© Getty Images

Mikroplast og menneskekroppen -

The Guardian rapporterte i august 2024 at en rekke studier har vist at mikroplast hoper seg opp i menneskelige organer.

© Shutterstock

Kumulativ risiko -

© Shutterstock

Hjernevev er mer sårbart -

Da levrene, nyrene og hjernene til obduserte menneskekropper ble studert, ble det funnet mikroplast. Hjernevevet hos mennesker har vist seg å være spesielt utsatt for plastforurensning, ifølge studier.

© Shutterstock

Høyere konsentrasjoner -

Det ble oppdaget høyere konsentrasjoner av mikro- og nanoplast (MNP) i hjerneprøvene enn i lever- og nyreprøvene, ifølge National Institutes of Health (NIH).

© Shutterstock

Her er plastens veier inn i kroppen vår -

Vi kjenner ikke godt nok til hvor dårlig mikroplast er for menneskekroppen, men funnene til NIH fremhever en tidligere studie som analyserte hvordan vi får i oss plast fra naturen.

© Shutterstock

Plasten vi spiser -

Studien "No Plastic in Nature: Assessing Plastic Ingestion from Nature to People" ble utviklet av World Wildlife Fund (WWF) i 2019 og utført av University of Newcastle i Australia. Den fant at vi spiser 2000 små plastbiter hver uke. Det tilsvarer ca. 21 gram i måneden og litt over 250 gram i året.

© Shutterstock

Tilsvarende vekten av et kredittkort -

Studien viste at mennesker kan spise omtrent 5 gram mikroplast hver uke – det tilsvarer et helt kredittkort!

© Shutterstock

Hvordan defineres mikroplast? -

Mikroplast er små partikler av plast som er mindre enn 0,5 centimeter på tvers.

© Shutterstock

Primær og sekundær mikroplast -

Primær mikroplast er plast som slippes direkte ut i miljøet i form av små partikler (fra kosmetikk, såpe, dekkslitasje osv.), mens sekundær mikroplast er små plastbiter som kommer fra nedbrytning av større plastdeler (f.eks. flasker og plastposer).

© Shutterstock

Hvor mye får vi i oss? -

Studien viste at vi får i oss ca. 5 gram plast per uke gjennom vanlig mat og drikke, avhengig av forbruksvaner.

© Getty Images

Høyeste inntak -

Av alle forbruksvarene som ble studert, ble det funnet mest plast i vann, skalldyr, øl og salt.

© Shutterstock

Vi får i oss mest plast gjennom vann -

En gjennomsnittlig person inntar opptil 1769 plastpartikler hver uke bare fra vann (både vann fra springen og flaskevann). Drikkevann er faktisk den største kilden til opptak av mikroplast. Plast finnes i grunnvann, overflatevann og springvann over hele verden.

© Shutterstock

Skalldyr -

Du kan få i deg opptil 182 plastpartikler hver uke ved å spise skalldyr, for eksempel blåskjell og østers. Skalldyr spises hele, inkludert fordøyelsessystemet som har et høyt innhold av mikroplast, etter et liv i havområder med plastforurensing.

© Shutterstock

Øl -

© Shutterstock

Salt -

Studien viser også at når vi spiser salt, kan det bety et utilsiktet opptak av 11 plastpartikler. Havsalt kan betraktes som en "vektor" av mikroplast i menneskekroppen.

© Shutterstock

Et universelt problem -

Funnene i rapporten viste at problemet med plastforurensning er universelt, og har en direkte effekt på mennesker overalt.

© Shutterstock

Global trussel -

Mikroplast er funnet overalt – fra det dypeste stedet på planeten, Marianergraven, til toppen på Mount Everest.

© Shutterstock

Hav av plast -

Ifølge World Economic Forum blir over 90 % av all plast som produseres globalt, ikke resirkulert, og 8 millioner tonn plastavfall havner i havet hvert år.

© Getty Images

Variasjoner rundt om i verden -

Studien til University of Newcastle viste at det er store variasjoner rundt om i verden. Det ble funnet dobbelt så mye plast i USA og India sammenlignet med europeisk og indonesisk vann.

© Shutterstock

Plast på menyen -

Mange fiskearter fra Stillehavet, Atlanterhavet, Det indiske hav og Middelhavet spiser mikroplast, selv om det bare er påvist én eller to mikroplastpartikler per fisk.

© Shutterstock

Andre eksponeringsveier -

Vi får i oss mikroplast gjennom mat og drikke, samt gjennom innånding. Mikroplast kan sette seg i luftveiene, inkludert i alle deler av lungene.

© Shutterstock

Innånding av mikroplast -

Syntetiske tekstiler står for 35 % av innåndingen av mikroplast, bildekk 28 %, bystøv 24 %, veimerking 7 % og maritime anlegg 3,7 %.

© Shutterstock

Hvordan mikroplast frigjøres -

Den resterende 2,3 % av mikroplasten vi innånder, kommer fra vaskemidler, pleie- og hygieneprodukter, plastpellets, våtservietter, teposer, sigarettsneiper og husholdningsplast.

© Shutterstock

Giftig kombinasjon -

Plast er laget av en kombinasjon av kjemikalier, blant annet tilsetningsstoffer som gir dem styrke og fleksibilitet. Både plast og kjemiske tilsetningsstoffer kan være giftige.

© Shutterstock

Bekymringer -

En studie fra American Chemical Society har identifisert mer enn 10 000 unike kjemikalier som brukes i plast, hvorav mer enn 2400 kan være farlige. 901 av disse kjemikaliene er ikke godkjent til bruk av resirkulert plast i matemballasje i flere land.

© Shutterstock

Hva skjer ved inntak -

Men den sentrale utfordringen for forskere er hvordan disse kjemikaliene påvirker menneskekroppen.

© Shutterstock

Isolere effektene -

Vi er omgitt av plast på alle kanter i vårt daglige liv, så det er ekstremt vanskelig å isolere effekten av en bestemt eksponeringskilde, sammenlignet med andre mulige årsaker til eksponering, påpeker WWF.

© Shutterstock

Dårlig luft -

Studier har vist at innånding av mikroplast kan gi mild betennelse i luftveiene, avhengig av hvilke eksponeringsnivåer det er snakk om.

© Shutterstock

Dødelig for sjødyr -

For marine dyr under havoverflaten er imidlertid utfallet veldig annerledes. Høye konsentrasjoner av mikroplast i fordøyelses- og luftveiene kan føre til tidlig død.

© Shutterstock

Forebyggende tiltak -

Den beste løsningen er å forhindre at plastavfall havner i naturen, oppfordrer forskerne. Alle bør ta del i å redusere det store plastforbruket vårt.

Kilder: (The Guardian) (CNN) (ResearchGate) (ScienceDirect) (World Economic Forum) (World Wildlife Fund) (NIH) (American Chemical Society) 

© Shutterstock