Berømte kroppsdeler som ikke ble begravet med eierne - Gjennom historien har praksis rundt død og begravelse vært ganske merkelig. Et fint eksempel, er viktorianske begravelsesportretter, der kroppen til en død person kropp blir stilt opp for å fotograferes. I andre perioder var det vanlig praksis å ta vare på en bit av en elsket eller viktig persons kropp som et minne, eller til og med en relikvie å tilbe. Det motsatte har også vært tilfelle i tilfeller hvor kroppsdeler ble oppbevart for å plage den avdøde symbolsk.

Under mange forskjellige bisarre og grufulle omstendigheter, ble noen av de mest kjente historiske personene gravlagt uten vesentlige kroppsdeler! I noen tilfeller ble disse kroppsdelene mer kjente enn eierne... Klikk gjennom galleriet, for å lese mer om alt det merkelige og makabre som er gjort gjennom årene.

© Getty Images

Mata Haris hode -

Mata Hari var navnet på en kjent eksotisk danser som ble dømt for spionasje under første verdenskrig. Hun vokste opp i Nederland, men forlot mannen sin og endret navn for å bli danser i Paris.

© Getty Images

Henrettelse -

Franskmennene trodde at hun jobbet som spion og delte statshemmeligheter med sine tyske elskere under krigen. Hvorvidt dette virkelig er sant eller ikke er fortsatt ukjent, men uansett ble hun dømt og henrettet i 1917. Ingen familie kom for å hente levningene, så de ble donert til Anatomimuseet.

© Getty Images

Hodet som manglet -

På museet ble hodet balsamert og stilt ut sammen med andre krigsforbrytere fra den tiden. Flere tiår senere, i 2000, innså arkivarer at hodet var borte. Ingen hadde vært interessert i å se det på lenge, og det så ut som det hadde vært borte i årevis. Det er mistanke om at den rett og slett gikk tapt, eller at noen stjal det da museet byttet bygninger i 1954.

© Getty Images

Hjernen til Albert Einstein - Albert Einstein, en stor teoretisk fysiker, døde 18. april 1955. Han ble obdusert etter bare noen timer, av en patolog som het Thomas Harvey ved Princeton Hospital. Uten tillatelse tok Harvey Einsteins hjerne under operasjonen og tok den med til et laboratorium på University of Philadelphia.

© Getty Images

Ba om forgivelse, ikke tillatelse - Han gikk mot de siste ønskene til den anerkjente vitenskapsmannen. Han ville angivelig at kroppen skulle kremeres og spres på et hemmelig sted for å unngå valfarting i ettertid. Harveys tyveri av hjernen ble oppdaget et par dager etter obduksjonen. Han klarte likevel å overtale den motvillige sønnen til Einstein, om å beholde hjernen til forskningsformål.

© Getty Images

En dyrebar hjernebit -

Harvey (avbildet), delte opp hjernen i 240 deler og bevarte dem i celloidin og lagret dem i to krukker. Han leverte flere deler til ulike patologer og forskere over hele USA, men i mange år forble disse krukkene urørte i mange år i kjelleren hans. Det var ikke før i 1985 at Harvey og andre patologkolleger endelig publiserte en studie av Einsteins hjerne. Før han døde i 2007, donerte han de gjenværende bitene til National Museum of Health and Medicine, som ligger i nærheten av Washington DC.

© Getty Images

Beina til sankt Nikolas -

Gejnnom historien har det vært vanlig å ta vare på beina og andre kroppsdeler etter helgener og beholde dem som relikvier. De ble gitt stor religiøs betydning og ble antatt å utføre mirakler, tiltrekke pilegrimsreiser og gi prestisje til den som hadde relikvien i besittelse.

© Getty Images

Beintyveriet -

Når sankt Nikolas døde, helgenen som ble inspirasjonen til den røde julenissen, ble mange av beina tatt vare på og vist frem i en by som heter Myra, den ligger i dagens Tyrkia. Det var vanlig at byer organiserte tyveri av relikvier, så Bari i Italia leide en gruppe tyver som stjal beinene og tok dem med til Italia. De ligger fortsatt i byen Bari i dag!

© Getty Images

Hjertet til kong Ludvig den XIV av Frankrike -

Da kong Ludvig XIV av Frankrike døde i 1715, ble hjertet hans balsamert og lagt til skue i en kiste ved siden av farens hjerte i en kirke i Paris. Resten av kroppen hans ble gravlagt ved basilikaen Saint-Denis. Under den franske revolusjonen ble disse relikviene fra monarkiet fjernet og falt i forskjellige hender.

© Getty Images 

Hjertets reise -

Etter å ha skiftet eiere flere ganger gjennom årene, sies det at en del av hjertet havnet i Harcourt-familiens eie. Legenden sier at en ganske uvanlig venn av Harcourt til slutt endte opp med hjertet.

