Hollywood-stjernens ektefelle døde av denne infeksjonssykdommen
Har du noen gang tenkt over hva du skal gjøre i en nødsituasjon når du er i utlandet? Selv om «911» har blitt et kjent uttrykk takket være film og TV, er det ikke et internasjonalt nødnummer, her i landet er som kjent nødnumrene 110 (brann), 112 (politi) og 113 (ambulanse). Selv om det finnes store variasjoner, har de fleste land ikke vært spesielt kreative når det gjelder nødtelefonnumre.
I dette galleriet har vi samlet nødnumre fra ulike deler av verden, slik at du vet hvem du skal ringe om noe skulle skje. Vi ser også nærmere på historien bak nødtelefonnumre, og hvordan de ble til.
Nysgjerrig på mer? Klikk deg videre for å lese mer!
I 1935 døde flere kvinner i en tragisk brann i London. Naboen deres så røyk komme fra en bygning og ringte nummer 0, som koblet til telefonsystemet som ble administrert av General Post Office.
Det var bare noen få operatører ansvarlige for hele telefonsentralen, så det var vanlig at samtaler blokkerte systemet. Til slutt tok det for lang tid for operatørene å snakke med personen som rapporterte en nødsituasjon og videreformidle hendelsen til nødtjenestene.
Etter hendelsen bestemte General Post Office seg for å innføre et nødnummer for hele London: 999. To år etter den tragiske brannen trådte nødnummeret i kraft over hele byen.
Når noen ringte 999, ville et spesielt lys blinke på operatørpanel til telegrafistene, som indikerte at samtalen var en nødsituasjon og burde besvares umiddelbart.
Den første vellykkede bruken av nødnummeret 999 kom bare åtte dager etter lanseringen, da et par ringte for å rapportere et ransforsøk. Politiet ankom minutter senere og arresterte den mistenkte.
Selv om lokale alarmsystemer eksisterte i USA på midten av 1800-tallet, tok det 30 år etter Londons universelle nødnummer før USA innførte sitt landsdekkende system, det ikoniske 911.
Den første samtalen til 911 skjedde i 1968, fra en amerikansk senator i Alabama. Før dette var lokale nødnumre syvsifret, og politi, ambulanse og brannvesen hadde alle forskjellige numre.
Før det fantes telefonsystemer, var byene avhengige av utpekte vektere som varslet om nødsituasjoner ved å bruke kråkesmeller (skraller) og rope. Denne høylytte varslingsmetoden ble også brukt for å tilkalle frivillige brannmenn.
I USA kom opprettelsen av et landsdekkende nødtelefonnummer etter en rapport fra 1966 fra National Academy of Sciences, som publiserte en rapport med tittelen «Accidental Death and Disability: The Neglected Disease of Modern Society.» (Utilsiktet død og funksjonshemming: Den oversette sykdommen i det moderne samfunn.)
Rapporten fremhevet at trafikkulykker spesielt var i ferd med å bli en epidemi i USA. Disse ulykkene resulterte i utilsiktede dødsfall og skader på personer på grunn av tiden det tok før nødtjenester ble kontaktet, ankom stedet og grep inn.
Foruten USA er det flere land som bruker 911 til nødanrop. Blant disse finnes noen amerikanske territorier, men også andre land, noe som illustrerer hvordan universaliseringen av 911 har spredt seg til andre deler av verden.
Listen over 911-brukere inkluderer Amerikansk Samoa, Anguilla, Argentina, Aruba, Belize, Bermuda, Canada, Caymanøyene, Costa Rica, Curaçao, Den dominikanske republikk, El Salvador, Fiji, Grenada, Guam, Guyana, Honduras, Liberia, Marshalløyene, Mexico, Mikronesia, Palau, Panama, Paraguay, Filippinene, Puerto Rico, Saint Kitts og Nevis, Samoa, Tonga, Tuvalu, De amerikanske Jomfruøyene og Uruguay.
Noen nasjoner har to nødnumre: 911 for universelle formål, og de lenge etablerte nødnumrene de har hatt i lengre tid. Denne listen inkluderer land som Ecuador, Venezuela, Jamaica, Jordan, Bahamas, Peru, Montserrat og Saint Vincent og Grenadinene.
I Europa er det primære nødnummeret 112. EU introduserte nødnummeret 112 i 1991, men det var allerede i utstrakt bruk så tidlig som på 1970-tallet.
I tillegg til europeiske nasjoner og deres territorier, er det andre land som har tatt i bruk nummeret: Aserbajdsjan, Kamerun, Kypros, DR Kongo, Georgia, Kasakhstan, Kuwait, Kirgisistan, Nigeria, Papua Ny-Guinea, Rwanda, Sao Tome og Principe, Sør-Korea, Syria, Tadsjikistan, Tanzania, Øst-Timor, Turkmenistan og Uganda.
