© Shutterstock

Forbedring av kognitive ferdigheter -

Dataspill har vist seg å forbedre ulike kognitive ferdigheter, som spatial evne, problemløsning og strategisk planlegging. Avhengig av spilldesignet, kan det ha en effekt på forskjellige deler av hjernen.

© Shutterstock

Oppmerksomhet og konsentrasjon -

Gamere utvikler ofte overlegne oppmerksomhets- og konsentrasjonsevner sammenlignet med de som ikke spiller, spesielt når de følger flere objekter og håndterer komplekse oppgaver. Mange spill krever også at spillere håndterer flere oppgaver samtidig, noe som forbedrer evner som multitasking.

© Shutterstock

Hånd-øye-konsentrasjon -

Fartfylte spill er kjent for å forbedre hånd-øye-koordinasjonen, noe som kan oversettes til bedre ytelse i aktiviteter som krever presise bevegelser. Visse jobber i det virkelige liv, kan dra betydelig nytte av dataspill som trener akkurat denne koordineringen.

© Getty Images

Bedre hukommelse -

Enkelte spill, spesielt de som involverer komplekse historielinjer og miljøer, kan forbedre både korttids- og langtidshukommelsen.

© Shutterstock 

Beslutningsevne -

Dataspill krever ofte rask tenkning og beslutningstaking under press, som er ferdigheter som kan være fordelaktige i virkelige situasjoner.

© Shutterstock

Ferdigheter innen problemløsning -

Strategispill og andre mentalt krevende spill, kan forbedre problemløsningsferdighetene gjennom komplekse og utfordrende oppgaver. Ofte er effektene lik de som oppleves med brettspill som for eksempel sjakk.

© Shutterstock

Lindrer stress -

Utenom fra de langsiktige effektene dataspill har på mental helse, har spill også den kortsiktige fordelen av å være en stresslindrende. Spill kan gi en midlertidig pause i en stressende hverdag, og gir en form for avslapning gjennom fordypning.

© Shutterstock

Emosjonell regulering -

Ved å engasjere seg i forskjellige spillscenarier, kan gamere utvikle bedre emosjonell regulering og opparbeide mestringsstrategier. I tillegg kan kan vellykkede spillopplevelser til og med føre til prestasjonsfølelse og bedre humør.

© Shutterstock

Utvikling av empati -

En annen effekt som dataspill har på følelser, er utviklingen av empati. Historiedrevne spill med dype karakterer og fortellinger, kan øke empatien ved å la spillerne oppleve ulike perspektiver og forstå ulike kulturer eller problemer utover de de møter i den virkelige verden.

© Shutterstock

Sosialt samvær -

Selv om det stereotype bildet har en tendens til å fremstille gamere som late sofapoteter som lever bak TV- eller dataskjermer, er virkeligheten faktisk veldig annerledes. Spill med flere spillere oppmuntrer til sosial interaksjon, samarbeid og teamarbeid, noe som bidrar til å fremme kommunikasjonsevner.

© Shutterstock

Løfter kreativiteten -

Kreative spill (som de som involverer bygging eller design) kan stimulere kreativitet og innovativ tenkning. Dette kan også sees i spill som er laget for barn, med design som prøver å aktivt stimulere kreativitet i tidlig utvikling.

© Shutterstock

Læringsmotivasjon -

Pedagogiske spill kan gjøre læring mer engasjerende og motiverende, spesielt for yngre spillere. Mange spill har pedagogisk innhold som lærer fag som historie, matematikk og naturfag på en interessant måte.

© Shutterstock

Tetris-effekten -

Tetris-effekten (oppkalt etter det populære videospillet), er et fenomen der gamere som spiller repeterende spill i lengre perioder begynner å se former og mønstre i tankene, drømmene og den visuelle hverdagen utenfor spillingen.

© Getty Images

Risikoatferd -

Bortsett fra de store fordelene som dataspill har for psyken, er det også noen negative sider. Noen undersøkelser tyder på at hyppig spilling kan påvirke risikoatferd, selv om funnene ikke er konsekvente.

