© Shutterstock

30. Svartfotbavian (genus papio) -

I den afrikanske villmarken er ropet kallet til svartfotbavianene en velkjent lyd. Disse sosiale primatene har et repertoar på over 30 lyder de bruker til å kommunisere seg imellom, alt fra milde murring til dundrende bjeffing. Bjeffingen kan bli opptil 90 dB.

© Shutterstock

29. Dvergbuksvømmer (micronecta scholtzi) -

Ikke undervurder den lille dvergbuksvømmeren, med 99 dB er det som en miniatyrmusiker som lager en symfoni under vann ved å gni kroppsdelene mot hverandre. Hvem trodde at et så lite kryp kunne lage så mye støy?

© Shutterstock

28. Coquí-frosken (eleutherodactylus coqui) -

Coquí-frosken er kanskje liten, men nattelydene er kraftige og er målt til 90–100 dB. Disse vokale høyrøstede små amfibiene er et elsket symbol på Puerto Rico, der de synger med sine distinkte "ko-kii"-lyder.

© Shutterstock

27. Fettfugl (steatornis caripensis) -

Det er mulig at fettfuglen er liten, men med natterop på 100 dB, gjaller de godt i hulene de bor. Ved å bruke klikk til ekkolokalisering gjør denne nattlige navigatøren beksvarte huler til akustiske vidundere.

© Shutterstock

26. Gråulv (canis lupus) -

Gråulvens hyl, som varierer fra 90 til 115 dB, er ikke bare skummelt, det er en rop til naturen. Disse majestetiske dyrene bruker den kraftige ulingen til å kommunisere på tvers av enorme områder og holde flokken samlet.

© Shutterstock

25. Hyene (hyaenidae) -

Hyener er mest kjent for "latteren", som knepper inn på vanvittige 112 dB. Denne spesielle lyden, er en sentral del av lydbildet på savannen, og brukes til kommunikasjon innenfor de komplekse sosiale strukturene i flokkene.

© Shutterstock

24. Løve (panthera leo) -

Løvenbrølet, som er målt til 114 dB, er selve lyden av majestet og makt. Som kongen av jungelen bruker dette store kattedyret brølet til å etablere og verne revirer og kommunisere med flokken.

© Shutterstock

23. Struts (struthio camelus) -

Strutsens kraftige rop på 114 dB, som gjaller over savannen er utvilsomt en lyd å oppleve. Den største fuglen på jorden bruker den dype, resonanslyden til å kommunisere over store avstander.

© Shutterstock

22. Påfugl (pavo cristatus) -

Påfuglens rop, en blanding av skjønnhet og volum, når hele 115 dB! Det er uten tvil høyt og tydelig. Disse elegante fuglene bruker ropene til kommunikasjon og, i løpet av paringstiden, for å imponere.

© Shutterstock

21. Afrikansk elefant (loxodonta africana) -

Med snabler som trompet, blåser de opptil lyder 117 dB. Ikke bare basunerer de på savannen, de spiller opp som et helt orkestrer. Disse gigantene bruker de kraftige lydene sosialt og til å varsle flokken.

© Shutterstock

20. Amerikansk oksefrosk (lithobates catesbeianus) -

Lydene fra oksefrosken kan bli opptil 119 dB. Dette er hymnen til myrer og dammer. Denne amfibien har kanskje ikke en krone, men den regjerer absolutt med stemmeprakten.

© Shutterstock

19. Vanlige sikader (cicadidae) -

Med rundt 120 dB, byr den vanlige sikaden hver sommer på konsert. Disse insektene er rytmen til trærne, og fyller luften med sine særegne, summende symfonier.

© Shutterstock

18. Green grocer -sikade (cyclochila australasiae) -

Med 120 dB, er den grønne sikaden rockestjernen i insektsverdenen. Om sommeren kan konsertene høres over hele Australia, og lyden er ikke til ta feil av.

© Shutterstock

17. Afrikansk sikade (cicadoidea) -

For ikke å overgås, den afrikanske sikaden trykker også til 120 dB. Disse bittesmå trubadurene fyller luften med høye lyder, og sikrer at de blir hørt over suset fra det afrikanske landskapet.

© Shutterstock

16. Pendelklokkefugl (procnias albus) -

Den hvite klokkefuglen roper med utrolige 125 dB, og den er kjent for en lyd som slår som en bjelle. Med det spesielle utseendet og gjennomtrengende rop, er det ikke bare sang fra denne fuglen bare, den kunngjør sin tilstedeværelse med brask og bram.

