Som forelder til et barn som opplever frykt, kan det være vanskelig å vite om frykten er normal og vil gå over etter hvert, eller om barnet kan utvikle en angstlidelse. Ifølge ekspertene er det tre viktige faktorer å vurdere når du spør om barnet kan ha en angstlidelse. Sjekk ut dette galleriet for å finne ut hva de er.
Enten det er monstre under sengen eller innbruddstyver som bryter seg inn i huset, opplever de fleste, om ikke alle, frykt for enkelte ting som barn.
Det meste av tiden er frykt i barndommen midlertidig, og foreldre ser ofte at det går over av seg selv.
Noen ganger kan imidlertid frykt hos barn, utvikle seg til en fobi eller angstlidelse, en prosess som kan være vanskelig å oppdage.
Faktisk er det nettopp fordi at frykt barndommen er så vanlig, at foreldre noen ganger synes det er vanskelig å avgjøre om fryktnivået blant barna er normalt, eller om noe mer alvorlig holder på å utvikle seg.
Frykt kan klassifiseres som fobier eller angstlidelser når de blir svekkende eller svekker daglig funksjon.
Vi forbinder vanligvis fobier og angstlidelser med voksne, men faktisk er de vanlige hos barn også, og rammer ett av tre barn.
Typene frykt som barn opplever, har en tendens til å endre seg ettersom spedbarn, barn og ungdom vokser og tilpasser seg nye omgivelser.
Babyer og småbarn er for eksempel ofte redde for høye lyder, fremmede mennesker og å bli adskilt fra foreldrene sine.
Når de når førskolealder, har frykten en tendens til å bli mer fantasifull. Den kan for eksempel inkludere spøkelser eller monstre.
Frykt hos ungdom har en tendens til å ligne mer på det som voksne opplever. Når unge voksne begynner å få flere erfaringer fra den virkelige verden, er det ikke uvanlig at de utvikler sosial angst.
Hvis du har vanskelig for å forstå om barnet ditt opplever en normal form for frykt, eller om de kan utvikle en angstlidelse, er det tre hovedfaktorer som bør vurderes.
Den første faktoren er hyppighet: hvor ofte oppstår frykten? Hvis en bestemt frykt for eksempel dukker opp bare én gang i året, er det sannsynligvis ikke noe alvorlig.
Men hvis barnet tar opp frykten daglig og det blir en kamp, kan dette være en indikasjon på at en angstlidelse er i ferd med å utvikle seg.
En annen faktor å vurdere er intensiteten av frykten. Hvordan reagerer barnet når en bestemt situasjon ikke håndteres på den måten de hadde ønsket?
Prøv å gi barnets reaksjon en score mellom 1 og 10, for å hjelpe deg med å forstå hvor alvorlig disse situasjonene er.
Den siste viktige faktoren er varighet. Denne er avgjørende når du vurderer om det er på tide å søke profesjonell hjelp.
Eksperter anbefaler å gi barnet litt tid for å se om frykten går over av seg selv, eller om den vedvarer og blir et langvarig problem.
Ifølge Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, Fifth Edition (DSM-5), må en frykt for noe vedvare i minst seks måneder før de kan diagnostiseres som fobier eller angstlidelser.
I praksis kan det imidlertid ikke være fornuftig å vente i seks måneder før man søker råd, spesielt hvis barnets frykt gjør hverdagen veldig vanskelig.
Når du håndterer frykt blant barn, kan det være veldig fristende å gripe inn og skjerme dem helt fra ubehag.
Eksperter advarer imidlertid mot denne tilnærmingen. Selv om det kan gi midlertidig lindring, vil det på sikt bare forsterke barnets frykt.
I stedet bør foreldre prøve å finne en balanse mellom å anerkjenne barnets frykt og diskutere sikkerhetstiltak.
Hvis et barn uttrykker frykt for en trussel i den virkelige verden, for eksempel en skoleskyting eller en naturkatastrofe, kan det være vanskelig å vite hvordan man skal reagere.
I disse tilfellene er det generelle rådet å oppmuntre til en åpen dialog som reduserer bekymringer eller følelser av isolasjon og/eller skam.
Hvis angsten vedvarer i mer enn seks måneder, er det viktig at du søker hjelp fra kvalifisert profesjonell.
Når det gjelder behandling av angstlidelser hos barn, har kognitiv atferdsterapi (CBT), og spesielt eksponeringsterapi, vist seg å være veldig effektivt.
Eksponeringsterapi fungerer i bunn og grunn ved å utsette personen for det de frykter i et kontrollert miljø, begynne med små steg og øke gradvis over tid.
For eksempel, hvis barnet er redd for hunder, kan terapeuten begynne med å vise dem et bilde av en hund.
Når barnet føler seg komfortabel med bildet, kan terapeuten gå videre til å observere en hund gjennom et vindu. Etter hvert kan de ta med en liten hund til sesjonen for at barnet skal kunne samhandle med hunden.
Kilde: (CNN)
Tegn på at barnet ditt kan ha en angstlidelse
Når frykt blant barn blir mer alvorlig
HELSE Mental helse
Som forelder til et barn som opplever frykt, kan det være vanskelig å vite om frykten er normal og vil gå over etter hvert, eller om barnet kan utvikle en angstlidelse. Ifølge ekspertene er det tre viktige faktorer å vurdere når du spør om barnet kan ha en angstlidelse. Sjekk ut dette galleriet for å finne ut hva de er.