© Shutterstock

Avhengighet -

Dataspill kan være vanedannende og har potensial til å forstyrre dagliglivet hvis spillere engasjerer seg for mye. På noen spillkonsoller kan foreldre begrense hvor lenge barna kan spille, noe som har vist seg å være nyttig for et balansert liv.

© Shutterstock

Internet gaming disorder (IGD) -

For noen kan overdreven spilling ha en drastisk innvirkning på daglige funksjoner, og dermed begynner livene å få de samme effektene som narkotikamisbruk. Dette er er kjent som Internet gaming disorder, som kan inkludere abstinenssymptomer når de ikke spiller og til og med bruker spill som en konstant form for virkelighetsflukt.

© Shutterstock

Kobling til aggresjon -

Det er en pågående debatt om hvorvidt voldelige dataspill bidrar til aggressiv atferd, men studier utført så langt har vært usikre.

© Shutterstock

Desensibilisering for vold -

Forskere og psykologer har antydet at langvarig eksponering for voldelige spill kan føre til oppheving av overfølsomhet (desensibilisering) for vold, selv om omfanget og virkningen av dette fortsatt diskuteres.

© Shutterstock

Problemer med tidsstyringen -

Overdreven gaming kan føre til dårlig tidsstyring og forsømmelse av ansvar. Noen studier har påpekt at dette kan være forårsaket av den oppslukende effekten til dataspill, der spillere er uvitende om tidsbruken når de spiller.

© Shutterstock

Søvnforstyrrelser -

Det å spille dataspill, spesielt før leggetid, kan forstyrre søvnmønsteret og redusere søvnkvaliteten. Faktisk har spill også vist seg å bidra til søvnløshet og flere andre søvnforstyrrelser.

© Shutterstock

Sosial isolering -

Overdreven gaming kan føre til sosial isolasjon hvis det erstatter ansikt-til-ansikt-interaksjoner. Mange gamere med sosial angst har en tendens til å finne seg langt mer villige til å engasjere seg på nettet enn å samhandle med andre på det personlige plan. Selv om dette har noen delvise fordeler, risikerer gamere som dette å gjøre den sosiale angsten enda verre.

© Shutterstock

Akademisk ytelse -

Gaming kan ha en negativ innvirkning på akademiske prestasjoner hvis spillingen går foran studier. Dette gjelder spesielt for gamere som ikke engasjerer seg i spill som er kognitivt stimulerende.

© Shutterstock

Problemer med selvtillit -

Gaminginteraksjoner kan noen ganger føre til internettmobbing eller negative sosiale sammenligninger, som har stadig mer negative effekter på selvtilliten. Dette problemet er også sirkulært, ettersom gamere fordyper seg i spill og unngår å ta del i egenomsorg som vil hjelpe dem å føle seg trygge på seg selv og sitt eget image.

© Shutterstock

Moralsk beslutningstaking -

Det er likevel mye positivt som kan komme fra å engasjere seg med dataspill. Noen spill involverer komplekse moralske valg som potensielt kan forbedre folks etiske tenkning og moralske resonnement.

© Shutterstock

Emosjonell tilknytning -

Spillere kan utvikle sterke (og ofte sunne) følelsesmessige tilknytninger til karakterer og historier i spillet, og forsterke de følelsesmessige opplevelsene. Dette har den ekstra fordelen at det bidrar til å forstå og kontrollere egne følelser i den virkelige verden.

© Shutterstock

Bruk i terapi -

Dataspill blir i økende grad brukt innen psykologisk terapi, inkludert PTSD og angst. Uavhengigheten til videospill oppmuntrer spillerne til å ta kontroll over en fortelling og en karakter, som kan gjenspeile lignende egenskaper i virkeligheten.

© Shutterstock

Nevroplastisitet - Gaming har evnen til å stimulere og forbedre nevroplastisiteten, som i hovedsak er hjernens evne til å omorganisere seg selv ved å danne nye nevrale forbindelser. Nevroplastisitet er avgjørende for at man skal seg nye ferdigheter.

© Shutterstock

Identitetsutforskning -

© Shutterstock