengighet og tillit til egne evner mye tidligere enn i et tradisjonelt skolemiljø. Metoden kan også fremme ferdigheter innen entreprenørskap.

© Shutterstock

Gleden ved å lære -

Montessori-metoden tar utgangspunkt i barns medfødte trang til å lære og deres naturlige nysgjerrighet på mennesker og verden rundt dem.

© Shutterstock

Gleden ved å lære -

Gleden ved å lære kan forbli hos barn gjennom hele livet, helt til videregående skole og senere i karrierelivet.

© Shutterstock

Inkluderende fellesskap -

Montessoris undervisningsmetode inkluderte barn med spesielle behov fra starten av. Siden barna er i ulike aldersgrupper og har samme lærer i tre år, presses ikke barn med spesielle behov å måtte gjøre det samme som jevnaldrende. De får lære i et tempo som passer dem.

© Shutterstock

Inkluderende fellesskap -

Montessoribarn får egne undervisningsopplegg som er tilpasset måten hver enkelt lærer på.

© Shutterstock

Mange ulike fag -

Montessori-metoden legger vekt på en tverrfaglig tilnærming i fag som naturfag og geografi, og legger til rette for aktiv utforskning og mer tid utendørs.

© Shutterstock

Utdanningen er kostbar -

En av ulempene med Montessori-metoden er de høye kostnadene for skolepenger og registreringsavgifter.

© Shutterstock

Det er ikke tilgjengelig for alle -

Montessori-undervisning tilbys ofte av private skoler i velstående nabolag, og det betyr ofte at barn fra lavinntektsfamilier og fra mindre privilegerte områder har problemer med å få tilgang til metoden.

© Shutterstock

Forventninger fra foreldrene -

Det forventes at foreldrene er aktivt involvert i skolegangen, for eksempel at de frakter barna til og fra skolen. De kravene skolen stiller til foreldrene, er ikke alltid sammenfallende med arbeidstider og andre forpliktelser.

© Shutterstock

Lærerutdanningen kan være dyr -

Vanlige lærere må fullføre tilleggsopplæring i Montessori-filosofien. Denne spesialiserte opplæringen medfører ekstra kostnader for lærere og institusjonene de jobber for.

© Shutterstock

Fritt pensum -

Montessori-metoden fører til at barn kan utvikle mer interesse for visse områder enn andre. Men hvis et barn bruker mindre tid på et bestemt emne, kan det føre til at det ikke utvikler seg i samme tempo som jevnaldrende på en tradisjonell skole.

© Shutterstock

For mye uavhengighet -

Å fremme selvstendighet blir ofte sett på som en styrke ved Montessori-metoden, men overdreven vektlegging av individuelt arbeid kan påvirke et barns evne til å arbeide effektivt i grupper senere i livet.

© Shutterstock

Den åpne strukturen i klasserommet -

Barn har en tendens til å like rutine og struktur, og den åpne utformingen av Montessori-klasserom kan være foruroligende for noen. Et tradisjonelt klasserom gir mindre frihet, men det kan signalisere mer orden og trygghet.

© Shutterstock

Videre utdanning -

Foreløpig finnes det ingen høyskoler eller universiteter som følger Montessori-filosofien. Studenter som er vant til et friere miljø, kan oppleve et tradisjonelt klasseromsmiljø med faste timeplaner utfordrende.

© Shutterstock

Blandede aldersgrupper -

Blandede aldersgrupper kan være fordelaktige for yngre barn, da de kan lære forskjellige ferdigheter ved å observere de eldre barna. I andre tilfeller kan det hindre personlig vekst fordi det kan få barn til å føle seg usikre på evnene sine.

© Shutterstock

Glede ved å lære? -

Barn som følger Montessori-metoden, utvikler ikke alltid en forkjærlighet for å lære generelt – i noen tilfeller er det heller snakk om at de utvikler en forkjærlighet for å lære om det som de er spesielt interesserte i. Et barn kan få for lite matte- eller naturfagundervisning og for mye kunstundervisning, for eksempel.

© Shutterstock

Ingen standardiserte tester -

Mangelen på standardiserte tester er ikke et problem for yngre barn, men det kan føre til utfordringer når barna skal begynne i et mer tradisjonelt utdanningssystem.

© Shutterstock

Montessori-metoden passer kanskje ikke alle barn -

Alle barn er unike. Montessori-metoden passer kanskje ikke for barn som raskt mister interessen og trenger ekstern hjelp til å holde seg motiverte.

Kilder: (Rasmussen University) (Britannica)

© Shutterstock