På samme måte som 911 har andre land utenfor EU tatt i bruk nummeret 112 i tillegg til lokale nødnummer. Disse landene inkluderer: India, Indonesia, Guinea-Bissau, Ghana, Libanon og Kenya.
Et annet populært nødnummer er 999. Det er 15 land som bruker dette nødnummeret: Bangladesh, Botswana, Cookøyene, Dominica, Eswatini, Hongkong, Macau, Malaysia, Myanmar, Qatar, Saudi-Arabia, Singapore, Sør-Sudan, Sudan, De forente arabiske emirater, Irland og Storbritannia.
På samme måte som innsatsen for å universalisere nødnumre, er det noen nasjoner som har tatt i bruk 999 i tillegg til lokale nødnumre: Seychellene, Gibraltar, Zambia, Bahrain, Mauritius, Kiribati, Antigua og Barbuda, Saint Lucia, Salomonøyene, Trinidad og Tobago og Zimbabwe.
Noen andre populære nødnumre inkluderer 113 og 117. Blant landene med 113 er Angola, Bhutan, Eritrea og Vietnam. Blant landene med 117 er Benin, Burundi, Kambodsja, Den sentralafrikanske republikk, Gambia, Guinea, Madagaskar, Mauritania, Republikken Kongo, Sveits og Togo.
Andre populære grupperinger av nødnumre inkluderer 102 og 110. Landene med 102 er: Belarus, Mongolia, Russland, Ukraina og Usbekistan. Mens 110-landene inkluderer: Andorra, Bolivia, Kina, Tyskland, Guatemala, Iran, Elfenbenskysten, Japan, Nauru og Taiwan.
Det finnes noen nasjoner med to-sifrede nødnumre, som 15, 17 og 19. Nasjonen med 15 som nødnummer er Pakistan. Nummeret 17 har en større gruppe: Burkina Faso, Tsjad, Komorene, Djibouti, Mali, Monaco, Niger og Senegal. Sierra Leone og Marokko bruker 19.
Malawi og Polen bruker nummeret 997. Nummeret 122 brukes av Bosnia-Hercegovina, Egypt og Montenegro. Ekvatorial-Guinea og Haiti bruker begge 114, mens New Zealand og Vanuatu bruker 111. Israel og Nepal bruker 100.
Nummeret 119 brukes av Afghanistan, Maldivene, Mosambik og Sri Lanka. Colombia og Lesotho bruker 123. Laos og Thailand bruker 191, mens Nord-Makedonia og Serbia bruker 192.
Så har vi unntakene: nødnumre uten grupperinger. Det finnes noen land som har nødnumre med fire eller fem sifre. Sør-Afrika og Namibia bruker nødnummeret 10111. Oman bruker 9999, mens Gabon bruker 1730. Algerie bruker 1548, mens Libya bruker 1515.
Irak bruker 104, mens Cuba bruker 106. Surinam bruker 115. Nicaraguas nødnummer er 118, mens Albanias er 129. Brasil bruker 190, og Tyrkia bruker 155.
Vest-Sahara skiller seg fra Marokko og bruker 150. Chile bruker nummeret 133, mens Kapp Verde bruker 132, og Albania bruker 129. Jemens nødnummer er 194.
Somalia bruker 888, Barbados bruker 211, og Tunisia bruker 197. Etiopia møter 911 og 999 et sted i midten, og bruker 991, mens Brunei bruker 993.
Disse numrene er hovedsakelig til politiet, da de kan videreformidle samtalen til brannvesenet eller ambulansetjenesten, avhengig av behov.
Selv om du ikke trenger å huske nødnummeret til stedet du besøker, er det lurt å skrive det ned på et trygt sted. Alternativt kan du lagre det på telefonen i tilfelle du skulle havne i en situasjon der du trenger hjelp.
Kilder: (World Population Review) (Coffee or Die) (911.gov) (issuu)
Nødtelefonnumre etter land – det er ikke alltid 911!
Visste du at det første systemet med nødnumre startet i London?
HELSE SOS
Har du noen gang tenkt over hva du skal gjøre i en nødsituasjon når du er i utlandet? Selv om «911» har blitt et kjent uttrykk takket være film og TV, er det ikke et internasjonalt nødnummer, her i landet er som kjent nødnumrene 110 (brann), 112 (politi) og 113 (ambulanse). Selv om det finnes store variasjoner, har de fleste land ikke vært spesielt kreative når det gjelder nødtelefonnumre.
I dette galleriet har vi samlet nødnumre fra ulike deler av verden, slik at du vet hvem du skal ringe om noe skulle skje. Vi ser også nærmere på historien bak nødtelefonnumre, og hvordan de ble til.
Nysgjerrig på mer? Klikk deg videre for å lese mer!