Hollywood-stjernens ektefelle døde av denne infeksjonssykdommen
Det begynner subtilt – kanskje mister du tanketråden midt i en setning, glemmer hvorfor du gikk inn i et rom, eller leser samme avsnitt tre ganger uten å huske noe av det. Du er verken sliten eller distrahert, men likevel føles det som om hjernen din stamper i kvikksand.
Denne lidelsen rammer flere millioner mennesker. Det er en daglig kamp kjent som hjernetåke. Begrepet har tidligere blitt brukt i støttegrupper og fora for kroniske sykdommer, men nå har det fått ny mening i vitenskapelige kretser, spesielt i kjølvannet av covid-19.
Men hva er egentlig hjernetåke? Hvordan oppstår det, og hvorfor rammer det så mange på så forskjellige måter? Fra feil i immunsystemet til mikrobiomets rolle – bla gjennom dette galleriet for å lære mer om hva forskningen avdekker om hjernetåke.
Hjernetåke er en utbredt kognitiv tilstand, men det er fortsatt et dårlig definert medisinsk fenomen som ofte mangler et klart diagnostisk kriterium. Nyere studier har begynt å avdekke hva som forårsaker det.
Mange personer opplever senfølger etter covid-19 som påvirker den kognitive funksjonen. Et fremtredende symptom er hjernetåke, som kan føre til konsentrasjonsvansker, hukommelsessvikt og problemer med å utføre daglige gjøremål. Dette har alvorlige innvirkninger på livskvaliteten til personer som har gjennomgått covid-19.
Begrepet "hjernetåke" har fått utbredt bruk etter koronapandemien. Det er også et velkjent problem blant personer som lider av kroniske lidelser som fibromyalgi, lupus, kronisk utmattelsessyndrom, samt hos personer som opplever det som en bivirkning av medisiner og kjemoterapi.
Personer som har kroniske lidelser, beskriver ofte hjernetåke som et av de mest invaliderende symptomene. De opplever utfordringer med konsentrasjon, oppmerksomhet og hukommelse, samt generelt nedsatte kognitive funksjoner som påvirker deres evne til å fungere i dagliglivet.
Hjernetåke oppleves ganske likt uavhengig av den underliggende medisinske tilstanden som utløser symptomene. Nevropsykologer påpeker at fenomenet kan føre til uklar tenkning, svekket hukommelse og redusert kognitiv kapasitet.
Begrepet "hjernetåke" mangler en streng klinisk definisjon og regnes ikke som en frittstående diagnose. I stedet fungerer det som et samlebegrep for kognitive problemer med utspring fra ulike medisinske tilstander, noe som kan komplisere både diagnosen og behandlingen.
Forskere hevder at hjernetåke gjenspeiler kognitive dysfunksjoner. Det indikerer at hjernen ikke fungerer optimalt, selv om standard medisinske tester ikke avdekker målbare abnormaliteter.
Det kan oppleves forvirrende når testresultater ikke bekrefter kognitive problemer. Mange gjennomgår omfattende nevrologiske evalueringer, bare for å få beskjed om at hjernefunksjonen deres tilsynelatende er normal. Dette fører ofte til frustrasjon og en følelse av å bli misforstått eller avvist av helsevesenet.
Hjernetåke forklares ofte som et fenomen med rent psykologiske årsaker. Denne misvisende oppfatningen er spesielt uheldig for personer som lider av senfølger etter covid-19, såkalt long covid, eller andre kroniske sykdommer. Slike misforståelser kan føre til forsinket eller mangelfull behandling.
Forskere hevder nå at hjernetåke sannsynligvis har en rekke ulike årsaker, avhengig av den enkeltes underliggende tilstand. Denne nye forståelsen kan åpne for mer nyanserte og målrettede tilnærminger til både diagnostisering og behandling av dette komplekse symptomet.
En sentral hypotese er at hjernetåke skyldes nevroinflammasjon. Tilstander som long covid kan utløse en overaktiv immunrespons, som ikke forsvinner selv om den første sykdommen har avtatt.
Forskning tyder på at covid-19 kan aktivere immunceller i hjernen og påvirke nevronal vekst. Dette fører til kognitiv svekkelse og strukturelle hjerneendringer, for eksempel reduksjon i grå og hvit substans, som bidrar til langvarig hjernetåke.
I noen tilfeller fører covid-19 til produksjon av autoantistoffer – proteiner fra immunforsvaret som feilaktig angriper friske hjerneceller. Denne autoimmune responsen kan forsterke nevroinflammasjonen ytterligere og forårsake vedvarende kognitive svekkelser hos personer som har gjennomgått covid-19.
