Konklavet som nærmest delte den katolske kirke i to

SE OGSÅ

Derfor har ulike valutaer ulike verdier

Dykk ned i disse fascinerende undersjøiske tunnelene

Dårlige naboer – den dype konflikten mellom India og Pakistan

Hvordan vil universet ende?

Disse landene er mest utsatt for menneskehandel

Hvordan vil verdens religiøse befolkning utvikle seg de neste 25 årene?

SE IGJEN

0 / 30 Fotos

En turbulent tid i Roma -

Konklavet i 1378 fant sted i en tid preget av politisk uro. Pavedømmets nylige tilbakevending fra Avignon til Roma utløste uro og krav om at en italiener måtte velges til pave.

1 / 30 Fotos

Pavedømmet i Avignon tar slutt -

Før 1378 hadde pavene hatt tilhold i Avignon i Frankrike i nesten 70 år. Pave Gregor XI satte en stopper for dette da han i 1377 flyttet pavestolen tilbake til Roma.

2 / 30 Fotos

Pave Gregor XI dør -

I mars 1378 døde Gregor XI i Roma. Hans død utløste et pavevalg under et ekstraordinært press fra både den romerske befolkningen og forskjellige europeiske land.

3 / 30 Fotos

Roma forlanger en italiensk pave -

Romerne fryktet en tilbakevending til Avignon. Folkemengder omringet konklavet og forlangte en italiensk pave. De voldsomme protestene skapte en kaotisk og skremmende atmosfære for kardinalene.

4 / 30 Fotos

Franske kardinaler dominerer -

Til tross for presset var de fleste av de 16 stemmeberettigede kardinalene franske. De var skeptiske til romersk innblanding og ønsket å beskytte sin innflytelse over pavedømmet.

5 / 30 Fotos

Et rystende valg -

Konklavet, som ble holdt fra 7. til 9. april, fant sted under intenst press og frykt for vold. Midt i uroen valgte kardinalene Bartolomeo Prignano, erkebiskopen av Bari. Selv om han var italiener, var han ikke kardinal – et uvanlig og overraskende valg.

6 / 30 Fotos

Urban VI -

Prignano tok navnet Urban VI. Han ble i utgangspunktet akseptert av kardinalene og så ut til å tilfredsstille både de romerske kravene og kardinalenes ønske om å unngå borgerlig uro.

7 / 30 Fotos

En tøff personlighet dukker opp -

Kort tid etter valget avslørte Urban VI en rigid og autoritær lederstil. Han kritiserte voldsomt kardinalenes livsstil og forsøkte å reformere Den romerske kurie kirkens sentrale administrasjon, uten kompromisser.

8 / 30 Fotos

Mange kardinaler ble urolige -

Urbans aggressive oppførsel vakte bekymring hos mange. Spesielt de franske kardinalene følte seg lurt og truet. De begynte å stille spørsmål ved legitimiteten til pavevalget, gitt presset fra den romerske folkemengden.

9 / 30 Fotos

Påstander om ugyldig valg -

Utover sommeren erklærte de franske kardinalene valget av Urban som ugyldig. De hevdet at det hadde skjedd under tvang, og dermed brøt med Kirkens kanoniske krav om et fritt pavevalg

10 / 30 Fotos

Et nytt konklave holdes -

I september 1378 møttes 13 kardinaler i Fondi, en by sør for Roma. De erklærte Urban VI avsatt og valgte Robert av Genève til ny pave.

11 / 30 Fotos

Klemens VII blir valgt -

Robert av Genève tok navnet Klemens VII. Som en dyktig diplomat og kardinal fikk han støtte fra Frankrike og landets allierte. Slik begynte det vestlige skisma.

12 / 30 Fotos

To paver, en kirke -

Kirken sto nå overfor en dyp krise med to rivaliserende paver, Urban VI i Roma og Klemens VII i Avignon, som begge hevdet å være den rette etterfølgeren etter Peter.

