© Reuters

Den ungarske revolusjonen - Kommunismens undergang begynte lenge før hendelsene i 1989. De første sprekkene i muren så vi allerede i november 1956, da sovjetiske styrker invaderte Ungarn for å knuse det som var blitt kjent som den ungarske revolusjon. (Foto: Wikimedia/CC BY-SA 3.0)

© Wikimedia/Creative Commons

Prahavåren - Den såkalte Prahavåren - en periode med politisk liberalisering og reformtanker som førte til masseprotester i Tsjekkoslovakia, ble brutalt slått ned i august 1968 da Sovjetunionen og andre medlemmer av Warszawapakten invaderte landet.

© Getty Images

Fremveksten av solidaritetsbevegelsen i Polen - Solidaritet, den første fagforeningen i et Warszawapaktland som ikke var kontrollert av et kommunistparti, ble opprettet i september 1980 på Leninverftet i Gdańsk under ledelse av Lech Wałęsa.

© Reuters

Solidaritetsbevegelsen - Solidaritetsbevegelsen vokste frem som en reaksjon på politikken som ble introdusert av det polske kommunistpartiet. En streik blant verftsarbeiderne som forlangte bedre lønnsvilkår spredte seg raskt til hele landet. Avbildet: Lech Wałęsa under streiken på Leninverftet i august 1980. (Foto: Wikimedia/CC BY-SA 3.0 PL)

© Wikimedia/Creative Commons

Begynnelsen på slutten av kommunismen i Øst-Europa - Den polske regjeringen erklærte unntakstilstand (bildet), som fikk slått ned solidaritetsbevegelsen. Men den enestående industrielle aksjonen hadde undergravet den sovjetiske makten og innflytelsen. Til tross for at streiken ikke fikk noen umiddelbare resultater, innledet den begynnelsen på slutten av kommunismen i Øst-Europa.

© Getty Images

Mikhail Gorbasjov - I mars 1985, ble Mikhail Gorbasjov leder av Sovjetunionen. Fremtidsrettet og reformvillig, begynte Gorbasjov å gjennomgå det sovjetiske systemet ved å tillate perestroika (økonomisk omstrukturering, f.eks. konkurranse i næringslivet) og glasnost (åpenhet). (Foto: Wikimedia/CC BY-SA 3.0)

© Wikimedia/Creative Commons

Perestroika og glasnost - Perestroika, bokstavelig talt en bred politikk innen økonomisk omstrukturering, og glasnost - som ble oversatt til et uttrykk for fritenking, der man oppfordret vanlige russiske borgere til åpent uttrykke sine bekymringer og misnøye med regimet.

© Getty Images

Økonomiske reformer - Med mange som snakket den sentrale regjeringen midt i mot, fikk Gorbatsjovs politikk raskt et stort publikum. Dette satte press på byråkratene for å godkjenne hans tiltenkte økonomiske reformer. Etterhvert fikk denne politikken tiltenkt effekt, men ganske raskt begynte ting å spinne ut av kontroll. (Foto: Wikimedia/CC BY-SA 3.0)

© Wikimedia/Creative Commons

Glasnost - Mens glasnost tilsynelatende fremmet åpenhet og politisk kritikk, fikk disse bare et lite talerør som var diktert av staten. Befolkningen i østblokken generelt ble fremdeles utsatt for et brutalt hemmelig politi og politisk undertrykkelse.

© Getty Images

Demokratisering - Etterhvert som flere og flere russere omfavnet Gorbasjovs idé om demokratizatsiya (demokratisering), og fant ut at han ikke ville slå ned på den nyvunnede friheten, oppfordret Gorbasjov kollegene i Sentral- og Sørøst-Europa å etterligne perestroika og glasnost i deres egne land. (Foto: Wikimedia/CC BY-SA 3.0 DE)

© Wikimedia/Creative Commons

Liberalisering - Reformister i Ungarn og Polen fikk opp motet av liberaliseringsbølgen som spredte seg fra øst. (Gjennom midten av 1980-tallet, var Solidaritetsbevegelsen i Polen bare en undergrunnsorganisasjon, men en ny streikebølge i 1988 tvang myndighetene i åpen dialog med Lech Wałęsa). (Foto: Wikimedia/CC0 1.0)

© Wikimedia/Creative Commons

Avkall på maktbruk - Tidlig i juli 1989, ga Mikhail Gorbachev implisitt avkall på bruk av makt mot andre østblokknasjoner.