© Getty Images

William Buckland -

Geologen William Buckland hadde et rykte på seg for å spise alt. Hans vitenskapelige forskning på dyreriket var også gastronomisk. Han skal ha likt mus på toast som snacks, og smakte på alt fra skilpadder til valper. Da han besøkte Harcourt og så den unike gjenstanden, sa han angivelig: "Jeg har spist mye rart, men har aldri spist hjertet til en konge før." Deretter fortsatte han angivelig å spise det mumifiserte hjertet!

© Getty Images 

Galileos tann og finger -

Den berømte astronomen Galileo, var heldig som ble gravlagt med alle kroppsdelene intakte. Men da kroppen ble flyttet til en mye større grav i Firenze, nesten et århundre senere, stakk noen opportunistiske fans av med noen biter av levningene. De stakk unna med tre fingre, en tann og en av ryggvirvlene.

© Getty Images

Fingeren -

En finger ble tatt av en antikvar som het Anton Francesco Gori, som oppbevarte den godt. Den ble vist i det berømte Laurentian-biblioteket i en periode, men endte opp på Firenzes museum for vitenskapshistorie.

© Getty Images

Den mystiske krukken -

Ryggvirvlen kan spores til universitetet i Padua, hvor den fortsatt er utstilt i dag. De to andre fingrene og tannen forsvant i flere århundrer, men en krukke med akkurat de gjenstandene ble lagt ut på auksjon i Italia i 2009 og solgt for småpenger. Kjøperen tok med seg beina til Instituttet og museet for historie og vitenskap, hvor det ble bekreftet at de tilhørte Galileo.

© Shutterstock

Napoleon Bonapartes... edle deler -

Den franske lederen Napoleon Bonaparte døde på øya St. Helena i 1821, der han satt i eksil. Legen som utførte obduksjonen, hevdet at han tok et ganske intimt minne fra kroppen til den berømte herskeren.

© Getty Images 

Den useriøse patologen -

Legen fjernet Napoleons mest verdsatte vedheng og ga det til en prest. Presten overlot det til familien på Korsika da han døde. De solgte den til en engelsk bokhandler, som solgte den til en amerikansk bokhandler, og den ble til og med stilt ut i Museum of French Art i New York i 1927! Etter det ble den kjøpt for 3000 dollar av en respektert urolog, som betraktet den som en dyrebar artefakt innen sitt fagfelt.

© Getty Images

Familiejuvelene -

Selv om det er vanskelig å holde styr på ektheten til reisende kroppsdeler gjennom århundrer, ble det bekreftet at vedhenget i legens besittelse definitivt var fra en mann! Men var det virkelig Napoleons?

© Getty Images

Buddhas tann -

Den opprinnelige Buddha, Gautama Buddha, som grunnla den buddhistiske religionen, døde en gang mellom 544 og 368 fvt. Han ble kremert, men en disippel ved navn Khema skal ha reddet en enkelt tann fra kremasjonsbålet.

© Getty Images

Den reisende tannen -

Khema brakte tannen til det hinduistiske kongeriket, hvor den ble tilbedt i århundrer. Etter det reiste tannen mange steder. Mange herskere var desperate etter å eie tannen, mens andre forsøkte å få den ødelagt.

© Getty Images

Tannens tempel -

Til slutt ble tannen sendt til den srilankiske byen Kandy i løpet av 1100-tallet, hvor den er oppbevart siden. Den katolske kirke prøvde å ødelegge den flere ganger, men mislyktes. Det kan nå besøkes på Sri Dalada Maligawa, også kjent som Tannens tempel.

© Shutterstock

Hodet til Oliver Cromwell -

Oliver Cromwell er en annen historisk personlighet som gikk til graven hodeløs. Cromwell, ledet en hær mot kong Charles under den engelske borgerkrigen på 1600-tallet. Monarkiet ble gjeninnført etter hans død, og royalister bestemte seg for å grave opp kroppen hans og fjerne den fra gravstedet i Westminster Abbey.

© Getty Images 

Prisen for opprør -

Istedenfor å begrave kroppen på nytt et mindre prestisjefylt sted, så ble han hengt fra galgene på Tybum som en symbolsk henrettelse. Hodet ble senere kappet av og satt til skue på en stake utenfor Westminister i nesten 30 år. Bildet er av dødsmasken.

© Getty Images

Alle hodene til Oliver Cromwell -

Det sies at hodet falt ned under en voldsom storm og en vakt tok det med seg hjem. Det gikk mellom forskjellige hender i England de neste par århundrene, og på 1800-tallet hevdet flere å ha hodet i sin besittelse. Den mest sannsynlige eieren var en kirurg ved navn Josiah Henry Wilkinson. Vitenskapelige tester i 1934 tyder på at det faktisk kunne kan ha vært Cromwells hode. Wilkinson-familien ga det endelig en skikkelig begravelse i 1960.

