© Shutterstock

Hva er lettbetong (RAAC)? -

Lettbetong er en billig og forholdsvis lett betong, som ble brukt i Storbritannia og Fastlands-Europa mellom 1950- og 1990-tallet.

© Shutterstock

Historie -

Lettbetong er billigere enn vanlig betong, raskere å produsere og enklere å transportere og oppføre. Derfor ble denne betongtypen foretrukket av bygningsbransjen i etterkrigstiden.

© Shutterstock

Slik brukes lettbetong -

Lettbetong ble brukt til å lage flate paneler og planker, og i Storbritannia ble materialet hovedsakelig brukt til flate tak. I noen tilfeller ble den også brukt til gulv og veggpaneler.

© Shutterstock

Hvor ble lettbetong brukt -

Lettbetong ble brukt til en rekke bygningstyper, men det antas at materialet var mer vanlig i offentlige bygninger, som sykehus og skoler.

© Shutterstock

Hvor ble lettbetong brukt -

Lettbetong i boligbygg skal ha vært begrenset, selv om det kan forekomme i enkelte takmonterte fyrrom og/eller veggpaneler.

© Shutterstock

Sikkerhetsproblemer -

Lettbetong var et populært byggemateriale i andre halvdel av 1900-tallet, men nå på 2000-tallet har man begynt å stille spørsmål ved sikkerheten.

© Shutterstock

Holdbarhet -

Lettbetongen er betydelig mindre slitesterk enn vanlig betong og sies å ha en levetid på kun 30 år.

© Shutterstock

Holdbarhet -

Lettbetongen er strukturelt svært ulik tradisjonell armert betong. Den synker og bøyer seg under trykk.

© Shutterstock

Sårbar for vannskader -

Lettbetong er også mer utsatt for skader når den utsettes for fuktighet – vann kan nemlig komme inn i materialet gjennom boblene.

© Shutterstock

Sårbar for vannskader -

Dersom dette skjer, kan ethvert byggemateriale som brukes til å forsterke lettbetongen også ruste og råtne.

© Shutterstock

Forsterkning -

Dette er årsaken til at mange paneler av lettbetong blir forsterket med andre materialer. For eksempel brukes bitumen på tak. Men disse byggematerialene kan også bli svekket.

© Shutterstock

Vannskadestatistikk -

Ifølge en rapport fra British Institution for Structural Engineers kan selv kortvarig eksponering for fukt redusere styrken med omtrent 13 prosent.

© Shutterstock

SCOSS-varsel -

Dette er grunnen til at Storbritannias Standing Committee on Structural Safety (SCOSS) har utstedt en advarsel om lettbetong.

© Shutterstock

SCOSS -

Komiteen sier: "Selv om RAAC-betong kalles "betong", er den veldig forskjellig fra tradisjonell betong, og på grunn av måten den er laget på, er den mye svakere."​

© Shutterstock

Hva betyr alt dette? -

Titusenvis av lettbetongpaneler er i bruk, og mange er bekymret for om deres egne bygninger kan være i fare.

© Shutterstock

Regjeringens handlingsplan -

Den britiske regjeringen har vært klar over risikoen ved lettbetong siden 1994 og har overvåket mulig berørte bygninger i offentlig sektor siden 2018.

© Shutterstock

DfE-spørreskjema -

I 2021 og 2022 ble det gitt nye retningslinjer angående håndtering av lettbetong. Utdanningsdepartementet (DfE) sendte ut et spørreskjema der de ba "ansvarlige instanser" om å gi informasjon om bruken av materialet på skoler rundt om i landet.

© Shutterstock

Ekspertråd -

Den gangen mente ekspertene at dersom lettbetongen ikke var i en kritisk tilstand, ble det ansett som trygt å fortsette å bruke bygget.

© Shutterstock

Ekspertrådet ble avviklet -

I løpet av sommeren 2023 kollapset imidlertid en bjelke som tidligere ble ansett som lavrisiko.

© Shutterstock

Stengte skoler -

Dette resulterte i at skolene som hadde lettbetong i panelene sine, raskt ble merket som farlige. De ble helt eller delvis stengt på kort varsel.

© Shutterstock

Sikkerhetstiltak for lettbetong -

Hvis du eier eller forvalter en eiendom og er usikker på om bygget inneholder lettbetong, er det best å iverksette følgende tiltak.

© Shutterstock

Ta tidslinjen i betraktning -

Husk at de aller fleste lettbetongplankene ble brukt fra midten av 1950-tallet til midten av 1990-tallet – bygninger før og etter denne perioden er sannsynligvis ikke laget av lettbetong.

© Shutterstock

Ta kontakt med kommunen -

Det neste du bør gjøre, er å sjekke med lokale myndigheter om lignende bygninger i området har lettbetongtak eller -gulvplater.

© Shutterstock

Sjekk bygningsregisteret -

Deretter bør du sjekke om lettbetong er nevnt i bygningsregistre/byggebøker. Det er verdt å merke seg at det finnes andre produktnavn for lettbetong, for eksempel Siporex, Durox, Hebel og Ytong. Merk også at det aktuelle byggematerialet kanskje ikke er nevnt i dokumentene, selv om det faktisk ble brukt.

© Shutterstock

Ta kontakt med en ekspert -

Hvis du er usikker på hvilken type takkonstruksjon du har, kan du få den kontrollert av en kvalifisert fagperson, for eksempel en autorisert bygningsingeniør.

© Shutterstock

Følg fagpersonens råd -

Dersom kartleggingen avdekker lettbetong, bør du være sikker på å følge ekspertens råd om hvordan du skal gå frem for å håndtere risikoen.

© Shutterstock

Andre helsefarer -

De strukturelle problemene som oppstår ved bruk av lettbetong er bekymringsfulle, men det finnes ingen bevis for at den utgjør noen annen helserisiko.

© Shutterstock

Lettbetong og asbest -

Du har kanskje hørt om rapporter som knytter lettbetong til asbest, men slike påstander er ubegrunnede.

© Shutterstock

Lettbetong og asbest -

Det er riktig at noen bygninger med lettbetong ble bygget da det fortsatt var lovlig å bruke asbest, men det finnes ingen bevis for en sammenheng mellom disse byggematerialene.

© Shutterstock

Håndtering av asbestrisiko -

I tillegg må arbeidet med å rydde opp i lettbetong innledes med strenge juridiske prosedyrer for å håndtere en eventuell asbestrisiko.

Kilder: (Loughborough University) (BBC) (RICS)

© Shutterstock