SE OGSÅ

Vi minnes andre verdenskrig – hvordan de allierte lurte fienden

Psykologien bak beundring for autoritære ledere

Avdekker mysteriet om månens sydpol

USA og globale regioner som kan bli ubeboelige innen 2070 (eller raskere)

Hva er en djinn – åndene i det gamle Arabia

Ryddig av eksplosiver er et farlig yrke

SE IGJEN

0 / 28 Fotos

Syvdagersuken -

De fleste av oss organiserer livet basert på tid. Dager, uker, måneder, år osv. er grunnlaget for tidsstyringen. Men har du noen gang lurt på hvorfor en uke har syv dager?

1 / 28 Fotos

Opprinnelsen til syvdagersuken -

Historien om syvdagersuken, kan spores tilbake til kalenderne til de gamle sumererne og deretter babylonerne.

2 / 28 Fotos

Månens innflytelse på syvdagers-uken -

Disse kalenderne var basert på månefasene. I hovedsak tar det omtrent syv dager før en syklus oppstår. Med andre ord, i løpet av denne perioden går månen fra en fase til en annen.

3 / 28 Fotos

Romerne -

I 321 evt., konverterte keiser Konstantin den romerske kalenderen med åtte dager til uken på syv dager.

4 / 28 Fotos

Tidligere navn -

De tidligere dagene hadde navn etter bokstaver (A til H), men da det ble byttet om til syvdagersuke, endret også navnene seg.

5 / 28 Fotos

Ikke den første -

Mens romerne var de som satte navn på ukedagene, var syvdagersuken allerede blitt tilpasset av andre som fulgte babylonernes eksempel, nemlig jøder, persere og grekere.

6 / 28 Fotos

Hvordan romerne ga dagene navn -

Når det kom til å navngi ukedagene, gikk romerne for navnene til syv himmellegemer, hvorav de fleste hadde fått navn etter romerske guder.

7 / 28 Fotos

Hvordan romerne ga dagene navn -

Romerne organiserte uken fra søndag til lørdag, og de navnga dagene i den spesifikke rekkefølgen.

8 / 28 Fotos

De romerske navnene -

Navnene var: Dies Solis («solens dag»), Dies Lunae («månens dag»), Dies Martis («Mars dag»), Dies Mercurii («Merkurs dag»), Dies Jovis («Jupiters dag»), Dies Veneris («Venus dag»), og Dies Saturni («Saturns dag»).

9 / 28 Fotos

Romanske språk -

Mange romanske språk bruker fortsatt en variant av disse navnene den dag i dag. Hvis du snakker spansk, for eksempel, vil du bli kjent med mange av disse.

10 / 28 Fotos

Engelsk -

Engelsk og norsk, derimot, har ikke sine røtter i latin, så disse romerske navnene er ikke åpenbare for alle.

11 / 28 Fotos

Engelsk -

Engelsk er et germansk språk. Som sådan har det ukedagene oppkalt etter mytologien til det germanske folket i Nord-Europa, også kjent som norrøn mytologi.

12 / 28 Fotos

Gammelengelsk -

Tre av ukedagene på språket som skulle bli moderne engelsk, ble imidlertid lånt fra romerne.

13 / 28 Fotos

Romersk arv -

Du kjenner dem sikkert: Dies Solis («solens dag»), Dies Lunae («månens dag») og Dies Saturni («Saturns dag»).

14 / 28 Fotos

Søndag -

Dies Solis ble oversatt til gammel engelsk som «Sunnandæg», som betyr «solens dag».

15 / 28 Fotos

Søndag -

I germansk mytologi var en gudinne ved navn Sunna personifiseringen av solen, så ordet på moderne engelsk ble «sunday», «søndag» på bokmål og «sundag» på nynorsk.

16 / 28 Fotos

Lørdag -

Dies Saturni («Saturns dag») ble oversatt til «sæturnesdæg» på gammelengelsk, som deretter ble «Saturday» på moderne engelsk. Forbindelsen til Saturn (både den romerske guddommen og planeten) ble derfor opprettholdt. På norsk derimot har vi navnet «lørdag» fra dansk, noe som kommer fra det norrøne ordet «laugardagr» som betyr vaskedag. På nynorsk heter det «laurdag».

