© Shutterstock

Sterilt utstyr -

Før innsamling av bevis, må alt utstyr som skal brukes, fra pinsetter til skalpeller, steriliseres. Sterilisering forhindrer at bevismateriale forurenses av fremmed DNA eller andre forurensninger, og sikrer at prøvene forblir uberørte fra innsamlingsstedet til videre analyse.

© Shutterstock

Bytte hansker -

Etterforskerne bruker hansker for å beskytte seg selv og bevare integriteten til bevismaterialet. Det å bytte hansker mellom håndtering av ulike bevisprøver er avgjørende for å forhindre krysskontaminering. For eksempel, etter å ha tatt en blodprøve og før innsamling av hårfiber, må etterforskeren bytte hansker for å sikre at det ikke skjer noen overføring av materiale mellom de to bevisene.

© Shutterstock

Bevissikring i original tilstand -

Jobben med å samle inn bevis i opprinnelig, uberørt tilstand er avgjørende for nøyaktig kriminalteknisk analyse. Dette betyr å samle inn gjenstander eller prøver uten å endre posisjon, tilstand eller sammensetning. Hvis for eksempel et skytevåpen blir funnet, blir det fotografert der det ligger, og posisjonen og tilstanden blir nøye dokumentert før det håndteres og samles inn.

© Shutterstock

Emballere skjøre bevis -

Skjøre bevis, som glassbiter, skjøre tekstiler eller nedbrytende materialer, krever spesielle håndterings- og pakketeknikker for å forhindre tap eller ytterligere skade.

© Shutterstock

Visuell innsamling av hår og fibre -

Denne teknikken innebærer direkte visuell inspeksjon av overflater for hår og fibre, noe som kan være viktig for å knytte mistenkte eller ofre til åsteder. Etterforskere bruker en steril pinsett og spesialfolier for å samle inn disse bevisgjenstandene.

© Shutterstock

Visuell innsamling av hår og fibre -

Denne metoden sikrer at bevisene ikke er forurenset av etterforskerne eller utstyr, og opprettholder integriteten til bevisprøven for kriminalteknisk analyse.

© Shutterstock

Skraping -

For prøver av faste stoffer som fester seg til overflater, brukes et rent barberblad eller skalpell for å skrape materialet forsiktig ned i rent papir eller direkte i en beholder. Denne teknikken brukes ofte til å ta prøver av tørket maling, kruttrester eller biologiske prøver fra ikke-porøse overflater. Skrapingen må gjøres forsiktig for å samle nok materiale til analyse samtidig som skader på den underliggende overflaten minimeres.

© Shutterstock

Teip for å finne hår og fibre -

Spesiell teip som enten er vann- eller metanolløselige brukes til å samle opp tynne hårstrå og fibre fra ulike overflater. Denne metoden er spesielt nyttig for å samle bevis fra klær, møbeltrekk eller andre stoffer der hår og fibre kan feste seg. Etter påføring fjernes teipen forsiktig, teipen overføres på folie, pakkes og leveres til kriminaltekniske undersøkelser på laboratorium. Denne teknikken minimerer skade på skjøre bevis og gjør det mulig å samle inn materialer som kan være vanskelig å plukke opp med tang.

© Shutterstock

Teip til størknet blod -

For størknede blodflekker på ikke-absorberende overflater er også teipbruken en effektiv innsamlingsmetode. Teipen legges forsiktig på flekken  og blodet blir hengende fast. Denne teknikken bevarer mønsteret og fordelingen av flekken, noe som kan være avgjørende for analyse av blodflekker. Teipen festes på folie og leveres til videre kriminaltekniske undersøkelser.

© Shutterstock

Teip på folie for transport -

For bevis innsamlet med teip, for eksempel størknet blod eller fiber, så festes teipen på en gjennomsiktig folie. Denne prosessen bevarer integriteten til det innsamlede materialet og gjør det enkelt å undersøke under et mikroskop uten å håndtere tapen direkte. Folien merkes og pakkes for innlevering til kriminalteknisk laboratorium, håndteringen sørger for at beviset ikke blir forurenset under transport.

