Tyggegummi har eksistert siden 1800-tallet, og det er trygt å si at populariteten har holdt seg (bokstavelig talt – uten ordspill, eller kanskje med). Tyggegummi finnes i alle slags smaker og former, og tygges av både barn og voksne over hele verden. Men er det mer ved tyggegummi enn bare en morsom, seig godbit? Svaret er ja. Tyggegummi har faktisk blitt koblet til en rekke helsefordeler – men også noen ulemper.
I dette galleriet tar vi deg gjennom ingrediensene i tyggegummi og hvilke helseeffekter vitenskapen sier den har. Klikk deg videre for å komme i gang.
Tyggegummi er et mykt, seigt stoff som inneholder en rekke forskjellige ingredienser. Det gummiaktige, elastiske stoffet er ment å tygges, men ikke svelges.
Gummi er basen i all tyggegummi. Det er dette som gir tyggegummien den seige konsistensen. Gummi er vanligvis laget av polymerer, myknere og harpikser. La oss se nærmere på noen av ingrediensene som brukes i tyggegummi.
Tyggegummi trenger tekstur, så fyllstoffer som kalsiumkarbonat eller talkum tilsettes ofte til dette formålet. Harpiks tilsettes også for å holde tyggegummien sammen og gjøre den sterkere.
Konserveringsmidler finnes også i tyggegummi. En organisk forbindelse kjent som butylert hydroksytoluen (BHT) er den mest brukte for å forlenge holdbarheten.
Myknere brukes for å hindre at tyggegummi blir hard. Voks som parafin eller vegetabilske oljer bevarer fuktighet og holder tyggegummien myk.
Tyggegummi søtes på ulike måter, nemlig med sukker som maisirup, rørsukker og betesukker, blant annet.
Sukkerfri tyggegummi inneholder ofte kunstige søtstoffer som aspartam eller sukkeralkoholer som xylitol.
Naturlige eller syntetiske smakstilsetninger tilsettes tyggegummi for å oppnå ønsket smak.
Alle ingrediensene i tyggegummi må være trygge å spise for mennesker, så kort sagt, ja. Men noen typer tyggegummi kan inneholde små mengder kontroversielle ingredienser. Mengdene bør ikke være høye nok til å forårsake skade, men de skaper likevel debatt. La oss ta en titt.
BHT er en antioksidant som brukes som konserveringsmiddel i mat. Det er en ganske kontroversiell ingrediens fordi høye doser i noen dyrestudier har vist seg å forårsake kreft. Resultatene er imidlertid ikke konsekvente i alle studier.
Tester med BHT på mennesker er sjeldne, men en nederlandsk studie fant ingen sammenheng mellom inntak av BHT og magekreft. BHT anses som trygt både i USA (FDA) og Europa (EFSA) i doser under 0,25 mg per kg kroppsvekt. Gjennomsnittlig inntar man vanligvis mye mindre enn dette per dag.
Titaniumdioksid gir mat en jevn tekstur og gjør den hvitere, så det fungerer godt i tyggegummi, men noen studier på rotter har vist at svært høye doser kan føre til skader på nervesystemet og organer. Andre studier har også knyttet titaniumdioksid til betennelse og kreft.
Så langt er forskning på mennesker begrenset, og mengden titandioksid som kan være skadelig for mennesker er ennå ikke fastslått, derfor ble bruken forbudt i Europa.
Aspartam er et populært kunstig søtningsmiddel som har vært i bruk i lang tid. I flere år har det blitt koblet til en rekke helseproblemer, men resultatene er forskjellig.
Aspartam har blitt funnet å være kreftfremkallende for gnagere, men det anses som trygt for mennesker og er inkludert i mange sukkerfrie matvarer, inkludert tyggegummi.
Noen syntetiske fargestoffer som brukes i tyggegummi, har blitt knyttet til flere helseproblemer. Disse inkluderer rødt fargestoff 40, gul 5, gult 6 og blått 1.
Likevel har disse fargestoffene blitt godkjent av mange mattilsyn (som FDA i USA) som trygge for konsum. Men dette gjelder ikke for alle fargestoffer i alle deler av verden. For eksempel brukes rød 3 og grønn 3 i USA (foreløpig), men de har allerede blitt forbudt i Europa.
Flere studier har sett på hjernefunksjonen til personer som utfører oppgaver mens de tygger tyggegummi. Resultatene har konsekvent vist at dette kan øke flere aspekter av hjernefunksjonen, som forståelse og hukommelse.
Det å tygge tyggegummi har også vist seg å forbedre årvåkenhet, forståelse og beslutningstaking.
En randomisert kontrollert studie viste at studenter som tygget tyggegummi i over syv eller 19 dager, opplevde lavere nivåer av stress, angst og depresjon sammenlignet med de som ikke tygget tyggegummi. I tillegg viste gruppen som tygget tyggegummi bedre akademiske resultater.
Interessant nok er det blandede resultater når det gjelder effekten av tyggis på utførelsen av oppgaver. En studie fant at det var en distraksjon i starten, men at det hjalp med fokus over lengre perioder.
En annen studie fant imidlertid bare en fordel ved tygging av tyggegummi de første 15–20 minuttene av en oppgave.
En rekke studier har også funnet at tyggis kan bidra til å redusere stress og øke årvåkenhet.
Hvordan tyggis påvirker hjernen er ikke fullt ut forstått. Det har blitt vist at tygging kan redusere nivåene av stresshormoner som kortisol, så dette kan spille en rolle.
Tygging kan også øke blodstrømmen til hjernen, noe som kan bidra til hukommelsen.
Tyggegummi er søtt, og sukkerfrie varianter har ingen kalorier. Noen studier har også funnet ut at det kan redusere appetitten.
Tyggegummi har også vært knyttet til en økning i stoffskiftet, men resultatene er fortsatt usikre.
Sukkerfri tyggegummi, spesielt de som inneholder sukkeralkoholen xylitol, kan bidra til å beskytte tennene mot hull og dårlig ånde. Dette er fordi xylitol forhindrer vekst av skadelige bakterier.
Det er ikke bare tyggegummi søtet med xylitol som reduserer mengden av skadelige bakterier i munnen, selve tyggehandlingen øker også spyttproduksjonen. Denne økningen av spytt kan bidra til å skylle bort skadelige elementer.
Det kan være noen bivirkninger ved å tygge tyggegummi. De med sukker kan øke risikoen for hull i tennene og andre sukkerrelaterte problemer. På den annen side kan de med sukkeralkoholer faktisk ha en avførende effekt.
Det å tygge ofte, over lengre perioder, kan potensielt føre til en smertefull kjevetilstand kalt temporomandibulær dysfunksjon (TMD). Noen rapporterer også hodepine knyttet til tygging av tyggegummi.
Kilder: (Healthline) (WebMD)
Er tyggegummi bra for deg?
Dette sier vitenskapen
HELSE Risikoer
Tyggegummi har eksistert siden 1800-tallet, og det er trygt å si at populariteten har holdt seg (bokstavelig talt – uten ordspill, eller kanskje med). Tyggegummi finnes i alle slags smaker og former, og tygges av både barn og voksne over hele verden. Men er det mer ved tyggegummi enn bare en morsom, seig godbit? Svaret er ja. Tyggegummi har faktisk blitt koblet til en rekke helsefordeler – men også noen ulemper.I dette galleriet tar vi deg gjennom ingrediensene i tyggegummi og hvilke helseeffekter vitenskapen sier den har. Klikk deg videre for å komme i gang.