13 / 30 Fotos

Europa tar parti -

De europeiske nasjonene delte seg i lojalitet. Frankrike, Skottland og Spania støttet Klemens VII, mens England, Det tysk-romerske riket og mesteparten av Italia støttet Urban VI.

14 / 30 Fotos

En delt kristendom -

Denne splittelsen, kjent som det vestlige skisma, varte i nesten 40 år. Den brøt Kirkens enhet og førte til omfattende forvirring og konflikt.

15 / 30 Fotos

Teologisk kaos -

Skismaet reiste alvorlige teologiske dilemmaer. Hvilken pave hadde guddommelig autoritet? Hvilke sakramenter var gyldige? Kunne frelse finnes uten lydighet mot den sanne paven?

16 / 30 Fotos

Politisk manøvrering -

Skismaet var ikke bare åndelig, det ble også dypt politisk. Monarker brukte lojalitet til paven for å styrke diplomatiske allianser og undergrave fiender. Pavedømmet ble et verktøy for politisk makt.

17 / 30 Fotos

Urban VIs urolige styre -

Urban VI ble stadig mer isolert. Hans uberegnelige oppførsel og brutale behandling av motstandere, inkludert kardinaler, svekket omdømmet hans og undergravde legitimiteten.

18 / 30 Fotos

Klemens VII i Avignon -

Klemens VII etablerte sitt hoff i Avignon og tok i bruk den gamle paveresidensen på nytt. Han styrte effektivt, men ble av mange sett på som en marionett for den franske kronen.

19 / 30 Fotos

To administrasjoner -

Hver pave hadde sin egen kurie, egne kardinaler og eget byråkrati. Konkurrerende pavemakter medførte dobbelt skattlegging og gjensidige bannlysninger, noe som forsterket splittelsen og la byrder på både geistlige og troende.

20 / 30 Fotos

De troende er forvirret -

Vanlige kristne var dypt bekymret. Pilegrimer, prester og menigheter visste ikke hvilken pave de skulle følge. Kirkens troverdighet fikk store problemer.

21 / 30 Fotos

Forsøk på å helbrede skismaet -

Teologer og monarker forlangte enhet. Forsøk på mekling mislyktes, da ingen av pavene ville gi avkall på sine krav. Kirkemøter ble foreslått som en vei videre.

22 / 30 Fotos

Rådsbevegelsen reiser seg -

Krisen utløste rop om konsiliarisme, tanken om at et kirkemøte kunne ha høyere autoritet enn paven. Dette utfordret den lenge etablerte paveautoriteten.

23 / 30 Fotos

Råd i Pisa -

I 1409 forsøkte konsilet i Pisa å avslutte pavens skisma ved å avsette begge pavene og velge motpave Alexander V. Istedenfor ble det enda en som stilte krav. Alexander døde i 1410, muligens forgiftet, og ble etterfulgt av Johannes XXIII.

24 / 30 Fotos

Konsilet i Konstanz -

Til slutt løste konsilet i Konstanz krisen. Alle de tre pavene ble enten avsatt eller tvunget til å trekke seg. En ny pave, Martin V, ble valgt i 1417.

25 / 30 Fotos

Enheten gjenopprettet -

Valget av Martin V markerte slutten på det vestlige skisma. Paveenheten ble gjenopprettet, selv om splittelsens sår ble værende i kirken i flere tiår.

26 / 30 Fotos

Langtidseffekter -

Skismaet svekket pavens autoritet og troverdighet. Det avslørte dype svakheter i kirkens styringsstruktur og utløste reformbevegelser, blant annet tidlige krav om åpenhet og konsiliær makt.

27 / 30 Fotos

Forspill til reformasjonen -

Noen historikere ser pavevalget i 1378 og det påfølgende skismaet som et grunnlag for reformasjonen. Det avslørte kirkens sårbarhet for politikk og intern korrupsjon.

