Hollywood-stjernens ektefelle døde av denne infeksjonssykdommen
Utbruddet av SARS-CoV-2 på slutten av 2019, utløste en global pandemi som forvandlet hele samfunn, økonomier og helsevesen. Siden den gang har milliarder blitt smittet, med millioner av liv tapt og utallige andre rammet av langsiktige helsekomplikasjoner.
Til tross for overveldende vitenskapelige bevis som peker på en naturlig opprinnelse, fortsetter en betydelig del av publikum å tro at viruset ble konstruert i et laboratorium. Det å forstå vitenskapen bak utbruddet er viktig, ikke bare for å motvirke feilinformasjon, men for å sikre en nøyaktig historisk oversikt.
Klikk gjennom dette galleriet for å utforske vitenskapen bak den sanne opprinnelsen til dette farlige viruset.
Omfattende diskusjoner med virologer og eksperter på tvers av relaterte felt, har forsterket vissheten om at SARS-CoV-2, viruset bak COVID-19, stammer fra en smitteoverføring på et ferskvaremarked i Kina.
Teorien om at SARS-CoV-2 stammer fra forskning ved et kinesisk laboratorium er motsagt av omfattende vitenskapelige bevis. Forskning støtter at opprinnelsen til viruset var naturlig via zoonotisk smitte, som er overføring av patogener fra dyr til mennesker.
Man kan anta at det å konsultere eksperter og undersøke vitenskapelig bevis ville klargjøre opprinnelsen til COVID-19-pandemien. Likevel, til tross for overveldende forskning som støtter et naturlig opphav, tror mange amerikanere, og mange andre, på teorien om laboratorielekkasje.
Boken skrevet av dr. Philipp Markolins, Lab Leak Fever, som er nylig utgitt i Europa, fordyper seg i omfattende vitenskapelige bevis rundt opprinnelsen til COVID-19. Selv om han fortsatt søker etter et forlag i USA, utfordrer boken feilinformasjon og fremhever konklusjoner støttet av forskning og vitenskap.
Vi mennesker er ikke ugjennomtrengelige for fakta eller resonnement, bevis og argumenter har makt til å skifte perspektiver. Selv om vi ikke er helt irrasjonelle, overser vi ofte en viktig sannhet: historiefortelling er sentralt i vår forståelse, og hjelper oss å forstå den verdenen og de omstendighetene vi lever i.
Vitenskap står overfor en unik utfordring i den digitale epoken vi befinner oss i: mens fiksjon kan skreddersys for engasjement, gjelder ikke det samme for fakta. Komplekse, utviklende, vitenskapelige forklaringer må ofte konkurrere med polerte fortellinger laget av eksperter innen historiefortelling, noe som gjør feilinformasjon mer attraktivt enn sannhet.
For å gi vitenskapen en rettferdig sjanse mot engasjerende skjønnlitteratur, må formidlere, forfattere og talspersoner utnytte sin ekspertise til å lage overbevisende og intelligente fortellinger. Styrking av vitenskapelig historiefortelling sikrer at fakta forblir konkurransedyktige i en tid dominert av viral feilinformasjon.
Boken til Markolin, avslører at den vitenskapelige hypotesen om at SARS-CoV-2 kom fra et laboratorium, aldri var basert på troverdige bevis. I stedet besto den av spekulasjoner og grunnløse påstander formet for å tilfredsstille interessen til publikum, myndigheter og innflytelsesrike grupper.
Disse ideene ble ikke presentert for å bygge et vitenskapelig argument, men ble laget for å manipulere følelser. Slikt gir næring til mistanker, fenger publikum følelsesmessig og fremmer et nihilistisk perspektiv der sannheten undergraves og alt virker plausibelt.
Markolins bok fremhever også kritiske feil i informasjonsøkosystemet. Disse svakhetene muliggjør utnyttelse av mektige aktører og skaper en ubalanse som undergraver fakta, vitenskap og bevis, og gjør sannheten sårbar for forvrengning.
Det å miste forbindelsen til delte fakta, truer konsensus og problemløsning over hele verden. I dag er vi vitne til fremveksten av farlige bevegelser forankret i gamle, undertrykkende ideologier.
Myten om en laboratorielekkasje lever fremdeles i den offentlige debatten, drevet av en emosjonell appell til tilhørere og de strategiske interessene til de som formidler usannhetene. Forsterkningen gjennom media sikrer at myten lever videre, til tross for vitenskapelige bevis som avkrefter disse påstandene.
Mange viser til mistenkelige faktorer for å argumentere for lekkasjeteorien, inkludert nærheten virusinstituttet i Wuhan har til ferskvaremarkedet, tidligere hendelser ved instituttet som gjelder biosikkerhet, samt hemmeligholdet til kinesiske myndigheter.
Nærheten til laboratoriet reiser imidlertid spørsmål: hva er sjansene for at et nytt virus dukker opp utelukkende i et ferskvaremarked, der det finnes dyr som er mottakelige for slike patogener, hvis opprinnelsen var et laboratorium som ligger bare 16 kilometer unna?
Nærheten til laboratoriet er kanskje ikke en avgjørende faktor i debatten om opprinnelse, ettersom mange kinesiske megabyer har flere koronaviruslaboratorier som er involvert i prøvetaking eller samarbeid med internasjonale institusjoner.
