Hvorfor er asbest så farlig? - Ifølge det anerkjente amerikanske informasjonssenteret Mesothelioma Center, er asbest årsaken til at nesten 40 000 amerikanere dør hvert år, med alt fra ondartet lungehinnekreft, asbestose og lungekreft. I Storbritannia er det årlig rundt 5000 mennesker, som bukker under av asbestrelaterte sykdommer. Asbest ble en gang hyllet som et utrolig allsidig naturmineral, benyttet i bygninger og industri over hele verden. I dag er asbest forbudt i mange land. Der det fortsatt brukes, er det strenge regler som styrer håndteringen. Så hva er egentlig asbest, og hvorfor er det så farlig?

Klikk deg gjennom og dykk ned i en informasjonsgruve om dette dødelige mineralet.

© Shutterstock

Hva er asbest? -

Asbest er et naturlig mineralfiber som forekommer i stein og jord. På bildet er tremolitt, en variant av mineralet.

© Public Domain

Typer asbest -

Det finnes seks hovedtyper asbest: krokidolitt, tremolitt, amositt, antofyllitt, krysotil og aktinolitt. Disse seks typene faller inn i to kategorier: amfibol og serpentin.

Foto: United States Geological Survey

© Public Domain

Asbest og kreftrisiko -

Alle de seks asbesttypene er kjent for å være kreftfremkallende for mennesker. Med andre ord, asbest kan forårsake kreft.

© Shutterstock

Hvorfor er asbest farlig? -

Innånding eller inntak av asbestfibre kan føre til flere farlige lungetilstander, inkludert mesoteliom eller lungehinnekreft, asbestose og lungekreft.

© Shutterstock

Asbest kan forårsake ulike typer kreft -

Over tid, med gjentatt asbesteksponering, bygger fibrene seg opp og kan skade lungevevet og slimhinnen.

© Shutterstock

Et farlig materiale -

Den første medisinske artikkelen om farene ved asbeststøv, dukket opp i British Medical Journal i 1924.

© Shutterstock

Farene ble ikke forstått fullt ut -

Som svar innførte britiske myndigheter forskrifter for å kontrollere farlige utslipp av støv i britiske asbestfabrikker. Men faren ved å jobbe med asbest var fortsatt ikke fullt ut forstått. Skiltet på dette bildet, oppfordrer arbeidere til å bruke asbesthansker.

© Getty Images

Asbestfarene revurderes -

Først på 1960-tallet ble lungehinnekreft koblet til asbest, og det ble klart at selv de som ikke jobbet i de mest støvete områdene av asbestfabrikkene, var i fare. Dessverre var det allerede for sent for mange arbeidere som hadde håndtert asbest i mange tiår.

© Getty Images

Bruk av asbest -

Bruken av asbest går tusenvis av år tilbake. Arkeologer har oppdaget asbestfibre i avfall som stammer fra steinalderen, datert ca.750 000 år tilbake. Det er også kjent at i oldtidens Egypt, ble kropper av balsamerte faraoer innpakket i asbestduk for å bevare likene. I Finland har funn vist at keramikk og redskaper fra 2500 fvt var forsterket med antofyllitt (se bilde). Og, romerne benyttet seg av lange hårliknende fibre av asbest som veke i lamper og stearinlys.

© Getty Images

«Lungesykdom » -

Men allerede i antikken var de skadelige effektene av asbest blitt identifisert. Den greske geografen Strabon, bemerket en «lungesykdom» hos slaver som vevde asbest til tøy. Og det var den romerske forfatteren Plinius den eldste (bildet) som skrev om «slavenes sykdom», da han refererte til gruvearbeidere som ble tvunget til å utvinne mineralet fra dype gruver.

© Getty Images

Varmebestandige egenskaper -

Asbest og varmetoleranse var kjent for de gamle egypterne. I middelalderen ble mineralet brukt til en rekke praktiske formål. Kong Karl den store, for eksempel, skal ha hatt en duk laget av asbest for å hindre at den tok fyr under de mange brannene som ofte oppsto under høytider og feiringer.

© Getty Images

Asbestbruk i krigshandlinger -

Under det første korstoget brukte riddere en trebuchet, en type katapult, for å kaste brennende sekker, fylt med bek og tjære over bymurene under beleiringen. Disse sekkene var laget av brannsikker asbest.

© Getty Images

«Stoff som ikke ville brenne» -

I 1280 beskrev Marco Polo klær båret av mongolere som var vevd av et «stoff som ikke ville brenne.» Merkelig nok besøkte han senere en asbestgruve i Kina.

© Getty Images

Gruvedrift i industriell skala -

Krysotilasbest, eller hvit asbest, den vanligste formen for asbest, ble utvunnet i Russland allerede på 1600-tallet. Gruvedrift i industriell skala begynte imidlertid først på midten av 1800-tallet. På bildet ser du en gravering som viser United Asbestos Cos Harefield Mills, i utkanten av London.

© Getty Images

Bruken av asbest øker -

På slutten av 1800-tallet hadde bruken av asbest mangedoblet seg betraktelig. Her bruker en tekstilfabrikk i Normandie i Frankrike, asbest i spinning og produksjon av garn.

© Getty Images

Asbestprodukter -

Denne amerikanske reklamen for tak av asbest, annonserer produktet som «et betydelig og pålitelig materiale, som trygt kan brukes.»