17 / 28 Fotos

Mandag -

Dies Lunae («månens dag») ble oversatt til «monandæg» på gammelengelsk. Månen ble personifisert i germansk mytologi av guddommen Mani. Så ukedagen ble «monday» på moderne engelsk, «mandag» på norsk bokmål og «mondag» på nynorsk.

18 / 28 Fotos

Mer enn bare planetene -

Ok, så søndag, mandag og lørdag ble oppkalt etter solen, månen og Saturn. La oss nå lære mer om hvordan de resterende dagene i uken ble navngitt.

19 / 28 Fotos

Tirsdag -

Dies Martis («Mars' Day») ble «Tiwesdæg» på gammelengelsk. Den ble oppkalt etter guddommen Tiw, også kjent som Tyr.

20 / 28 Fotos

Tirsdag -

Mars var den romerske krigsguden, og Tyr var hans ekvivalent i germansk mytologi. Tiwesdæg ble etter hvert «Tuesday» på moderne engelsk.

21 / 28 Fotos

Onsdag -

Det samme gjelder onsdag. Dies Mercurii («Mercury's Day») ble til «wodnesdæg», som ble oppkalt etter den germanske guddommen Woden, bedre kjent som den viktigste guden fra norrøn mytologi, Odin.

22 / 28 Fotos

Onsdag -

Woden (eller Odin) er ekvivalenten til Merkur i romersk mytologi. «Wodnesdæg» ble så «Wednesday» på moderne engelsk og «onsdag» på norsk.

23 / 28 Fotos

Torsdag -

Dies Jovis («Jupiters dag») ble adoptert på gammelengelsk som «Thunresdæg.» Denne ukedagen ble oppkalt etter guden Thunor, bedre kjent som Tor.

24 / 28 Fotos

Torsdag -

Tordenguden, Tor var ekvivalenten til Jupiter i romersk mytologi. «Thunresdæg» ble kjent som «Thursday» på moderne engelsk.

25 / 28 Fotos

Fredag -

Dies Veneris («Venus dag») ble til «Frigedæg» på gammelengelsk. Som du sikkert kan forestille deg, kom navnet fra en tilsvarende germansk mytologisk guddom.

26 / 28 Fotos

Fredag -

Selv om det er ukjent om det var gudinnen/gudinnene Frigg eller Freya (begge navnene brukes vanligvis for å beskrive kona til Odin, men det er en viss forvirring om hvorvidt de faktisk er den samme gudinnen). «Frigedæg» ble til «Friday» på moderne engelsk.

Kilder: (Grunge)

27 / 28 Fotos

Shutterstock

0 / 28 Fotos

Syvdagersuken -

De fleste av oss organiserer livet basert på tid. Dager, uker, måneder, år osv. er grunnlaget for tidsstyringen. Men har du noen gang lurt på hvorfor en uke har syv dager?

Shutterstock

1 / 28 Fotos

Opprinnelsen til syvdagersuken -

Historien om syvdagersuken, kan spores tilbake til kalenderne til de gamle sumererne og deretter babylonerne.

Shutterstock

2 / 28 Fotos

Månens innflytelse på syvdagers-uken -

Disse kalenderne var basert på månefasene. I hovedsak tar det omtrent syv dager før en syklus oppstår. Med andre ord, i løpet av denne perioden går månen fra en fase til en annen.

Shutterstock

3 / 28 Fotos

Romerne -

I 321 evt., konverterte keiser Konstantin den romerske kalenderen med åtte dager til uken på syv dager.

Shutterstock

4 / 28 Fotos

Tidligere navn -

De tidligere dagene hadde navn etter bokstaver (A til H), men da det ble byttet om til syvdagersuke, endret også navnene seg.

Getty Images

5 / 28 Fotos

Ikke den første -

Mens romerne var de som satte navn på ukedagene, var syvdagersuken allerede blitt tilpasset av andre som fulgte babylonernes eksempel, nemlig jøder, persere og grekere.

Shutterstock

6 / 28 Fotos

Hvordan romerne ga dagene navn -

Når det kom til å navngi ukedagene, gikk romerne for navnene til syv himmellegemer, hvorav de fleste hadde fått navn etter romerske guder.

Shutterstock

7 / 28 Fotos

Hvordan romerne ga dagene navn -

Romerne organiserte uken fra søndag til lørdag, og de navnga dagene i den spesifikke rekkefølgen.

