Lord Byrons skandaløse liv -

Lord Byron var en britisk poet og en fremtredende skikkelse innen den romantiske bevegelsen. Byrons litterære arv er kjennetegnet av diktningens følelsesmessige intensitet og levende billedspråk. Hans verk («Don Juan», «Childe Harold's Pilgrimage», og «She Walks in Beauty») fortsetter å feires den dag i dag.

Men det var ikke bare skrivingen hans som var dramatisk. Livet hans var fylt med romantiske forviklinger og skandaløs oppførsel! Nysgjerrig? Klikk gjennom dette galleriet for å finne ut mer om Lord Byron.

© Getty Images

Fødsel -

George Gordon Byron ble født 22. januar 1788. Foreldrene var John «Mad Jack» Byron, en bekryktet offiser i den britiske hæren, kjent for en hensynsløs og ekstravagant livsstil og moren var Catherine Gordon fra Gight, en skotsk arving fra en aristokratisk familie.

© Shutterstock

Barndom -

Byron tilbrakte sin tidlige barndom i Aberdeen i Skottland. Da Byron arvet tittelen 6. Baron av Byron i en alder av 10 år, flyttet han til Newstead Abbey i Nottinghamshire, England, hjemstedet til Byron-familien.

© Getty Images

Trinity College, Cambridge -

Byron startet på universitetet Trinity College i 1805, der pådro han seg en god del gjeld i en alarmerende hastighet. Det var også her han begynte å utforske sin seksualitet, og havnet i en «voldelig, men ekte kjærlighet og lidenskap», for en ung korgutt som het John Edleston.

© Getty Images

Hunder ikke tillatt -

Mens han var på Trinity College, fant Byron et smutthull i skolens retningslinjer som sa at «hunder ikke var tillatt». Det hevdes at han hadde en brunbjørn!

© Getty Images

Overhuset -

Selv om han hadde rett til et sete i Overhuset i  det britiske parlamentet (ettersom han arvet tittelen etter sin avdøde grandonkel, den 5. baron Byron), tilbrakte han lite tid der.

© Getty Images

Den store reisen -

Byron og hans nære venn John Cam Hobhouse la ut på sin store reise i 1809. De dro først til Portugal, hvor de stoppet i Lisboa og Sintra, sistnevnte som han omtalte som et «herlig Eden».

© Shutterstock

Hellas -

Da Byron ankom Hellas, begynte han på verket «Childe Harolds pilgrimsferd», som han fortsatte å skrive på i Athen. Hellas gjorde et varig inntrykk på Byron. Grekernes frie, åpne og ærlige væremåte sto i sterk kontrast til engelsk reservasjon og hykleri.

© Shutterstock

Albania -

Byron ble inspirert av albansk gjestfrihet og ekte ærlighet. Det sies at Byron ble venn med Ali Pasha fra Ioannina, som likte den kjekke unge engelske herren.

© Shutterstock

«Childe Harolds pilgrimsferd» -

Lord Byron kom tilbake til London i juli 1811. I begynnelsen av mars ble de to første kantonene av «Childe Harolds pilgrimsferd», et løst selvbiografisk narrativt dikt, publisert.

© Getty Images

Kjendisstatus og Byronmani -

Etter utgivelsen av «Childe Harolds pilgrimsferd», ble Byron kjendis over natten med mange dedikert fans.

© Getty Images

Lady Caroline Lamb -

Byron innledet et skandaløst forhold med Caroline Lamb, som var gift med Lord Melbourne. Caroline ble betatt av Byron og sendte ham noe av sitt kjønnshår som en slags suvenir. Etter noen måneder avviste han Caroline, mens han fortsatte et forhold med hennes 60 år gamle svigermor.

© Getty Images

«Gal, ond, og farlig å kjenne» -

Lady Caroline Lamb skrev i dagboken sin at Byron var «gal, ond og farlig å kjenne». Hun ydmyket senere Byron med en lite flatterende skildring i romanen «Glenarvon».

© Getty Images

Ada Lovelace -

Etter en ulovlig affære med sin halvsøster, fridde Byron til Anne Isabella (Annabella) Milbanke i 1814. Hun fødte datteren deres, Ada, som senere ble verdens første dataprogrammerer.

