Hollywood-stjernens ektefelle døde av denne infeksjonssykdommen
Har du tenkt over hvordan en lukt knyttet til minner kan ta deg årevis tilbake i tid – kanskje til en spesielt fin sommerkveld eller en ferie? Det viser seg at de ikke bare er nostalgiske triggere – de avslører hvor nært luktesansen er knyttet til hukommelsen og hjernefunksjonene.
Nå har forskere funnet en spennende sammenheng mellom den spesielle aromaen til mentol, luktesansen vår og Alzheimers sykdom. Funnet tyder på at hvis vi tar vare på denne ofte forbigåtte sansen, kan det få en meningsfull innvirkning på kognitive ferdigheter i eldre alder.
Vil du vite mer om vitenskapen bak luktesansen og hvordan den kan bidra til å holde hjernen frisk? Klikk videre.
Det har lenge vært kjent at luktesansen hjelper oss med å navigere verden rundt oss. Som alle pattedyr er mennesker avhengige av luktesansen til å gi informasjon om omgivelsene våre. På denne måten kan vi for eksempel finne ut av hvilken mat som er trygg å spise.
Luktesansen hjelper oss med å identifisere potensielle farer, for eksempel fordervet mat, bensin og røyk. Når vi oppdager disse truslene, vil signaler i det limbiske systemet varsle oss om farene.
Brett Osborn er nevrokirurg ved St. Mary's Medical Center i West Palm Beach i Florida, og han forklarer at luktesansen vår er direkte koblet til det limbiske systemet, som er den delen av hjernen som styrer følelser og instinkter. Dette forklarer hvorfor vi ofte flykter hvis vi er eksponert for et helsefarlig kjemikalie.
Osborn fremhever at den sterke forbindelsen mellom det limbiske systemet og luktesansen viser hvorfor lukt er så sterkt knyttet til hukommelsen. "Lukt stimulerer ofte minner", forklarer Osborn.
Lukt kan også fremkalle sterke følelser, både positive og negative. Dette forklarer hvorfor høytidene ofte fremkaller en følelse av nostalgi, utløst av sesongens kjente dufter, som furunåler og bakekrydder.
Eller hvordan minner kan utløses av duften av en kjent parfyme, som umiddelbart minner deg om en du er glad i, eller lukten av en rett som umiddelbart fremkaller fine øyeblikk med familien.
Lukt utløser det komplekse luktsenteret i hjernen. Når vi inhalerer lukten av en rose, for eksempel, fanger reseptorer i nesen opp de ulike molekylene som skaper lukten.
Denne informasjonen sendes til flere områder av hjernen. Den går via luktenerven gjennom silbeinet inn i kraniet og inn til luktebarken som ligger i tinninglappen, slik at vi kan bearbeide lukten og oppfatte lukten.
Nesehulene har spesielle celler som kan oppfatte ulike lukter. Når cellene registrerer luktmolekyler i luften, treffer de nerveceller i nesen som er koblet til nervesignaler i hjernen. Hjernen bruker sin erfaring til å analysere luktene og knytte de til følelser og minner.
Vi kan kjenne igjen lukten av en rose, for eksempel, ved å stole på minnet om rosens spesielle luktmolekyler fra tidligere erfaringer.
Luktesansen har blitt studert i årevis fordi den er nært forbundet med kognitive evner. Forskere har funnet ut at luktesansen, i likhet med hørselen og synet, har en tendens til å avta etter hvert som vi blir eldre, og er korrelert ofte med kognitiv svikt.
Når vi blir eldre, opplever mange at luktesansen reduseres. Dette kalles luktdysfunksjon. Eldre mennesker kan slite med å kjenne igjen eller skille mellom ulike lukter, og i noen tilfeller kan de miste luktesansen helt.
Når det ikke har noen klar medisinsk årsak, kan svekket luktesans være et tidlig tegn på kognitiv svikt. Forskning viser at eldre mennesker som sliter med å identifisere kjente lukter, har dobbelt så stor risiko for å utvikle demens innen fem år sammenlignet med personer med sunn luktesans.
Det er også vanlig at personer med nevrodegenerative tilstander som Alzheimers sykdom, har problemer med å identifisere lukt.
En ny studie utført av noen forskere ved Universitetet i Navarra i Spania, som bygget på sammenhengen mellom lukt og hjernefunksjon, avslørte at en bestemt duft kan bidra til å bremse den kognitive nedgangen som følger med Alzheimers sykdom.
Forskerne oppdaget at når mus med Alzheimers sykdom inhalerte mentol, hadde det en positiv virkning på deres kognitive evner. Forskergruppen hevder at dette funnet fremhever potensialet til å bruke bestemte lukter som terapeutisk behandlingsmetode mot Alzheimers sykdom.