Shutterstock

8 / 28 Fotos

De romerske navnene -

Getty Images

9 / 28 Fotos

Romanske språk -

Mange romanske språk bruker fortsatt en variant av disse navnene den dag i dag. Hvis du snakker spansk, for eksempel, vil du bli kjent med mange av disse.

Shutterstock

10 / 28 Fotos

Engelsk -

Engelsk og norsk, derimot, har ikke sine røtter i latin, så disse romerske navnene er ikke åpenbare for alle.

Shutterstock

11 / 28 Fotos

Engelsk -

Engelsk er et germansk språk. Som sådan har det ukedagene oppkalt etter mytologien til det germanske folket i Nord-Europa, også kjent som norrøn mytologi.

Shutterstock

12 / 28 Fotos

Gammelengelsk -

Tre av ukedagene på språket som skulle bli moderne engelsk, ble imidlertid lånt fra romerne.

Shutterstock

13 / 28 Fotos

Romersk arv -

Du kjenner dem sikkert: Dies Solis («solens dag»), Dies Lunae («månens dag») og Dies Saturni («Saturns dag»).

Shutterstock

14 / 28 Fotos

Søndag -

Dies Solis ble oversatt til gammel engelsk som «Sunnandæg», som betyr «solens dag».

Getty Images

15 / 28 Fotos

Søndag -

I germansk mytologi var en gudinne ved navn Sunna personifiseringen av solen, så ordet på moderne engelsk ble «sunday», «søndag» på bokmål og «sundag» på nynorsk.

Getty Images

16 / 28 Fotos

Lørdag -

Getty Images

17 / 28 Fotos

Mandag -

Getty Images

18 / 28 Fotos

Mer enn bare planetene -

Ok, så søndag, mandag og lørdag ble oppkalt etter solen, månen og Saturn. La oss nå lære mer om hvordan de resterende dagene i uken ble navngitt.

Shutterstock

19 / 28 Fotos

Tirsdag -

Dies Martis («Mars' Day») ble «Tiwesdæg» på gammelengelsk. Den ble oppkalt etter guddommen Tiw, også kjent som Tyr.

Public Domain

20 / 28 Fotos

Tirsdag -

Mars var den romerske krigsguden, og Tyr var hans ekvivalent i germansk mytologi. Tiwesdæg ble etter hvert «Tuesday» på moderne engelsk.

Getty Images

21 / 28 Fotos

Onsdag -

Getty Images

22 / 28 Fotos

Onsdag -

Woden (eller Odin) er ekvivalenten til Merkur i romersk mytologi. «Wodnesdæg» ble så «Wednesday» på moderne engelsk og «onsdag» på norsk.

Getty Images

23 / 28 Fotos

Torsdag -

Dies Jovis («Jupiters dag») ble adoptert på gammelengelsk som «Thunresdæg.» Denne ukedagen ble oppkalt etter guden Thunor, bedre kjent som Tor.

Getty Images

24 / 28 Fotos

Torsdag -

Tordenguden, Tor var ekvivalenten til Jupiter i romersk mytologi. «Thunresdæg» ble kjent som «Thursday» på moderne engelsk.

Public Domain

25 / 28 Fotos

Fredag -

Dies Veneris («Venus dag») ble til «Frigedæg» på gammelengelsk. Som du sikkert kan forestille deg, kom navnet fra en tilsvarende germansk mytologisk guddom.

Getty Images

26 / 28 Fotos

Fredag -

Kilder: (Grunge)

Getty Images

27 / 28 Fotos

Hvordan ukedagene fikk navn

Du vil aldri se på mandag på samme måte igjen!

09/02/24 | StarsInsider

LIVSSTIL Kurositeter

En uke er en periode på syv dager der de fleste av oss planlegger det vi skal gjøre fra dag til dag. Med alt fra jobbing til sosialt samvær, har vi dagene organisert fra mandag til søndag. Men har du noen gang lurt på hvordan ukedagene fikk navn, blant annet på engelsk? Selv om det kan være ledetråder om røttene til ordene i romanske språk, er det ikke fullt så enkelt når du drar lenger nord i Europa.

Nysgjerrig? Klikk deg gjennom for å finne ut hvordan ukedagene fikk navn.