Kinas informasjonskontroll forsterker narrativet om at viruset ikke oppsto i ferskvaremarkedet, til tross for at myndighetene samtidig har lovet å forbedre hygienestandardene i lignende markeder over hele landet.
Samtidig benektet Kina tilstedeværelsen av ville pattedyr på markedet, undertrykte leverandørundersøkelser, kvittet seg med uprøvde dyr og begrenset flaggermusforskning på SARS-CoV-2-varianter.
Den ulovlige handelen med ville dyr er knyttet til organiserte kriminelle nettverk, og noen rapporter tyder på medvirkning blant lokale offentlige ansatte. Når det gjelder Huanan-markedet, har det dukket opp ubekreftede påstander om eierens mulige forbindelser til president Xi Jinpings familie, noe som gjør saken enda mer kompleks.
Kinesiske forskere møter restriksjoner på å diskutere teorien om opprinnelsen på et ferskvaremarked, og publikasjoner blir vurdert av Det kinesiske vitenskapsakademiet og politiske personligheter. Rapporter antyder at sensur på sosiale medier fjerner innhold som støtter markedshypotesen, samtidig som det tillater spekulasjoner om laboratorieopprinnelse å sirkulere.
Sterke vitenskapelige bevis for opprinnelsen til SARS-CoV-2 ligger i genomet. Viruset viser et mosaikkgenom, som betyr at segmenter av den genetiske koden er tilstede i forskjellige kjente ville virus. Dette mønsteret støtter sterkt et naturlig utbrudd i forhold til noe som er skap i et laboratorium.
Enda viktigere er det at mosaikkgenomet til SARS-CoV-2s avslører en kompleks evolusjonær historie, med minst 27 distinkte genetiske fragmenter som viser sterkere likheter med ville virus enn med laboratoriestuderte stammer. Dette motbeviser teorier som antyder kunstig genetisk manipulasjon.
Linfa Wang, professor i programmet for nye infeksjonssykdommer ved Duke-NUS Medical School, sier: «Det er umulig å lage et virus som SARS-CoV-2 før det dukker opp i naturen.»
I motsetning til tradisjonelle konspirasjonsteorier, som ofte er komplekse, er «laboratorielekkasjeteorien» forankret i spekulasjoner, den blomstrer på sin enkelhet og emosjonelle resonans: «Noen i laboratoriet rotet det til.»
Faktum er at en sann vitenskapelig «laboratorielekkasjeteori» aldri er formulert. Det finnes ingen studier som har foreslått en testbar hypotese som forklarer hvordan et laboratorium kan lage mosaikkgenomet til SARS-CoV-2s, eller hvordan en laboratorielekkasje kan føre til at to virusstammer sprer seg fra et ferskvaremarked med ville dyr.
Når det er sagt, ble hypotesen om en laboratorieglipp avvist for tidlig på grunn av desinformasjonskampanjer i løpet av 2020, spesielt fra Trump-administrasjonen. Det å avvise teorien om laboratorielekkasje uten bevis, var like uvitenskapelig.
Det å forstå teorien om at viruset spredte seg fra dyr til mennesker krever ekspertise på tvers av flere disipliner: flaggermus, smittespredning, koronavirus, virusutvikling, epidemiologi og historie – som alle bidrar til brikker i et større vitenskapelig puslespill.
Når disse uavhengige linjene av vitenskapelige bevis kommer sammen for å fortelle den samme historien, danner de et urokkelig fundament som ikke kan påvirkes av mediedrevne konspirasjoner.
Moderne kommunikasjon, mobilitet og transport, kombinert med ødeleggelse av habitater, gjør viruspandemiene stadig mer sannsynlige. Etter hvert som mennesker griper inn i naturen, oppstår det flere muligheter for at virus kan smitte over på mennesker og spre seg raskt til urbane miljøer.
Narrativet om laboratorielekkasje i USA, ble en prøvearena for antivitenskapelige strategier, inkludert kansellering av forskningsstipend, syndebukker blant forskere og bruk av statsmakt for å undergrave vitenskapelig uavhengighet.
Erosjonen av vitenskapelig integritet i USA forårsaker dyp skade på mennesker, velstand og planeten. Den sammenkoblede informasjonsalderen har muliggjort ekstremistisk politikk og fascistisk mytedannelse, som truer med å spre seg globalt med mindre kollektiv visdom og kunnskap seirer.
Kilder: (Big Think) (TIME) (BBC) (Johns Hopkins Bloomberg School of Public Health)
Kan covid-19 ha kommet fra et laboratorium? Her er hva bevisene sier
Separere fakta fra fiksjon
HELSE Virus
Utbruddet av SARS-CoV-2 på slutten av 2019, utløste en global pandemi som forvandlet hele samfunn, økonomier og helsevesen. Siden den gang har milliarder blitt smittet, med millioner av liv tapt og utallige andre rammet av langsiktige helsekomplikasjoner.
Til tross for overveldende vitenskapelige bevis som peker på en naturlig opprinnelse, fortsetter en betydelig del av publikum å tro at viruset ble konstruert i et laboratorium. Det å forstå vitenskapen bak utbruddet er viktig, ikke bare for å motvirke feilinformasjon, men for å sikre en nøyaktig historisk oversikt.
Klikk gjennom dette galleriet for å utforske vitenskapen bak den sanne opprinnelsen til dette farlige viruset.