© Shutterstock

Utvikling i forskningen -

De siste årene har det vært en rekke studier som kobler luftforurensning med dårlig psykisk helse.

© Shutterstock

Typer luftforurensning -

Flertallet av disse studiene har fokusert på urban luftforurensning, selv om forskere nå begynner å rette oppmerksomheten mot kjemikaliene som finnes i røyk fra skogbranner spesielt.

© Shutterstock

Luftforurensning og depresjon -

På den ene siden har flere studier knyttet eksponering for luftforurensning med økt risiko for å utvikle depresjon.

© Shutterstock

Studier i USA -

I 2023 i USA var det for eksempel en studie som viste at jo flere mennesker som blir utsatt for en sekundær luftforurensning kalt ozon, desto mer sannsynlig er det for å utvikle depresjon.

© Getty Images

Studier i Storbritannia -

Samtidig fant en britisk studie at mennesker som bor i områder med høye nivåer av skadelige partikler i luften, har høyere risiko for depresjon enn de som bor i områder der nivåene er lavere.

© Getty Images

Doserespons? -

Ifølge John Ioannidis, epidemiolog ved Stanford University, er det mulig at vi har en doserespons på eksponering for luftforurensning.

© iStock

Lengden på eksponeringen som en faktor -

Dette betyr at sannsynligheten for å utvikle depresjon som følge av eksponering for forurenset luft, vil øke med lengden på eksponeringen.

© iStock

Effekten av kortsiktig eksponering -

Det er imidlertid viktig å merke seg at selv en kortvarig, akutt eksponering for visse forurensninger, kan være skadelig.

© Getty Images

Luftforurensning og angst -

På den annen side er det også studier som har koblet luftforurensning med angst. En slik studie ble utført i Kina i 2017.

© Shutterstock

Studier i Kina - Resultatene viste at unge mennesker som bodde i områder med høyest partikkelforurensning hadde 29 % større sannsynlighet for å utvikle angst, enn de som bodde i de minst forurensede områdene.

© iStock

Luftforurensning og atferdsproblemer -

Det er til og med bevis som tyder på at mindre alvorlige, psykiske problemer, som atferdsproblemer, påvirkes av forurensningsnivået i luften.

© Getty Images

Hos små barn -

I følge en studie har barn i førskolealder en tendens til å oppføre seg dårligere når luftkvaliteten er lavere.

© Getty Images

Hos små barn -

Under studien betød forverring i barnas atferd, at de var raskere til å bryte regler og hadde større sannsynlighet for å oppføre seg aggressivt.

© Getty Images

Hos voksne -

Det er også bevis som tyder på at voksne kan oppføre seg dårligere som følge av luftforurensning.

© Shutterstock

Hos voksne -

I 2020, var det en viktig metaanalyse av flere studier som viste en sammenheng mellom luftforurensning og uærlig atferd, som juks på tester.

© Shutterstock

Viktig advarsel -

Det er selvfølgelig viktig å merke seg at flertallet av studiene som forbinder luftforurensning og psykiske helseproblemer er sterkt avhengig av assosiasjoner.

© Shutterstock

Korrelasjon vs. årsakssammenheng -

Det vil si at selv om det er en sammenheng mellom luftforurensning og psykiske problemer, betyr det ikke nødvendigvis at det er årsakssammenheng.

© Shutterstock 

Problemet med forsøk -

Problemet med å samle bevis på årsakssammenheng i denne sammenhengen, er at det ville være uetisk å kjøre et randomisert kontrollforsøk.

© Getty Images

Uetisk -

Forskere kan ikke tilfeldig be en gruppe studiedeltakere om å puste forurenset luft, mens den andre gruppen puster ren luft.

© Getty Images

Avhengig av observasjonsbasert bevisføring -

Som et resultat må forskere hovedsakelig stole på observasjonsbevis. Vanlig praksis er å ta data om luftforurensning fra ulike områder og matche disse med rater av angst og depresjon i dette området.

© Shutterstock

Grunn til å tro -

Selv om bevisene ikke er skuddsikre, har forskere likevel god grunn til å tro at luftforurensning er en medvirkende faktor når det gjelder psykiske helseproblemer.

© Shutterstock

Biologiske bevis -

Visse biologiske mekanismer er faktisk observert hos dyr, som antyder hvordan innånding av forurenset luft kan påvirke hjernen negativt.

© Shutterstock

Ozon- og dopaminproduksjon -

Det var for eksempel en studie på rotter, som viste at oksidativt stress forårsaket av ozon dreper hjerneneuronene som trengs for å produsere dopamin.

© Shutterstock

Lykkemolekylet -

Dopamin er nevrotransmitteren som er involvert i motivasjon og belønningsrespons. Det omtales ofte som «lykkemolekylet».

© iStock

Angrepsrespons -

Det var også en studie som viste at visse celler i hjernen kan angripe forurensningene som finnes i forurenset luft.

© Shutterstock

Depresjonslignende immunrespons -

Dette angrepet kan utløse en immunrespons fra kroppen av den typen som tidligere har vært knyttet til depresjon.

© Shutterstock

Implikasjoner for mennesker -

Selv om disse mekanismene ennå ikke er påvist hos mennesker, mener forskere likevel at eksistensen hos dyr er betydelig.

© Shutterstock

Beskytt deg selv -

Hvis du er bekymret for hvordan luftforurensning kan påvirke hjernen, er det visse skritt du kan ta for å beskytte deg selv.

© Getty Images

Beskyttende tiltak -

Hvis mulig er det best å holde seg innendørs og bruke et luftfilter. Hvis du våger deg ut, bruk maske som effektivt hindrer deg i å inhalere de små partiklene i luften.

© Getty Images

Beskyttende tiltak -

Papirmasker er vanligvis utilstrekkelige, en riktig tilpasset N95-maske er best. Ved skogbrannrøyk, kan en partikkelfiltermaske være et bedre alternativ. 

Kilder: (The Washington Post) (Verywell Mind)

© Shutterstock