© Getty Images

Hva er anosognosi? -

Ifølge nettstedet StatPearls er anosognosi definert som "en nevrologisk tilstand der pasienten er uvitende om sin nevrologiske symptomer eller psykiatriske tilstand".

© Shutterstock

Hva skjer? -

En person som lider av anosognosi er ikke i stand til å verken å gjenkjenne eller erkjenne sine egne helseproblemer. Det kan virke som om personen er sta eller i fornektelse, når det faktisk er snakk om en funksjonsforstyrrelse.

© Shutterstock

Årsaksforhold -

Anosognosi kan oppstå som følge av en rekke tilstander, bl.a. hjerneslag, traumatisk hjerneskade, aneurisme, Alzheimers sykdom og demens.

© Shutterstock

Anosognosi Alzheimers -

Tilstanden rammer personer med en rekke psykiske sykdommer, men ses oftest hos Alzheimers pasienter. Den omtales i noen tilfeller som "anosognosi Alzheimers".

© Shutterstock

Alzheimers sykdom -

Det er imidlertid viktig å merke seg at anosognosi Alzheimers ikke er en egen tilstand. Snarere er anosognosi et symptom som kan oppstå hos noen som er rammet av Alzheimers sykdom.

© Shutterstock

Årsaker til anosognosi -

Ekspertene er ikke sikre på hva som forårsaker anosognosi, men de tror at det kommer av skade på det området av hjernen som er ansvarlig for selvrefleksjon og introspeksjon.

© Shutterstock

Slik oppdaterer vi selvbildet vårt -

Hver gang vi mottar ny informasjon om oss selv, for eksempel etter en ny hårklipp, behandler frontallappen i storhjernen denne informasjonen for å oppdatere selvbildet vårt.

© Getty Images

Skade på frontallappen -

Denne prosessen med å oppdatere selvbildet vårt er kompleks og pågående, og når frontallappen er skadet fungerer den ikke lenger som den skal.

© Shutterstock

Oppdateringsprosessen blir avbrutt -

Dette betyr at en person med anosognosi ikke kan oppdatere selvbildet sitt. De klarer ikke å erkjenne sin egen funksjonssvikt og diagnose.

© Shutterstock

Store variasjoner -

Denne tilstanden varierer fra person til person. Noen mennesker mister faktisk bare delvis evnen til å se seg selv klart, mens det hos andre pasienter kommer og går.

© Shutterstock

Diagnostisering av anosognosi -

Som nevnt mener de fleste eksperter at anosognosi ikke er en tilstand i seg selv. Dette betyr at personer med symptomer og atferd forenlig med anosognosi, ikke får en diagnose som sådan.

© Shutterstock

Intervju med pasienten -

Men hvis en lege mistenker at pasienten kan ha anosognosi, kan saken undersøkes ved å intervjue pasienten og stille spørsmål om personens kognitive funksjon.

© Shutterstock

Intervju med pasientens familie -

Legen stiller deretter de samme spørsmålene til pasientens familiemedlemmer, for å kunne sammenligne svarene.

© Shutterstock

Trekke konklusjoner -

Uoverensstemmelser mellom pasientens og familiemedlemmenes svar i intervjuene, samt kognitive tester, kan føre til at en lege konkluderer med at pasienten lider av anosognosi.

© Shutterstock

Diagnostisering av Alzheimers sykdom -

Når det gjelder å diagnostisere Alzheimers sykdom, kan leger også bruke intervjuer og kognitiv testing.

© Shutterstock

Laboratorietester -

Men når det gjelder Alzheimers, blir det også tatt laboratorietester for å utelukke andre sykdommer og måle degenerative proteiner i hjernen.

© Getty Images

Forebygging av anosognosi -

Ettersom anosognosi er direkte knyttet til kognitiv svikt, vil alle livsstilsvaner som hjelper med å beskytte hjernen også bidra til å forebygge anosognosi.

© Shutterstock

Forebygging av anosognosi -

Det er, med andre ord, de samme teknikkene som brukes for å forhindre Alzheimers sykdom som vil bidra til å forebygge anosognosi.

© Shutterstock

Regelmessig trening og mosjon -

Når det gjelder å styrke hukommelsen og beskytte hjernen, er en av de viktigste tingene vi kan gjøre å sørge for regelmessig fysisk trening.

© Shutterstock

Regelmessig trening og mosjon -

Å bevege kroppene våre fremmer ikke bare fysisk helse, men bidrar også til å beskytte hukommelsen og tankesentrene i hjernen.

© Shutterstock

Spis riktig -

Kostholdet vårt spiller også en nøkkelrolle. Studier viser at et middelhavskosthold er best for hjernen, siden det bidrar til å redusere hjernebetennelse og oksidativt stress.

© Shutterstock

Kommunikasjon og samvær -

Til slutt er det også viktig å ha tilstrekkelig sosiale aktiviteter og sosialt engasjement. Dette bidrar til å stimulere nevral aktivitet og forsinke utbrudd og progresjon av symptomer.

© Shutterstock

Behandling -

Anosognosi har ingen kur, så den beste måten å behandle symptomene på er å behandle den underliggende sykdommen. Det finnes ennå ingen kur for Alzheimers.

© Shutterstock

Ta medisiner -

Dette betyr at det beste alternativet for pasienter som lider av Alzheimers er å fortsette å ta sine foreskrevne medisiner. Det ikke uvanlig at disse pasientene nekter å ta medisinen sin når de lider av anosognosi.

© Getty Images

Hjernetrening -

I teorien burde det å drive med hjernetrening, som kryssord, sjakk og andre spill, bidra til å korrigere og forbedre noen av de defekte kretsene i hjernen.

© Shutterstock

Problematisk -

Men å prøve å overbevise noen om å trene hjernen når de ikke tror det er noe galt med dem, kan være vanskelig.

© Shutterstock

Ekspertene er generelt enige -

Det store flertallet av eksperter er enige om at det ikke er en effektiv behandlingsform å prøve å overbevise noen om at de lider av anosognosi.

© Shutterstock

Det beste rådet -

Isteden er det bedre å forholde seg til det som disse personene faktisk føler, og unngå å prøve å overbevise dem om perspektivet ditt.

© Shutterstock

Enklere rutine -

Det kan også være en god idé å forenkle rutinene deres og passe på at de ikke prøver å gjøre oppgaver som de ikke er i stand til lenger, for eksempel å kjøre bil eller administrere økonomien sin.

© Shutterstock

Å håndtere omsorgen -

Anosognosi kan skape stor frustrasjon hos familiemedlemmer og omsorgspersoner som prøver å tilby assistanse til personer som motsetter seg å ta imot hjelp og medisiner. Det viktigste i en slik situasjon er å være klar over at en person som lider av anosognosi, ikke velger å benekte symptomene sine.

Kilder: (U.S. News & World Report) (WebMD)

© Shutterstock