© Shutterstock

Syvdagersuken -

De fleste av oss organiserer livet basert på tid. Dager, uker, måneder, år osv. er grunnlaget for tidsstyringen. Men har du noen gang lurt på hvorfor en uke har syv dager?

© Shutterstock

Opprinnelsen til syvdagersuken -

Historien om syvdagersuken, kan spores tilbake til kalenderne til de gamle sumererne og deretter babylonerne.

© Shutterstock

Månens innflytelse på syvdagers-uken -

Disse kalenderne var basert på månefasene. I hovedsak tar det omtrent syv dager før en syklus oppstår. Med andre ord, i løpet av denne perioden går månen fra en fase til en annen.

© Shutterstock

Romerne -

I 321 evt., konverterte keiser Konstantin den romerske kalenderen med åtte dager til uken på syv dager.

© Shutterstock

Tidligere navn -

De tidligere dagene hadde navn etter bokstaver (A til H), men da det ble byttet om til syvdagersuke, endret også navnene seg.

© Getty Images

Ikke den første -

Mens romerne var de som satte navn på ukedagene, var syvdagersuken allerede blitt tilpasset av andre som fulgte babylonernes eksempel, nemlig jøder, persere og grekere.

© Shutterstock

Hvordan romerne ga dagene navn -

Når det kom til å navngi ukedagene, gikk romerne for navnene til syv himmellegemer, hvorav de fleste hadde fått navn etter romerske guder.

© Shutterstock

Hvordan romerne ga dagene navn -

Romerne organiserte uken fra søndag til lørdag, og de navnga dagene i den spesifikke rekkefølgen.

© Shutterstock

De romerske navnene -

Navnene var: Dies Solis («solens dag»), Dies Lunae («månens dag»), Dies Martis («Mars  dag»), Dies Mercurii («Merkurs dag»), Dies Jovis («Jupiters dag»), Dies Veneris («Venus dag»), og Dies Saturni («Saturns dag»).

© Getty Images

Romanske språk -

Mange romanske språk bruker fortsatt en variant av disse navnene den dag i dag. Hvis du snakker spansk, for eksempel, vil du bli kjent med mange av disse.

© Shutterstock

Engelsk -

Engelsk og norsk, derimot, har ikke sine røtter i latin, så disse romerske navnene er ikke åpenbare for alle.

© Shutterstock

Engelsk -

Engelsk er et germansk språk. Som sådan har det ukedagene oppkalt etter mytologien til det germanske folket i Nord-Europa, også kjent som norrøn mytologi.

© Shutterstock

Gammelengelsk -

Tre av ukedagene på språket som skulle bli moderne engelsk, ble imidlertid lånt fra romerne.

© Shutterstock

Romersk arv -

Du kjenner dem sikkert: Dies Solis («solens dag»), Dies Lunae («månens dag») og Dies Saturni («Saturns dag»).

© Shutterstock

Søndag -

Dies Solis ble oversatt til gammel engelsk som «Sunnandæg», som betyr «solens dag».

© Getty Images

Søndag -

I germansk mytologi var en gudinne ved navn Sunna personifiseringen av solen, så ordet på moderne engelsk ble «sunday», «søndag» på bokmål og «sundag» på nynorsk.

© Getty Images

Lørdag -

Dies Saturni («Saturns dag») ble oversatt til «sæturnesdæg» på gammelengelsk, som deretter ble «Saturday» på moderne engelsk. Forbindelsen til Saturn (både den romerske guddommen og planeten) ble derfor opprettholdt. På norsk derimot har vi navnet «lørdag» fra dansk, noe som kommer fra det norrøne ordet «laugardagr» som betyr vaskedag. På nynorsk heter det «laurdag».

© Getty Images

Mandag -

Dies Lunae («månens dag») ble oversatt til «monandæg» på gammelengelsk. Månen ble personifisert i germansk mytologi av guddommen Mani. Så ukedagen ble «monday» på moderne engelsk, «mandag» på norsk bokmål og «mondag» på nynorsk.

© Getty Images

Mer enn bare planetene -

Ok, så søndag, mandag og lørdag ble oppkalt etter solen, månen og Saturn. La oss nå lære mer om hvordan de resterende dagene i uken ble navngitt.

© Shutterstock

Tirsdag -

Dies Martis («Mars' Day») ble «Tiwesdæg» på gammelengelsk. Den ble oppkalt etter guddommen Tiw, også kjent som Tyr.

© Public Domain

Tirsdag -

Mars var den romerske krigsguden, og Tyr var hans ekvivalent i germansk mytologi. Tiwesdæg ble etter hvert «Tuesday» på moderne engelsk.

© Getty Images

Onsdag -

Det samme gjelder onsdag. Dies Mercurii («Mercury's Day») ble til «wodnesdæg», som ble oppkalt etter den germanske guddommen Woden, bedre kjent som den viktigste guden fra norrøn mytologi, Odin. 

© Getty Images

Onsdag -

Woden (eller Odin) er ekvivalenten til Merkur i romersk mytologi. «Wodnesdæg» ble så «Wednesday» på moderne engelsk og «onsdag» på norsk.

© Getty Images

Torsdag -

Dies Jovis («Jupiters dag») ble adoptert på gammelengelsk som «Thunresdæg.» Denne ukedagen ble oppkalt etter guden Thunor, bedre kjent som Tor.

© Getty Images

Torsdag -

Tordenguden, Tor var ekvivalenten til Jupiter i romersk mytologi. «Thunresdæg» ble kjent som «Thursday» på moderne engelsk.

© Public Domain

Fredag -

Dies Veneris («Venus dag») ble til «Frigedæg» på gammelengelsk. Som du sikkert kan forestille deg, kom navnet fra en tilsvarende germansk mytologisk guddom.

© Getty Images

Fredag -

Selv om det er ukjent om det var gudinnen/gudinnene Frigg eller Freya (begge navnene brukes vanligvis for å beskrive kona til Odin, men det er en viss forvirring om hvorvidt de faktisk er den samme gudinnen). «Frigedæg» ble til «Friday» på moderne engelsk.

Kilder: (Grunge)

© Getty Images