© Getty Images

Seperasjon -

Etter svulmende rykter om forholdet til halvsøsteren Augusta Leigh, og hans biseksualitet, skilte Annabella og Byron seg. Byron forlot England i april 1816, for aldri å vende tilbake.

© Shutterstock

Genève -

Etter å ha forlatt England, reiste Lord Byron til Genève, hvor Percy og Mary Shelley og Claire Claremont bodde. Claremont var en kort stund Byrons elskerinne, og i januar 1817 fikk de en datter.

© Shutterstock

Mary Wollstonecraft Shelley -

Mary og Percy Bysshe Shelley bodde hos Byron i Genève. For å gjøre oppholdet deres mer interessant, foreslo Byron en spøkelseshistoriekonkurranse, der den berømte romanen «Frankenstein» ble til.

© Getty Images

«Vampyren» av John William Polidori -

Byron inspirerte John William Polidori til å lage den aristokratiske vampyrarketypen i boken «Vampyren». Karakteren er en velstående, dekadent og kjekk skikkelse som har en mørk indre natur.

© Getty Images

Tsjajkovskij -

Han inspirerte til og med Tsjaikovskij, som komponerte den storslåtte «Manfred-symfonien», basert på Byrons dikt.

© Getty Images

Venezia -

Byron stoppet i Venezia, hvor han hygget seg med italienernes avslappede skikker og moral. Han hadde et kjærlighetsforhold til Marianna Segati, huseierens kone, og Margarita Cogni, kona til en baker.

© Shutterstock

Margarita Cogni -

Forholdene til Byron var ofte stormfulle, og affæren hans med Margarita Cogni var intet unntak, selv om få var så tragiske. Forholdet endte med at Byron insisterte på at hun flyttet ut, som svar kastet Cogni seg selv i en av Venezias kanaler.

© Getty Images

Salget av Newstead Abbey -

Høsten 1818 kvittet Byron seg med gjelden, etter salget av Newstead Abbey. Pengene som ble til overs ble brukt til å finansiere livsstilen hans.

© Getty Images

«Don Juan» -

Etter å ha publisert «Beppo», skrev Byron sitt mest kjente dikt, «Don Juan», en satire som forvandlet libertineren Don Juan, til en usofistikert ung mann som gjerne gir etter for de vakre kvinnene som forfølger ham.

© Getty Images

Et tilfeldig møte -

I 1818 forandret et tilfeldig møte med grevinne Teresa Gamba Guiccioli, som bare var 19 år gammel, Byrons liv. Hennes far og bror, grevene Ruggero og Pietro Gamba, introduserte ham for Carbonari-bevegelsen, med mål om å frigjøre Italia fra østerriksk styre.

© Getty Images

Gresk uavhengighet -

I april 1823 representerte Byron London-komiteen, som hjalp grekerne i deres kamp for uavhengighet. Han brukte 4000 pund av sine egne penger.

© Getty Images

Byrons utseende -

Berømt for sitt gode utseende og hensynsløse personlighet, skjulte Byron en klumpfot og hadde ofte «krøllepapir» i håret om natten, for å sikre at han våknet og tok seg best mulig ut.

© Getty Images

Dyreelsker -

Byron var ekstremt glad i dyr. På et tidspunkt skal Byron hattt «ti hester, åtte store hunder, tre aper, fem katter, en ørn, en kråke og en falk».

© Shutterstock

Helse -

I desember 1823 tok Byron kommandoen over en gresk enhet med soldater, men en alvorlig sykdom i februar 1824 svekket ham.

© Getty Images

Død -

Den 19. april 1824 døde Byron av feber i Missolonghi i Hellas. Han ble dypt sørget over og ble erklært som gresk nasjonalhelt.

© Shutterstock

Nektet begravelse -

Byrons kropp ble brakt tilbake til England, men ble nektet begravelse i Westminster Abbey på grunn av «tvilsom moral». Hans siste hvilested er i familiehvelvet nær Newstead.

Kilde: (Britannica) (Historic UK)

© Shutterstock