© Shutterstock

Støvsuging etter bevis -

En spesialstøvsuger med filterfelle, brukes til å samle bevis fra større områder eller overflater der direkte innsamling er upraktisk. Denne metoden er effektiv for å samle opp hår, fibre og andre partikler fra gulv, stoler eller til og med større klesplagg.

© Shutterstock

Støvsuging -

Filteret på støvsugeren er spesialdesignet for å innsamle bevis samtidig som den lar luft passere gjennom. Etter støvsuging overføres innholdet i filtrert til en ren beholder, vanligvis laget av papir, for innlevering til videre undersøkelser. Støvsugeren og filteret rengjøres grundig mellom bruk for å forhindre krysskontaminering.

© Shutterstock

Spyttprøvepinner -

Spyttprøver tas fra innsiden av munnhulen ved hjelp av en steril vattpinne. Denne metoden er standardpraksis for å innhente DNA-prøver fra mistenkte, ofre eller andre som kan trenge å bli ekskludert fra etterforskningen. De innsamlede cellene er en rik DNA-kilde, som deretter kan sammenlignes med bevis innsamlet på åstedet. Riktig teknikk, inkludert bruk av hansker og unngå kontaminering av vattpinnen, er avgjørende for å sikre prøven.

© Shutterstock

Blodprøver -

Flytende blodprøver tas med spesialdesignede vakuumslanger som inneholder EDTA (et konserveringsmiddel og antikoagulant). Denne metoden brukes vanligvis i kontrollerte omgivelser, for eksempel sykehus eller politistasjoner, der helsepersonell kan ta blodprøvene. EDTA forhindrer blodet i å koagulere, og bevarer prøven for senere DNA-analyse. Disse prøvene er avgjørende for å fastslå DNA-profiler til personer tilknyttet en sak.

© Shutterstock

Væskeprøver -

Ved innsamling av væskeprøver fra tekstiler eller andre materialer, brukes sterilt utstyr for å skjære ut en del av materialet som inneholder væsken. Denne teknikken sikrer at hele flekken blir bevart for analyse, og fanger opp alt potensielt biologisk materiale som befinner seg på flekken. Prøven pakkes hensiktsmessig, ofte i porøst papir for å tillate ytterligere tørking og for å forhindre mikrobiell vekst.

© Shutterstock

Våtabsorpsjonsmetode -

En steril vattpinne, gasbind eller tråder som er lett fuktet med sterilt destillert vann eller saltvannsoppløsning brukes til å samle væskeprøver. Fuktigheten bidrar til å absorbere prøven mer effektivt, spesielt nyttig for biologiske væsker som har størknet. Pinnen eller puten får deretter lufttørke i et kontrollert miljø før pakking, dette bevarer det biologiske materialet for DNA-analyse.

© Shutterstock

Bruk av sterilt destillert vann -

For teknikker som våtabsorpsjonsmetoden, brukes sterilt destillert vann for å fukte vattpinner eller gasbind. Dette gjør at bevismaterialet ikke blir forurenset. Det sterile vannet bidrar til å mobilisere celler eller stoffer på overflater, noe som gjør innsamlingen lettere. Denne teknikken er spesielt nyttig for å samle bevis av biologisk materiale fra ikke-porøse overflater eller gjenstander.

© Shutterstock

Lufttørking av våtabsorberte prøver -

Prøver samlet ved bruk av våtabsorpsjonsmetoden må lufttørkes i et kontrollert miljø for å forhindre vekst av mugg eller bakterier, som kan bryte ned prøven. Denne tørkeprosessen er avgjørende for å opprettholde prøvens integritet for DNA-analyse. Tørkemiljøet må være rent, godt ventilert og fritt for potensielle forurensninger.

© Shutterstock

Sekundær tørr prøvetaking -

Etter å ha brukt en fuktet vattpinne til prøveinnsamling, brukes en sekundær, tørr vattpinne for å sikre at gjenværende biologisk materiale absorberes. Denne teknikken er spesielt praktisk til biologiske prøver der den første vattpinnen kanskje ikke henter opp alt materialet. Den tørre vattpinnen kan plukke opp rester som den våte vattpinnen ikke gjorde, noe som sikrer en mer omfattende prøvetaking. Begge vattpinnene sendes deretter til analyse og gir en grundig prøve til laboratoriet.