28 / 30 Fotos

En leksjon i ledelse -

Konklavet i 1378 viser hvordan ledelse valgt under frykt kan rive institusjoner fra hverandre. Det markerte et dramatisk vendepunkt i kirkens historie, med konsekvenser som ga gjenklang i århundrer.

Kilder: (Time) (Britannica) (USA Today)

29 / 30 Fotos

Getty Images

0 / 30 Fotos

En turbulent tid i Roma -

Konklavet i 1378 fant sted i en tid preget av politisk uro. Pavedømmets nylige tilbakevending fra Avignon til Roma utløste uro og krav om at en italiener måtte velges til pave.

Getty Images

1 / 30 Fotos

Pavedømmet i Avignon tar slutt -

Før 1378 hadde pavene hatt tilhold i Avignon i Frankrike i nesten 70 år. Pave Gregor XI satte en stopper for dette da han i 1377 flyttet pavestolen tilbake til Roma.

Getty Images

2 / 30 Fotos

Pave Gregor XI dør -

I mars 1378 døde Gregor XI i Roma. Hans død utløste et pavevalg under et ekstraordinært press fra både den romerske befolkningen og forskjellige europeiske land.

Getty Images

3 / 30 Fotos

Roma forlanger en italiensk pave -

Romerne fryktet en tilbakevending til Avignon. Folkemengder omringet konklavet og forlangte en italiensk pave. De voldsomme protestene skapte en kaotisk og skremmende atmosfære for kardinalene.

Getty Images

4 / 30 Fotos

Franske kardinaler dominerer -

Til tross for presset var de fleste av de 16 stemmeberettigede kardinalene franske. De var skeptiske til romersk innblanding og ønsket å beskytte sin innflytelse over pavedømmet.

Getty Images

5 / 30 Fotos

Et rystende valg -

Getty Images

6 / 30 Fotos

Urban VI -

Prignano tok navnet Urban VI. Han ble i utgangspunktet akseptert av kardinalene og så ut til å tilfredsstille både de romerske kravene og kardinalenes ønske om å unngå borgerlig uro.

Public Domain

7 / 30 Fotos

En tøff personlighet dukker opp -

Getty Images

8 / 30 Fotos

Mange kardinaler ble urolige -

Getty Images

9 / 30 Fotos

Påstander om ugyldig valg -

Utover sommeren erklærte de franske kardinalene valget av Urban som ugyldig. De hevdet at det hadde skjedd under tvang, og dermed brøt med Kirkens kanoniske krav om et fritt pavevalg

Getty Images

10 / 30 Fotos

Et nytt konklave holdes -

I september 1378 møttes 13 kardinaler i Fondi, en by sør for Roma. De erklærte Urban VI avsatt og valgte Robert av Genève til ny pave.

Shutterstock

11 / 30 Fotos

Klemens VII blir valgt -

Robert av Genève tok navnet Klemens VII. Som en dyktig diplomat og kardinal fikk han støtte fra Frankrike og landets allierte. Slik begynte det vestlige skisma.

Getty Images

12 / 30 Fotos

To paver, en kirke -

Kirken sto nå overfor en dyp krise med to rivaliserende paver, Urban VI i Roma og Klemens VII i Avignon, som begge hevdet å være den rette etterfølgeren etter Peter.

Getty Images

13 / 30 Fotos

Europa tar parti -

De europeiske nasjonene delte seg i lojalitet. Frankrike, Skottland og Spania støttet Klemens VII, mens England, Det tysk-romerske riket og mesteparten av Italia støttet Urban VI.

Getty Images

14 / 30 Fotos

En delt kristendom -

Denne splittelsen, kjent som det vestlige skisma, varte i nesten 40 år. Den brøt Kirkens enhet og førte til omfattende forvirring og konflikt.