© Getty Images

En erstatning for glass -

Under andre verdenskrig ble asbest brukt som erstatning for glass for å redusere risikoen for skade fra flygende glasskår under fiendtlige bombeangrep. Her blir glasspaneler på taket til Waterloo Station i London erstattet av asbestplater.

© Getty Images

Branndrakt av asbest -

Den varmebestandige egenskapen til asbest gjorde det til et ideelt materiale for bruk i tungindustrien, for eksempel stålproduksjon, der det var nødvendig med beskyttelsesdrakter.

© Getty Images

Flerbruksmateriale -

Gjennom 1900-tallet, var det ofte asbest i mange forskjellige industriprodukter, alt fra bordduker (bildet) til flate og bølgede plater, sementrør, isolasjon, gulvfliser, lim, takbelegg, bremseklosser til biler, tekstiler og maling med tekstur.

© Getty Images

Gruvedrift -

Fortsatt uvitende om helsefarene forbundet med asbest, etablerte selskaper rundt om i verden gruvedrift for å utvinne det verdifulle mineralet. En av de største av disse var asbestgruvene i Thetford i Canada.

© Getty Images

«Verdens asbesthovedstad» -

Området rundt byen Thetford Mines, var en gang et av de mest produktive gruveområdene for asbest i verden. Gruven som lå ved Saint-Joseph-de-Coleraine, Québec, sysselsatte 4000 gruvearbeidere i syv gruver og eksporterte asbest til områder som Sørøst-Asia, Midtøsten og Sør- og Mellom-Amerika. I 2012 stengte Canada alle sine asbestgruver.

© Getty Images

Hva er asbestose? -

Som tidligere nevnt ble den første diagnosen asbestose stilt i Storbritannia i 1924. Det var på midten av 1930-tallet, at leger begynte å legge merke til at noen pasienter som hadde asbestose – fibrotisk arrdannelse i lungene, som følge av langvarig eksponering av asbeststøv, også ble ofre for lungekreft. Dette obduksjonsbildet av en hel lungeseksjon, viser tydelig effekten av innånding av asbestfibre og påfølgende lungehinnekreft.

© Getty Images

Forskning på mesoteliom eller lungehinnekreft -

Begrepet mesoteliom ble først brukt i medisinsk litteratur i 1931. Tilknytningen til asbest ble først registrert en gang på 1940-tallet.

© Getty Images

Millioner i faresonen -

Asbestose og mesoteliom har begge lang inkubasjonstid. Det kan gå mange år fra første eksponering før sykdommene viser seg. Det amerikanske byrået, Agency for Toxic Substances & Disease Registry, registrerte eksponeringen mellom 1940 og 1979. Registreringene viste at rundt 27 millioner arbeidere ble eksponert for aerosoliserte asbestprodukter. Ifølge byrået er rundt 1,3 millioner bygnings- og industriarbeidere i USA fortsatt i fare.

© Getty Images

Hva er mesoteliom? -

Mesoteliom er en sjelden kreftform som påvirker slimhinnen i lungene (pleura) og slimhinnen rundt den nedre fordøyelseskanalen (peritoneum). Det er nesten utelukkende relatert til eksponering for asbest, og når det er diagnostisert, er det nesten alltid dødelig. På bildet vises en asbestfiber i lungen.

© Getty Images

Høyprofilert offer -

Et høyt profilert offer for mesoteliom, var Hollywood-filmskuespilleren Steve McQueen. Tilstanden hans ble diagnostisert i 1979, mange år etter at han ble utsatt for asbest under sin tid som marinesoldat på 1940-tallet. Han døde 50 år gammel 7. november 1980.

© Getty Images

Eksponeringsrisiko -

Ifølge Cancer council (Kreftrådet) varierer kreftrisikoen fra asbest, avhengig av følgende faktorer: hvor lang tid du er eksponert for luftbårne asbestfibre, mengde asbestfibre i luften som pustes inn, hyppighet av eksponering for asbestfibre, tid siden eksponeringen skjedde, alder da eksponeringen skjedde, og type og størrelse på asbestfibre.

© Getty Images

Det oppfordres til totalforbud -

For øyeblikket, er det på verdensbasis 66 land og territorier (inkludert alle land i EU) som har forbudt bruk av asbest.

© Shutterstock

Strengt regulert -

De som fortsatt jobber med materialet er beskyttet mot eksponering for asbest som følge av svært strenge regler og håndheving.

© Getty Images

Tar fortsatt liv -

Dessverre kan ikke lovverket oppheve skaden som ble påført de som tidligere jobbet i asbestrelaterte yrker. Faktisk, ifølge britiske Health and Safety Executive, tar asbest fortsatt livet av rundt 5000 arbeidere hvert år, noe som er et høyere antall enn de som blir drept på britiske veier. Og til tross for bevisene på at det tar liv, har USA ennå ikke gjort asbest forbudt, selv om materialet er anerkjent som en helsefare og også er sterkt regulert.

Kilder: (Mesothelioma Center) (National Center for Biotechnology Information) (Environmental Chemistry) (Science Direct) (The Agency for Toxic Substances & Disease Registry) (Cancer Council) (International Ban Asbestos Secretariat) (Health and Safety Executive) (Asbestos)

© Shutterstock