Tidligere forskning fant at inhalering av mentol økte immunresponsen hos mus. Nå har forskere vist at mentol også kan bedre de kognitive evnene til disse dyrene, noe som ble bekreftet i en rekke laboratorietester.
Det ble utført en seks måneder lang mentolbehandling på mus med Alzheimers sykdom, og resultatet var at tap av kognitive evner og hukommelse ble stoppet. Videre antyder studien at mentol normaliserte nivået av det inflammatoriske proteinet interleukin-1-beta (IL-1β) i hjernen.
IL-1β er et protein som spiller en viktig rolle i kroppens beskyttende reaksjon. Inflammasjon er en naturlig forsvarsmekanisme, men akutt inflammasjon kan være skadelig.
Når vi blir eldre, oppstår det en ubalanse som medfører en overproduksjon av inflammatoriske molekyler og en nedgang i anti-inflammatoriske molekyler. Denne kroniske inflammasjonen kan skade flere systemer som det kardiovaskulære systemet, nervesystemet og metabolismen, og kan fremskynde aldringsprosessen.
Dette forklarer hvorfor forskerne er håpefulle om potensialet til mentol. Den kjemiske forbindelsen har vist seg å være en effektiv måte å redusere betennelse, støtte immunsystemet og stimulere hjernebaner. Det vil hjelpe fremtidig forskning med å finne en behandlingsmetode for kognitiv svikt.
I tillegg fant forskerne lignende virkninger ved kunstig å redusere antall regulatoriske T-celler (Treg), som normalt undertrykker immunaktivitet.
Både mentolmetoden og metoden med å redusere Treg-celler senket IL-1β-nivået, som er et protein som er forbundet med kognitiv svikt, forklarte nevroforsker Ana García-Osta ved Center for Applied Medical Research (CIMA) i Spania.
Forskere fant at de kognitive forbedringene ikke var begrenset til mus med Alzheimers sykdom. En blokkering av dette proteinet med et stoff som brukes for noen autoimmune sykdommer, forbedret også den kognitive funksjonen hos friske mus.
Siden sykdommer som Alzheimers, Parkinsons og schizofreni har blitt knyttet til luktdysfunksjon, er denne studien et "viktig skritt mot å forstå hvordan immunforsvaret, sentralnervesystemet og luktesansen henger sammen", sa immunolog Noelia Casares ved CIMA.
"Resultatene tyder på at lukt og immunmodulerende midler kan bidra til å forebygge og behandle Alzheimers og andre sykdommer som er relatert til sentralnervesystemet", forklarte Casares.
Denne nye forskningen viser lovende resultater, men forskerne understreker at det er behov for flere studier på både mus og mennesker.
Eksisterende resultater tyder på at luktetrening kan gi positive resultater. Dette innebærer regelmessig lukting av en rekke sterke lukter fra ulike kategorier, for eksempel blomster (rose), frukt (sitron), urter (eukalyptus) og krydder (nellik).
Deltakere kan bli bedt om å identifisere eller bare fokusere på disse luktene. Treningsøktene bør gjennomføres daglig i flere måneder, og minst i tre måneder for eldre mennesker som er mer utsatt.
En ny studie om luktetrening hos eldre mennesker fant at det ikke bare økte evnen til å identifisere lukter, men også forbedret andre kognitive funksjoner. For eksempel fikk deltagere som trente opp luktesansen, bedre verbal flyt, sammenlignet med kontrolldeltakere som gjorde Sudoku-øvelser.
Kilder: (ScienceAlert) (The Conversation) (Medical News Today) (Incite Health)
Forskere har funnet overraskende sammenheng mellom mentol og Alzheimers sykdom
Kan dette være nøkkelen til å beskytte hjernen vår?
HELSE Kognitiv svikt
Har du tenkt over hvordan en lukt knyttet til minner kan ta deg årevis tilbake i tid – kanskje til en spesielt fin sommerkveld eller en ferie? Det viser seg at de ikke bare er nostalgiske triggere – de avslører hvor nært luktesansen er knyttet til hukommelsen og hjernefunksjonene.
Nå har forskere funnet en spennende sammenheng mellom den spesielle aromaen til mentol, luktesansen vår og Alzheimers sykdom. Funnet tyder på at hvis vi tar vare på denne ofte forbigåtte sansen, kan det få en meningsfull innvirkning på kognitive ferdigheter i eldre alder.
Vil du vite mer om vitenskapen bak luktesansen og hvordan den kan bidra til å holde hjernen frisk? Klikk videre.