© Shutterstock

15. Nordlig sjøelefant (mirounga angustirostris) -

Ropet fra den nordlige elefantselens, gjaller opptil 126 dB. Dette er selve tungvektsmesteren for maritim kommunikasjon. Disse massive selene bruker dype, resonansropene først og fremst under parringstiden, lyder som gir ekko gjennom havet.

© Shutterstock

14. Kakadue (cacatuidae) -

Livlige og vokale, kakaduer er naturens fuglekunstnere. Med kammer som danser etter humøret og farger som spenner fra snøhvite til dristige svarte, sørger de for liv i skogen. Disse monogame fuglene driver ikke bare å parer seg, de skaper bånd, og har felles oppfostring og omsorg for avkom. Enten de synger og traller eller koser seg med frø og frukt, livsgleden er uovertruffen, godt fulgt opp av utrolig høye rop som når opptil 130 dB.

© Shutterstock

13. Sjøknelere (stomatopoda) -

Sjøknelere kan potensielt være det mest høylytte dyret vi kjenner til, men gitt at lyden undertrykkes av vannet den lever i, treffer den bare rundt 120-130 dB, og kloslaget er et skue av fart og lyd. Det raske slaget til dette fargerike krepsdyret er ikke bare en fryd for øyet, men en sjokkbølge under havet.

© Shutterstock

12. Kakapo (Strigops habroptilus) -

Parringsropet til kakapoen når vanvittige 132 dB, dette må lett være villmarkens mest uventede serenade. Denne heftige papegøyen som ikke kan fly, beviser at det å være jordnær ikke betyr at du ikke kan bli hørt.

© Shutterstock

11. Stor bulldog-flaggermus (noctilio leporinus) -

Denne nattejegeren har hele 140 dB i ekkolokaliseringsanropene, noe som beviser at ikke alle superhelter bruker kapper. Denne flaggermusen bruker lydene til å navigere og jakte, noe som gjør den til en nattlig maestro av himmelen.

© Shutterstock

10. Brølaper (Genus Alouatta) -

Med svimlende 140 dB, er brølet til brølapen ikke bare høyt, det er en fornyelse av regnskogen. Disse apene bruker sine gutturale rop til å markere territorium, og etterlater ingen tvil om hvem som er sjefen i tretoppene.

© Shutterstock

9. Grønlandshval (balaena mysticetus) -

Grønlandshvalen er kanskje dyret som får vist frem lydnivået på 159 dB i særlig grad, men den er kjent for rop som bærer langt i kalde arktiske havområder. Disse robuste hvalene bruker lydene til å kommunisere og navigere i arktis.

© Shutterstock

8. Knølhval (megaptera novaeangliae) -

Med lyder på hele 183 dB, er knølhval dypets maestroer. Disse gigantene i havet komponerer komplekse melodier som reiser over store distanser, en havsymfoni.

© Shutterstock

7. Finhval (balaenoptera physalus) -

Finnhvalens lydspekter ligger mellom 184–186 dB, det gir gjenklang på store dyp. De lavfrekvente lydene er avgjørende for kommunikasjon over lange distanser.

© Shutterstock

6. Blåhval (balaenoptera musculus) -

Blåhvalens rop, med utrolige 188 dB, er ikke bare en lyd, det er en oseanisk opera. Disse gigantene bruker kraftige lydene til å kommunisere over store og åpne hav.

© Shutterstock

5. Tigerpistolreke (alpheus bellulus) -

Tigerpistolreken slår et slag med kloen, og skaper en boble som overvelder byttet. Det er et knips som ikke bare høres, men føles. Det er utrolig å tenke på at denne skapningen lager en lyd på over 200 dB.

© Shutterstock

4. Pistolreke (alpheus heterochaelis) -

Ved omtrent 200 dB er rekekloen ikke bare et verktøy, det blir som skudd i miniatyr. Snappingen til dette lille krepsdyret genererer en sjokkbølge, noe som gjør det til et lite, men mektig medlem av den marine verden.

© Shutterstock

3. Pistolreke (alpheidae) -

Med forbløffende 218 dB, er snappingen fra pistolreken mer enn bare en lite klapp. Denne lille skapningen lager en lydboble som er så kraftig at den varmer opp vannet til svimlende koketemperatur.

© Shutterstock

2. Tumler (tursiops truncatus) -

Ved 220 dB er fløytingen og klikkingen fra tumleren ikke bare småpratin, de er et sofistikert sonarsystem. Disse maritime, intellektuelle dyrene bruker lyd til navigasjon, kommunikasjon og et snev av undervannssans.

© Shutterstock

1. Spermhval (physeter macrocephalus) -

© Shutterstock