






























SE OGSÅ
SE IGJEN
© Getty Images
0 / 31 Fotos
Mikroplast og menneskekroppen
- The Guardian rapporterte i august 2024 at en rekke studier har vist at mikroplast hoper seg opp i menneskelige organer.
© Shutterstock
1 / 31 Fotos
Kumulativ risiko
-
© Shutterstock
2 / 31 Fotos
Hjernevev er mer sårbart
- Da levrene, nyrene og hjernene til obduserte menneskekropper ble studert, ble det funnet mikroplast. Hjernevevet hos mennesker har vist seg å være spesielt utsatt for plastforurensning, ifølge studier.
© Shutterstock
3 / 31 Fotos
Høyere konsentrasjoner
- Det ble oppdaget høyere konsentrasjoner av mikro- og nanoplast (MNP) i hjerneprøvene enn i lever- og nyreprøvene, ifølge National Institutes of Health (NIH).
© Shutterstock
4 / 31 Fotos
Her er plastens veier inn i kroppen vår
- Vi kjenner ikke godt nok til hvor dårlig mikroplast er for menneskekroppen, men funnene til NIH fremhever en tidligere studie som analyserte hvordan vi får i oss plast fra naturen.
© Shutterstock
5 / 31 Fotos
Plasten vi spiser
- Studien "No Plastic in Nature: Assessing Plastic Ingestion from Nature to People" ble utviklet av World Wildlife Fund (WWF) i 2019 og utført av University of Newcastle i Australia. Den fant at vi spiser 2000 små plastbiter hver uke. Det tilsvarer ca. 21 gram i måneden og litt over 250 gram i året.
© Shutterstock
6 / 31 Fotos
Tilsvarende vekten av et kredittkort
- Studien viste at mennesker kan spise omtrent 5 gram mikroplast hver uke – det tilsvarer et helt kredittkort!
© Shutterstock
7 / 31 Fotos
Hvordan defineres mikroplast?
- Mikroplast er små partikler av plast som er mindre enn 0,5 centimeter på tvers.
© Shutterstock
8 / 31 Fotos
Primær og sekundær mikroplast
- Primær mikroplast er plast som slippes direkte ut i miljøet i form av små partikler (fra kosmetikk, såpe, dekkslitasje osv.), mens sekundær mikroplast er små plastbiter som kommer fra nedbrytning av større plastdeler (f.eks. flasker og plastposer).
© Shutterstock
9 / 31 Fotos
Hvor mye får vi i oss?
- Studien viste at vi får i oss ca. 5 gram plast per uke gjennom vanlig mat og drikke, avhengig av forbruksvaner.
© Getty Images
10 / 31 Fotos
Høyeste inntak
- Av alle forbruksvarene som ble studert, ble det funnet mest plast i vann, skalldyr, øl og salt.
© Shutterstock
11 / 31 Fotos
Vi får i oss mest plast gjennom vann
- En gjennomsnittlig person inntar opptil 1769 plastpartikler hver uke bare fra vann (både vann fra springen og flaskevann). Drikkevann er faktisk den største kilden til opptak av mikroplast. Plast finnes i grunnvann, overflatevann og springvann over hele verden.
© Shutterstock
12 / 31 Fotos
Skalldyr
- Du kan få i deg opptil 182 plastpartikler hver uke ved å spise skalldyr, for eksempel blåskjell og østers. Skalldyr spises hele, inkludert fordøyelsessystemet som har et høyt innhold av mikroplast, etter et liv i havområder med plastforurensing.
© Shutterstock
13 / 31 Fotos
Øl
-
© Shutterstock
14 / 31 Fotos
Salt
- Studien viser også at når vi spiser salt, kan det bety et utilsiktet opptak av 11 plastpartikler. Havsalt kan betraktes som en "vektor" av mikroplast i menneskekroppen.
© Shutterstock
15 / 31 Fotos
Et universelt problem
- Funnene i rapporten viste at problemet med plastforurensning er universelt, og har en direkte effekt på mennesker overalt.