© Shutterstock

Bruk av kontrollprøver -

Kontrollprøver innebærer å samle inn prøver fra området rundt bevisprøvene. Disse kontrollprøvene hjelper kriminalteknikerne med å identifisere potensielle forurensninger og forstå miljøkonteksten til bevisene. For eksempel kan analytikere finne ut om kjemikalier eller innhold kan påvirke DNA-analysen ved å ta prøver av et område ved siden av en blodflekk.

© Shutterstock

Tørking av biologiske bevis -

Før pakking må biologiske bevis (som blod, kroppsvæsker eller vev) tørkes grundig. Denne fasen er viktig for å forhindre vekst av mugg og bakterier, som kan bryte ned DNA-et i prøven og potensielt ødelegge det for kriminalteknisk analyse. Tørking må gjøres i et kontrollert miljø for å unngå kontaminering med andre prøver eller miljøforurensninger.

© Shutterstock

Papiremballasje -

Når materialet er tørket, pakkes biologiske bevis fortrinnsvis i papir istedenfor plast. Med papir får bevisene luft, og reduserer sannsynligheten for kondens og muggvekst.

© Shutterstock

Papiremballasje -

Denne emballasjemetoden er spesielt viktig for bevis som kan lagres i en lengre periode før analyse. Hver pakke er nøye merket med saksnummer, beskrivelse av innholdet og innsamlingsdato.

© Shutterstock

Plastemballasje til tørre prøver -

I tilfeller der plastemballasje brukes (for eksempel for veldig små prøver eller når spesifikke miljøforhold må opprettholdes), må prøven tørkes helt for å forhindre fuktighet. Plastemballasje skaper et forseglet miljø som kan fremme nedbrytning hvis det er fuktighet tilstede. Denne metoden krever grundig oppmerksomhet til tørkeprosessen for å sikre at integriteten på prøves opprettholdes.

© Shutterstock

Dokumentasjon og nedkjøling av væskeprøver -

Væskeprøver, som vann fra et åsted eller biologiske væsker som må oppbevares i flytende form, er dokumentert med detaljerte etiketter og pakket i sterile glass- eller plastbeholdere. Disse prøvene blir deretter avkjølt så snart som mulig for å bremse eventuelle biologiske prosesser som kan påvirke prøven. Riktig dokumentasjon inkluderer prøvens kilde, dato og klokkeslett for innsamling, og eventuelle fortegnelser på hvor prøven har vært transportert og av hvem, for å sikre at bevisene spores nøyaktig gjennom etterforskningen.

© Shutterstock

Standardprosedyrer -

Etterforskere konsulterer standardprosedyrene for  pakking og oppbevaring av bevis. Regelmessig konsultasjon og overholdelse av disse prosedyrene sikrer at bevisinnsamlingsmetoder er oppdaterte og følger beste praksis.

© Shutterstock

Kriminaltekniske laboratorier konsulteres -

Før de bevisinnsamling, konsulterer etterforskere ofte kriminaltekniske laboratorier for å forstå spesifikke krav til bevisoppbevaring og emballering. Denne konsultasjonen sikrer at bevis samles inn på en måte som er i tråd med laboratoriets analyseprotokoller, reduserer risikoen for at prøvene skades eller kontamineres og øker sannsynligheten for å oppnå pålitelige, kriminaltekniske resultater som kan brukes i retten.

© Shutterstock

Eliminering og komparativ analyse -

Referanseprøver samles inn fra personer som potensielt er knyttet til åstedet, for eksempel mistenkte, ofre og vitner. Disse prøvene er avgjørende til elimineringsformål eller sammenlignende DNA-analyse. Ved å sammenligne disse kjente prøvene med bevis samlet fra åstedet, kan etterforskerne bekrefte eller utelukke de som har vært involvert i forbrytelsen, noe som gir et kraftig verktøy i etterforskningsprosessen.

© Shutterstock

Etiske hensyn ved bevisinnsamling -

© Shutterstock