Nye funn om kognitiv svikt
Helsen vår formes i større grad av miljøet enn av genene, ifølge en ny studie fra Oxford Population Health. Enten det gjelder livsstilsvalg, sosioøkonomiske forhold eller ytre faktorer, spiller de alle en avgjørende rolle for aldring og sykdomsrisiko. Ved å analysere data fra nærmere en halv million mennesker, fant forskerne at påvirkbare miljøfaktorer, som røyking, fysisk aktivitet og inntektsnivå, har langt større betydning for levealder enn genetisk disposisjon. Funnene viser et presserende behov for både personlige tiltak og politiske virkemidler for å bedre folkehelsen og redusere sykdommer som kan forebygges.
Nysgjerrig på studien og hvordan den kan påvirke ditt eget liv? Klikk deg videre nå.
En nylig studie fra Oxford Population Health, viste at miljøfaktorer påvirker helsen og levealderen mer enn genetikk. Med andre ord har livsstilsvalgene du tar og levekårene dine en betydelig innvirkning på risiko knyttet til aldring og sykdom.
Forskere analyserte data fra nesten en halv million deltakere i UK Biobank. De vurderte påvirkningen av 164 miljøfaktorer og genetisk risikoscore på tvers av 22 vanlige sykdommer.
Studien oppdaget at miljøfaktorer stod for 17 % av variasjonen i risikoen for tidlig død, mens genetisk predisposisjon var mindre enn 2 %.
Faktorene som hadde størst effekt på dødelighet og biologisk aldring var røyking, sosioøkonomisk status, fysisk aktivitet og levekår.
Røyking, en av de mest skadelige livsstilsfaktorene, ble knyttet til 21 forskjellige sykdommer.
Inntekt i husholdningen, boligeierskap og ansettelsesstatus var knyttet til 19 sykdommer. Dette viste hvordan økonomisk stabilitet kan påvirke langsiktige helseutfall.
Regelmessig trening var knyttet til lavere risiko for 17 sykdommer.
Følgelig kan 23 av de 25 identifiserte hovedfaktorene for miljø endres og gi enkeltpersoner og beslutningstakere muligheter til å forbedre folkehelsen.
Mange faktorer, som kroppsvekt i barndommen og mors røyking i svangerskapet, kan påvirke aldring og sykdomsrisiko flere tiår senere.
Miljøeksponering hadde en mer betydelig effekt på sykdommer i lunger, hjerte og lever. På den annen side spilte genetisk disposisjon en dominerende rolle i tilstander som demens og brystkreft.
Forskerne brukte en «aldersklokke» basert på blodproteinnivåer for å spore biologisk aldring, samt for å knytte miljøeksponeringer til tidligere dødelighet.
Ved å undersøke ulike miljøfaktorer kunne forskerne gi en omfattende oversikt over hvordan livsstil og miljø former helserelaterte resultater.
Eksperter understreker behovet for statlige tiltak for å forbedre sosioøkonomiske forhold, redusere røyking og oppmuntre til fysisk aktivitet for forhåpentligvis å bedre folkehelsen.
Systemisk endring er sårt nødvendig slik at faktorer som inntekt og postnummer ikke avgjør levetid.
Individuelle miljøeksponeringer kan ha små effekter, men den samlede påvirkningen kan betydelig bidra til helserisiko og for tidlig død.
Studien viser at du bør adressere flere miljømessige risikofaktorer, da dette kan være en mer effektiv strategi for å redusere kroniske sykdommer og forlenge levetiden.
Mens tradisjonelle studier fokuserer på enkeltstående risikofaktorer, brukte denne forskningen en hypotesefri metode for å identifisere de viktigste bidragsyterne til aldring og sykdom.
Gjennom en kombinasjon av beregningsmetoder, smart teknologi og epidemiologiske data håper forskere å utforske de langsiktige effektene av miljøeksponeringer.
Spørsmål gjenstår om effektene av moderne eksponeringer, inkludert nye patogener som COVID-19 og fugleinfluensa, samt kjemikalier som sprøytemidler og plast på langvarig helse.
Forebygging er nøkkelen når det gjelder aldring og sykdom. Små livsstilsendringer kan ha stor innvirkning på langvarig helse og levetid.
En av de mest innflytelsesrike og effektive måtene å redusere risikoen for sykdom og forbedre din generelle helse på, er å slutte å røyke.
Sikt på minst 150 minutter med moderat trening per uke for å redusere risikoen for sykdom.
Sørg for å spise godt og unngå fet og salt mat. Prioriter frukt, grønnsaker, magre proteiner og fullkorn.
Hvis du stadig er stresset og engstelig, kan det fremskynde aldring og potensielt øke risikoen for sykdom. Husk å praktisere mindfulness og avslapning.
Ta sikte på syv til ni timer med god søvn per natt for å støtte immunforsvaret og hjernens helse.
Overdreven alkoholinntak kan føre til leversykdom, hjertesykdom og mer. Moderasjon er viktig, eller å avstå fra alkohol helt.
Sørg for at du har regelmessig oppfølging av fastlegen, slik at du kan oppdage problemer tidlig.
Sosialt engasjement kan bidra til å forbedre mental helse og holde deg skjerpet.
Fedme er knyttet til mange kroniske sykdommer. Fokuser på å trene og spise sunt.
Kilder: (Science Daily) (Harvard Health) (UCSF Health)
Hvordan livsstil og miljø former helse og aldring mer enn genetikk
Lev lenger, lev bedre
HELSE Velvære
Helsen vår formes i større grad av miljøet enn av genene, ifølge en ny studie fra Oxford Population Health. Enten det gjelder livsstilsvalg, sosioøkonomiske forhold eller ytre faktorer, spiller de alle en avgjørende rolle for aldring og sykdomsrisiko. Ved å analysere data fra nærmere en halv million mennesker, fant forskerne at påvirkbare miljøfaktorer, som røyking, fysisk aktivitet og inntektsnivå, har langt større betydning for levealder enn genetisk disposisjon. Funnene viser et presserende behov for både personlige tiltak og politiske virkemidler for å bedre folkehelsen og redusere sykdommer som kan forebygges.Nysgjerrig på studien og hvordan den kan påvirke ditt eget liv? Klikk deg videre nå.