© Shutterstock
16 / 31 Fotos
Global trussel
- Mikroplast er funnet overalt – fra det dypeste stedet på planeten, Marianergraven, til toppen på Mount Everest.
© Shutterstock
17 / 31 Fotos
Hav av plast
- Ifølge World Economic Forum blir over 90 % av all plast som produseres globalt, ikke resirkulert, og 8 millioner tonn plastavfall havner i havet hvert år.
© Getty Images
18 / 31 Fotos
Variasjoner rundt om i verden
- Studien til University of Newcastle viste at det er store variasjoner rundt om i verden. Det ble funnet dobbelt så mye plast i USA og India sammenlignet med europeisk og indonesisk vann.
© Shutterstock
19 / 31 Fotos
Plast på menyen
- Mange fiskearter fra Stillehavet, Atlanterhavet, Det indiske hav og Middelhavet spiser mikroplast, selv om det bare er påvist én eller to mikroplastpartikler per fisk.
© Shutterstock
20 / 31 Fotos
Andre eksponeringsveier
- Vi får i oss mikroplast gjennom mat og drikke, samt gjennom innånding. Mikroplast kan sette seg i luftveiene, inkludert i alle deler av lungene.
© Shutterstock
21 / 31 Fotos
Innånding av mikroplast
- Syntetiske tekstiler står for 35 % av innåndingen av mikroplast, bildekk 28 %, bystøv 24 %, veimerking 7 % og maritime anlegg 3,7 %.
© Shutterstock
22 / 31 Fotos
Hvordan mikroplast frigjøres
- Den resterende 2,3 % av mikroplasten vi innånder, kommer fra vaskemidler, pleie- og hygieneprodukter, plastpellets, våtservietter, teposer, sigarettsneiper og husholdningsplast.
© Shutterstock
23 / 31 Fotos
Giftig kombinasjon
- Plast er laget av en kombinasjon av kjemikalier, blant annet tilsetningsstoffer som gir dem styrke og fleksibilitet. Både plast og kjemiske tilsetningsstoffer kan være giftige.
© Shutterstock
24 / 31 Fotos
Bekymringer
- En studie fra American Chemical Society har identifisert mer enn 10 000 unike kjemikalier som brukes i plast, hvorav mer enn 2400 kan være farlige. 901 av disse kjemikaliene er ikke godkjent til bruk av resirkulert plast i matemballasje i flere land.
© Shutterstock
25 / 31 Fotos
Hva skjer ved inntak
- Men den sentrale utfordringen for forskere er hvordan disse kjemikaliene påvirker menneskekroppen.
© Shutterstock
26 / 31 Fotos
Isolere effektene
- Vi er omgitt av plast på alle kanter i vårt daglige liv, så det er ekstremt vanskelig å isolere effekten av en bestemt eksponeringskilde, sammenlignet med andre mulige årsaker til eksponering, påpeker WWF.
© Shutterstock
27 / 31 Fotos
Dårlig luft
- Studier har vist at innånding av mikroplast kan gi mild betennelse i luftveiene, avhengig av hvilke eksponeringsnivåer det er snakk om.
© Shutterstock
28 / 31 Fotos
Dødelig for sjødyr
- For marine dyr under havoverflaten er imidlertid utfallet veldig annerledes. Høye konsentrasjoner av mikroplast i fordøyelses- og luftveiene kan føre til tidlig død.
© Shutterstock
29 / 31 Fotos
Forebyggende tiltak
- Den beste løsningen er å forhindre at plastavfall havner i naturen, oppfordrer forskerne. Alle bør ta del i å redusere det store plastforbruket vårt. Kilder: (The Guardian) (CNN) (ResearchGate) (ScienceDirect) (World Economic Forum) (World Wildlife Fund) (NIH) (American Chemical Society)
© Shutterstock
30 / 31 Fotos
© Getty Images
0 / 31 Fotos
Mikroplast og menneskekroppen
- The Guardian rapporterte i august 2024 at en rekke studier har vist at mikroplast hoper seg opp i menneskelige organer.