© BrunoPress

Slutten på ett-partistyring i Polen - Etter samtalene mellom Solidaritet og de kommunistiske myndighetene ledet av statrådsformann og general Wojciech Jaruzelski (avbildet med Romanias leder Nicolae Ceaușescu), og ikke-kommunisten Tadeusz Mazowiecki ble nominert som statsminister, Sovjetunionen reiste ingen protester. Fem dager senere, den 24. august 1989, avsluttet det polske parlamentet 40 år med kommunistisk ett-partistyre.

© Public Domain

Ikke-kommunistisk regjering -

Etter Polen, var Ungarn det neste landet som byttet til en ikke-kommunistisk regjering.

© Wikimedia/Creative Commons

Fjerning av grensegjerdet i Ungarn - Ungarn hadde allerede begynt å bygge ned Jernteppet. I april 1989, beordret den ungarske regjeringen at strømmen skulle slås av på det 240 km lange piggtrådgjerdet på grensen mellom Østerrike og Ungarn.

© Reuters

Åpen grense - Den påfølgende måneden begynte vaktene å fjerne deler av sperringene. Med det åpne grensen ble det mye enklere for ungarerne å krysse grensen inn til Østerrike for å kjøpe varer og tjenester. Bildet viser grensen i dag.

© Getty Images

Slutten på den sovjetiske militærokkupasjonen i Ungarn - I oktober 198 ble kommunistregimet i Ungarn formelt avskaffet. I mars i 1990, ble Ungarn forvandlet fra en folkerepublikk til Republikken Ungarn, og i 1991 ble den sovjetiske militære okkupasjonen av Ungarn avsluttet. (Foto: Wikimedia/CC BY-SA 3.0)

© Wikimedia/Creative Commons

Den tyske demokratiske republikk - Den tyske demokratiske republikk (DDR), var en stat opprettet av Sovjetunionen i 1949, fra det territoriet som var okkupert av sovjetiske styrker etter slutten av andre verdenskrig.

© Getty Images

Vest-Berlin - Den sovjetiske sonen omringet Vest-Berlin, men inkluderte ikke denne delen av byen. Som et resultat var Vest-Berlin utenfor jurisdiksjon av DDR, men som en del av Vest-Tyskland.

© Getty Images

Byggingen av Berlinmuren - Som en effektiv satellitt av sovjetunionen, ble Øst-Tyskland den mest vellykkede økonomien i Østblokken. Men immigrasjonen til Vesten var et betydelig problem. For å klare å stoppe lekkasjen forsterket regjeringen grensen mot vest, og 1961 ble Berlinmuren bygget.

© Getty Images

Avskrekkende - I 28 år hadde DDR tung bevoktning på grensen mot vest, og Berlinmuren viste seg å være en betydelig avskrekking for de som ønsket å flykte fra kommunismen. (Foto: Wikimedia/CC BY-SA 3.0)

© Wikimedia/Creative Commons

Stoppe flommen - Men Ungarns åpne grenser betød det at ved slutten av september 1989, hadde mer enn 30 000 øst-tyskere rømt til Vesten. For å stoppe flommen, nektet til slutt DDR-borgerne å reise til Ungarn.

© Getty Images

Tsjekkoslovakias grenser stengt - Med Ungarns grenser stengt igjen, var Tsjekkoslovakia det eneste landet med felles grense der øst-tyskerne kunne rømme. Men Øst-Tyske myndigheter stengte den grensen også, den 3. oktober 1989. Bilde: Grensen i dag.