© Getty Images

Håret til George Washington -

George Washington var mest kjent for sine tenner av tre, men det er håret hans som har tålt tidens tann! Det å gi fra seg en hårlokk som et minne var en vanlig praksis på hans levetid, så disse hårtustene ble ettertraktet etter hans død.

© Getty Images

Håret til George Washington -

Dikteren Henry Wadsworth Longfellow, arvet en lokk av Washingtons hår fra bestefaren, et kongressmedlem som hadde jobbet med Washington. Han fikk en lokk av grunnleggerens hår av kona, Martha Washington, og den ble gitt videre i familien. I 1899 ble den donert til Maine Historical Society.

© Getty Images

Håret til George Washinton -

En arkivar ved Union College i New York gjorde en utrolig oppdagelse i 2018. Han fant en annen lokk av Washingtons hår skjult i en konvolutt fra en almanakk fra 1793. Lokken lå der sammen med et brev som viste at det hadde tilhørt Eliza Hamilton, kona til den berømte Alexander Hamilton.

© Getty Images

Hodet til Jeremy Bentham -

Den engelske filosofen Jeremy Bentham, var en talsmann for å donere kroppen til vitenskapen etter døden. Han hadde imidlertid noen interessante ideer om hvordan dette skulle fungere. Flere år før han døde, skrev Bentham et essay om det han kalte «auto-ikoner».

© Getty Images

Auto-ikonet -

Tanken var denne: Når du dør, donerer familien kroppen til vitenskapen, men de får beholde skjelettet og hodet. Skjelettet er kledd i dine egne klær, som deretter fylles med høy for å se mer realistisk ut. De plasserer det mumifiserte hodet øverst, og skaper en grusom naturtro statue av personen!

© Getty Images

Hvorfor!? -

Selv om ideen er utrolig makaber, var grunnene til Benthams ganske gode. For det første betydde det at forskerne ville ha mange lik å studere og øve på. I tillegg ville det ikke lenger være behov for dyre kirkegårder eller gravplasser. Han hevdet også at det ville «minske dødens redsler», selv om noen kanskje ville bestride det...

© Getty Images

Hvor er det nå? -

Benthams eget auto-ikon står fortsatt utstilt i studentsenteret ved University College London, selv om hans virkelige mumifiserte hode ikke er med. Hodet ble opprinnelig plassert ved Benthams føtter, men ble stjålet av studenter fra en rivaliserende høyskole i 1975. Da det ble returnert, bestemte de seg for å låse ned hodet i en safe.

© Getty Images

Tåen til sankt Frans Javier -

Sankt Frans Javier huskes for misjonsarbeidet og hans hjelp til å grunnlegge jesuittordenen. Da han døde i 1552, ble liket sendt til Goa, hvor han hadde gjort mye arbeid. Arrangementet ble møtt med stor spenning, med tilbedere fra hele verden for å se kroppen, som ikke var synlig i det hele tatt.

© Getty Images

Tegn på helgenskap -

Den antatte mangelen på nedbrytning er et trekk som er vanlig i legendene til mange helgener, og ble antatt å bety at kroppen var ren og ukorrupt. Ytterligere bevis på hans helgenskap ble oppdaget på en bisarr måte.

© Getty Images

Tåen som manglet -

En kvinne som besøkte kroppen, skal ha bøyd seg og bet av en av tærne. Det sprutet friskt blod overalt som om han fortsatt var i live. Tåen var et mirakel og gikk i arv i familien hennes i generasjoner. Resten av kroppen hans er til skue som et relikvie, men tåen mangler fortsatt.

© Getty Images

Hjertet til Dom Pedro I -

I 1807, rømte den portugisiske kongefamilien til koloniterritoriet i Brasil for å flykte fra den franske invasjonen. Når kong Dom Johan IV returnerte til Portugal i 1821, overlot han Brasil til sin 22 år gamle sønn. Dom Pedro I. Pedro regjerte som kronprinsregent for bare en kort periode før lojaliteten skiftet fra Portugal til Brasil.

© Getty Images

Brasils uavhengighet -

I 1822, avviste Dom Pedro ordren om å returnere til Portugal og erklærte at Brasil var en uavhengig stat. Brasiliansk uavhengighet ble offentliggjort 7. september, og Dom Pedro ble den første keiseren av landet. Han regjerte nesten i ti år før kronen ble arvet av han sønn, Dom Pedro II, slik at han kunne returnere til Portugal for å hjelpe datteren som hadde mistet tronen.

© Getty Images

Et hjerte på flyttefot -

Dom Pedro I fikk tuberkulose og døde i Portugal 35 år gammel. På dødsleiet, ba han om at hjertet skulle tas ut av kroppen og sendes til byen Porto nord i Portugal, der oppbevares det på alteret til Vår frues kirke i Lapa. Det ble imidlertid tatt med på en tur til Brasil i 2022 for å feire 200 års uavhengighet.

Kilder: (Mental Floss) (Time) (National Geographic) (BBC)

© Getty Images