© Shutterstock
1 / 31 Fotos
Kumulativ risiko
-
© Shutterstock
2 / 31 Fotos
Hjernevev er mer sårbart
- Da levrene, nyrene og hjernene til obduserte menneskekropper ble studert, ble det funnet mikroplast. Hjernevevet hos mennesker har vist seg å være spesielt utsatt for plastforurensning, ifølge studier.
© Shutterstock
3 / 31 Fotos
Høyere konsentrasjoner
- Det ble oppdaget høyere konsentrasjoner av mikro- og nanoplast (MNP) i hjerneprøvene enn i lever- og nyreprøvene, ifølge National Institutes of Health (NIH).
© Shutterstock
4 / 31 Fotos
Her er plastens veier inn i kroppen vår
- Vi kjenner ikke godt nok til hvor dårlig mikroplast er for menneskekroppen, men funnene til NIH fremhever en tidligere studie som analyserte hvordan vi får i oss plast fra naturen.
© Shutterstock
5 / 31 Fotos
Plasten vi spiser
- Studien "No Plastic in Nature: Assessing Plastic Ingestion from Nature to People" ble utviklet av World Wildlife Fund (WWF) i 2019 og utført av University of Newcastle i Australia. Den fant at vi spiser 2000 små plastbiter hver uke. Det tilsvarer ca. 21 gram i måneden og litt over 250 gram i året.
© Shutterstock
6 / 31 Fotos
Tilsvarende vekten av et kredittkort
- Studien viste at mennesker kan spise omtrent 5 gram mikroplast hver uke – det tilsvarer et helt kredittkort!
© Shutterstock
7 / 31 Fotos
Hvordan defineres mikroplast?
- Mikroplast er små partikler av plast som er mindre enn 0,5 centimeter på tvers.
© Shutterstock
8 / 31 Fotos
Primær og sekundær mikroplast
- Primær mikroplast er plast som slippes direkte ut i miljøet i form av små partikler (fra kosmetikk, såpe, dekkslitasje osv.), mens sekundær mikroplast er små plastbiter som kommer fra nedbrytning av større plastdeler (f.eks. flasker og plastposer).
© Shutterstock
9 / 31 Fotos
Hvor mye får vi i oss?
- Studien viste at vi får i oss ca. 5 gram plast per uke gjennom vanlig mat og drikke, avhengig av forbruksvaner.
© Getty Images
10 / 31 Fotos
Høyeste inntak
- Av alle forbruksvarene som ble studert, ble det funnet mest plast i vann, skalldyr, øl og salt.
© Shutterstock
11 / 31 Fotos
Vi får i oss mest plast gjennom vann
- En gjennomsnittlig person inntar opptil 1769 plastpartikler hver uke bare fra vann (både vann fra springen og flaskevann). Drikkevann er faktisk den største kilden til opptak av mikroplast. Plast finnes i grunnvann, overflatevann og springvann over hele verden.
© Shutterstock
12 / 31 Fotos
Skalldyr
- Du kan få i deg opptil 182 plastpartikler hver uke ved å spise skalldyr, for eksempel blåskjell og østers. Skalldyr spises hele, inkludert fordøyelsessystemet som har et høyt innhold av mikroplast, etter et liv i havområder med plastforurensing.
© Shutterstock
13 / 31 Fotos
Øl
-
© Shutterstock
14 / 31 Fotos
Salt
- Studien viser også at når vi spiser salt, kan det bety et utilsiktet opptak av 11 plastpartikler. Havsalt kan betraktes som en "vektor" av mikroplast i menneskekroppen.
© Shutterstock
15 / 31 Fotos
Et universelt problem
- Funnene i rapporten viste at problemet med plastforurensning er universelt, og har en direkte effekt på mennesker overalt.
© Shutterstock
16 / 31 Fotos
Global trussel
- Mikroplast er funnet overalt – fra det dypeste stedet på planeten, Marianergraven, til toppen på Mount Everest.