© Shutterstock

Øst-Tyskland begynner å smuldre - Nå, mens hele verden så på, skjedde det betydningsfulle hendelser i Øst-Europa. Gorbasjov møtte den Øst-Tyske lederen Erich Honecker (bildet), som fremdeles var motstander av interne reformer: Honecker ble avsatt av Egon Krenz. Grensen til Tsjekkoslovakia ble åpnet igjen 1. november  1989. (Foto: Wikimedia/CC BY-SA 3.0 DE)

© Wikimedia/Creative Commons

Muren rives - Øst-Tyske myndigheter ga til slutt etter for presset blant befolkningen og tillot at Øst-Tyske borgere fikk gå inn i Vest-Berlin direkte. 9. november 1989, ble det revet nye åpninger i Berlinmuren. Til slutt gikk folk løs på muren med meisel og hammer og rev ned store deler av muren.  (Foto: Wikimedia/CC BY-SA 3.0)

© Wikimedia/Creative Commons

Fløyelsrevolusjonen - Tsjekkoslovakia fikk en ikke-voldelig maktoverføring fra den kommunistiske regjeringen til en parlamentarisk republikk som ble kjent som "Fløyelsrevolusjonen". Forfatter og dissident Václav Havel (bildet) ble tatt i ed som president 29. desember 1989. (Foto: Wikimedia/CC BY-SA 3.0)

© Wikimedia/Creative Commons

Bulgaria - Den 10. november 1989 (Dagen etter at Berlinmuren falt), ble den bulgarske lederen Todor Zhivkov, som hadde sittet med makten lenge, kastet av eget Politbyrå. 11. desember  1989, varslet kommunistpartiet i Bulgaria at det ikke lenger ville ha monopol på makten. I juni 1990 ble de første frie valgene i landet avholdt siden 1931.

© Public Domain

Nicolae Ceaușescu - Lederen av kommunistpartiet i Romania, Nicolae Ceaușescu, var overbevist om at han ville klare seg igjennom de anti-kommunistiske opptøyene som raste over resten av Øst-Europa. Men til slutt satt han sitt eget fryktede hemmelige politi, Securitate, til å slå anti-kommunistiske demonstrasjoner ved bruk av makt. (Foto: Wikimedia/CC BY-SA 3.0 DE)

© Wikimedia/Creative Commons

Rebell - Den 21. desember 1989, under en tale, begynte demonstranter å bue og rope mot diktatoren (sett her på den samme balkongen i 1967). Securitate gjøv løs på demonstrantene med dødelige utfall.

© Getty Images

Ceaușescu henrettet - Men påfølgende dag, gikk den romanske hæren med på demonstrantenes side for å sloss mot Securitate. Ceaușescu ble til slutt arrestert, og etter en raskt høring ble han henrettet 1. juledag i 1989. Revolusjonen i Romania ble den blodigste av revolusjonene i 1989.

© Reuters

De baltiske statene - I mai 1990, hadde både Estland, Latvia og Litauen erklært uavhengighet fra Sovjetunionen. Sovjet anerkjente statusen i september 1991. (Foto: Wikimedia/CC BY-SA 3.0)

© Wikimedia/Creative Commons

Albania - Albania, under Ramiz Alia, introduserte noen liberaliseringstiltak i 1990, slik som å tillate utenlandsreiser. Albanias tidligere kommunister ble slått i valg avholdt i mars 1992. Bildet: En Marxist-Leninistisk plakat fra 1978. (Foto: Wikimedia/CC BY-SA 3.0)

© Wikimedia/Creative Commons

Jugoslavia - Selv om de ikke var en del av Warszawapakten, var det en rekke trefninger i Jugoslavia mellom sivile opprørere og kommunistregimet. Bruddet med Sovjetunionen førte til en oppdeling av Jugoslavia, med tiltagende etniske og nasjonale spenninger drevet av ønsket om uavhengighet, som førte til en rekke brutale borgerkriger. (Foto: Wikimedia/CC BY-SA 2.5)

© Wikimedia/Creative Commons

Oppløsningen av Sovjetunionen -

1. juli 1991, ble Warszawapakten offisielt avskaffet. Innen desember 1991, ble Sovjetunionen oppløst og sluttet å eksistere. Med dette forsvant Den kalde krigen, og med den, kommunismen i Europa.

Se også: Russere som har skrevet seg inn i historiebøkene..

© Shutterstock