Getty Images

15 / 30 Fotos

Teologisk kaos -

Skismaet reiste alvorlige teologiske dilemmaer. Hvilken pave hadde guddommelig autoritet? Hvilke sakramenter var gyldige? Kunne frelse finnes uten lydighet mot den sanne paven?

Getty Images

16 / 30 Fotos

Politisk manøvrering -

Getty Images

17 / 30 Fotos

Urban VIs urolige styre -

Urban VI ble stadig mer isolert. Hans uberegnelige oppførsel og brutale behandling av motstandere, inkludert kardinaler, svekket omdømmet hans og undergravde legitimiteten.

18 / 30 Fotos

Klemens VII i Avignon -

Klemens VII etablerte sitt hoff i Avignon og tok i bruk den gamle paveresidensen på nytt. Han styrte effektivt, men ble av mange sett på som en marionett for den franske kronen.

19 / 30 Fotos

To administrasjoner -

Public Domain

20 / 30 Fotos

De troende er forvirret -

Vanlige kristne var dypt bekymret. Pilegrimer, prester og menigheter visste ikke hvilken pave de skulle følge. Kirkens troverdighet fikk store problemer.

Getty Images

21 / 30 Fotos

Forsøk på å helbrede skismaet -

Teologer og monarker forlangte enhet. Forsøk på mekling mislyktes, da ingen av pavene ville gi avkall på sine krav. Kirkemøter ble foreslått som en vei videre.

Getty Images

22 / 30 Fotos

Rådsbevegelsen reiser seg -

Krisen utløste rop om konsiliarisme, tanken om at et kirkemøte kunne ha høyere autoritet enn paven. Dette utfordret den lenge etablerte paveautoriteten.

Getty Images

23 / 30 Fotos

Råd i Pisa -

Getty Images

24 / 30 Fotos

Konsilet i Konstanz -

Til slutt løste konsilet i Konstanz krisen. Alle de tre pavene ble enten avsatt eller tvunget til å trekke seg. En ny pave, Martin V, ble valgt i 1417.

Getty Images

25 / 30 Fotos

Enheten gjenopprettet -

Valget av Martin V markerte slutten på det vestlige skisma. Paveenheten ble gjenopprettet, selv om splittelsens sår ble værende i kirken i flere tiår.

Getty Images

26 / 30 Fotos

Langtidseffekter -

Skismaet svekket pavens autoritet og troverdighet. Det avslørte dype svakheter i kirkens styringsstruktur og utløste reformbevegelser, blant annet tidlige krav om åpenhet og konsiliær makt.

Getty Images

27 / 30 Fotos

Forspill til reformasjonen -

Noen historikere ser pavevalget i 1378 og det påfølgende skismaet som et grunnlag for reformasjonen. Det avslørte kirkens sårbarhet for politikk og intern korrupsjon.

Getty Images

28 / 30 Fotos

En leksjon i ledelse -

Konklavet i 1378 viser hvordan ledelse valgt under frykt kan rive institusjoner fra hverandre. Det markerte et dramatisk vendepunkt i kirkens historie, med konsekvenser som ga gjenklang i århundrer.

Kilder: (Time) (Britannica) (USA Today)

Getty Images

29 / 30 Fotos

Konklavet som nærmest delte den katolske kirke i to

I 1378 førte ett valg til to paver

06/05/25 | StarsInsider

LIVSSTIL Religion

I 1378 førte et pavevalg til starten på ett av de mest kaotiske kapitlene i historien til den katolske kirke. Konklavet, preget av politisk press og frykt, endte med valget av to rivaliserende paver, én i Roma og én i Avignon. Denne splittelsen, kjent som det vestlige skisma, slet i stykker selve fundamentet i katolisismen og etterlot et ettermæle av forvirring og konflikt som skulle hjemsøke Kirken i flere tiår.

Nysgjerrig? Klikk videre for å lese mer om konklavet som nesten splittet Den katolske kirke i to.