© Shutterstock
17 / 31 Fotos
Hav av plast
- Ifølge World Economic Forum blir over 90 % av all plast som produseres globalt, ikke resirkulert, og 8 millioner tonn plastavfall havner i havet hvert år.
© Getty Images
18 / 31 Fotos
Variasjoner rundt om i verden
- Studien til University of Newcastle viste at det er store variasjoner rundt om i verden. Det ble funnet dobbelt så mye plast i USA og India sammenlignet med europeisk og indonesisk vann.
© Shutterstock
19 / 31 Fotos
Plast på menyen
- Mange fiskearter fra Stillehavet, Atlanterhavet, Det indiske hav og Middelhavet spiser mikroplast, selv om det bare er påvist én eller to mikroplastpartikler per fisk.
© Shutterstock
20 / 31 Fotos
Andre eksponeringsveier
- Vi får i oss mikroplast gjennom mat og drikke, samt gjennom innånding. Mikroplast kan sette seg i luftveiene, inkludert i alle deler av lungene.
© Shutterstock
21 / 31 Fotos
Innånding av mikroplast
- Syntetiske tekstiler står for 35 % av innåndingen av mikroplast, bildekk 28 %, bystøv 24 %, veimerking 7 % og maritime anlegg 3,7 %.
© Shutterstock
22 / 31 Fotos
Hvordan mikroplast frigjøres
- Den resterende 2,3 % av mikroplasten vi innånder, kommer fra vaskemidler, pleie- og hygieneprodukter, plastpellets, våtservietter, teposer, sigarettsneiper og husholdningsplast.
© Shutterstock
23 / 31 Fotos
Giftig kombinasjon
- Plast er laget av en kombinasjon av kjemikalier, blant annet tilsetningsstoffer som gir dem styrke og fleksibilitet. Både plast og kjemiske tilsetningsstoffer kan være giftige.
© Shutterstock
24 / 31 Fotos
Bekymringer
- En studie fra American Chemical Society har identifisert mer enn 10 000 unike kjemikalier som brukes i plast, hvorav mer enn 2400 kan være farlige. 901 av disse kjemikaliene er ikke godkjent til bruk av resirkulert plast i matemballasje i flere land.
© Shutterstock
25 / 31 Fotos
Hva skjer ved inntak
- Men den sentrale utfordringen for forskere er hvordan disse kjemikaliene påvirker menneskekroppen.
© Shutterstock
26 / 31 Fotos
Isolere effektene
- Vi er omgitt av plast på alle kanter i vårt daglige liv, så det er ekstremt vanskelig å isolere effekten av en bestemt eksponeringskilde, sammenlignet med andre mulige årsaker til eksponering, påpeker WWF.
© Shutterstock
27 / 31 Fotos
Dårlig luft
- Studier har vist at innånding av mikroplast kan gi mild betennelse i luftveiene, avhengig av hvilke eksponeringsnivåer det er snakk om.
© Shutterstock
28 / 31 Fotos
Dødelig for sjødyr
- For marine dyr under havoverflaten er imidlertid utfallet veldig annerledes. Høye konsentrasjoner av mikroplast i fordøyelses- og luftveiene kan føre til tidlig død.
© Shutterstock
29 / 31 Fotos
Forebyggende tiltak
- Den beste løsningen er å forhindre at plastavfall havner i naturen, oppfordrer forskerne. Alle bør ta del i å redusere det store plastforbruket vårt. Kilder: (The Guardian) (CNN) (ResearchGate) (ScienceDirect) (World Economic Forum) (World Wildlife Fund) (NIH) (American Chemical Society)
© Shutterstock
30 / 31 Fotos
Får vi virkelig i oss mikroplast tilsvarende et helt kredittkort hver uke?
Hvor mye plastavfall inntar vi gjennom mat og vann?
© Getty Images
ANBEFALT FOR DEG



































MEST LEST
- SISTE MINUTT
- SISTE TIME
- FORRIGE UKE