Forskere antar at rester av viruset kan bli værende i hjernen, noe som setter immunsystemet i høy beredskap. Denne vedvarende immunaktiviteten kan resultere i langvarig betennelse og kognitive problemer hos personer med long covid.
En fersk studie avdekket at mange personer som utviklet hjernetåke etter covid-19, hadde lekkasje i blod-hjerne-barrieren. Denne barrieren beskytter normalt hjernen mot skadelige stoffer, men når den blir kompromittert, kan den slippe inn giftstoffer og dermed føre til kognitiv svekkelse.
Når det forekommer brudd på blod-hjerne-barrieren, vil skadelige elementer komme inn i hjernen. Dette kan bidra til betennelse og endret stoffskifte, noe som kan føre til vedvarende symptomer på hjernetåke.
Endringer i hormonnivåer, som i overgangsalderen, har vært assosiert med redusert hjerneregionstørrelser og kognitiv funksjon. Disse hormonelle endringene kan være en betydelig, men underutforsket faktor som bidrar til hjernetåke.
Hos personer med lavt stoffskifte (hypotyreose) er utilstrekkelige nivåer av skjoldbruskhormoner knyttet til redusert hjernevolum. Dette gjelder spesielt i hippocampus, noe som kan svekke tankevirksomhet og minnedannelse.
Symptomer på hjernetåke forekommer også ofte etter traumatiske hjerneskader. I disse tilfellene observeres ofte lave nivåer av veksthormon, som kan kompromittere hjernefunksjonen og fremkalle kognitive utfordringer som ligner på de som forekommer ved long covid og andre medisinske tilstander.
Tarmmikrobiomet kan også påvirke utviklingen av hjernetåke. Flere forskningsstudier har påvist en forbindelse mellom fordøyelsessykdommer og kognitiv uklarhet, sannsynligvis forårsaket av mikrobielle ubalanser i tarmen som fremmer systemisk betennelse og dermed påvirker hjernens helse.
Forskere antar at tarm-hjerne-aksen kan være sentral i utviklingen av covid-relatert hjernetåke. Dysbiose i tarmfloraen kan utløse betennelse og bidra til forandringer i hjernen. Denne teorien krever ytterligere undersøkelser.
Ekspertene anbefaler hovedsakelig å fokusere på livsstilsfaktorer som fysisk aktivitet, balansert kosthold og tilstrekkelig søvn. Disse grunnleggende helsevanene kan forbedre hjernens funksjon og redusere milde tilfeller av hjernetåke.
Oppsøk helsepersonell ved vedvarende eller alvorlige symptomer på hjernetåke. Leger kan undersøke for mulige reversible årsaker, som søvnapné eller ernæringsmangler, samt vurdere tegn på underliggende betennelse eller nevrodegenerative tilstander.
Kognitiv rehabiliteringsterapi kan være fordelaktig for pasienter med alvorlig kognitiv svekkelse. Denne typen terapi fokuserer på hjernens svakeste områder og fungerer som mental trening for å gjenoppbygge kognitiv kapasitet og styrke generell hjernefunksjon.
Enkelte pasienter, særlig de som opplever hjernetåke som følge av kjemoterapi, har vist betydelig bedring ved bruk av ADHD-medikamenter. En slik behandlingsmetode kan bidra til å gjenopprette konsentrasjonsevnen og forbedre kognitiv funksjon. Mer forskning er nødvendig på dette området.
Det pågår forskning på om antihistaminer og anti-inflammatoriske medikamenter som famotidin kan være effektive mot hjernetåke. Foreløpige resultater er lovende, spesielt for behandling av inflammasjonsrelatert hjernetåke i forbindelse med langtidsfølger etter covid-19-infeksjon.
Medisinsk fagpersonell undersøker også intravenøst immunglobulin (IVIG) som en mulig behandlingsmetode mot hjernetåke. Det innebærer antistoffer fra blodplasma fra friske donorer, noe som vanligvis benyttes ved autoimmune sykdommer. Formålet er å dempe uønsket immunrespons og beskytte hjerneceller mot skade.
Forskere undersøker også potensialet i sjekkpunkthemmere (som brukes i kreftbehandling) som en mulig terapeutisk tilnærming mot langtidsfølger av covid-19. Disse legemidlene kan bidra til å justere immunresponsen og redusere nevroinflammasjon, noe som antas å forårsake covid-relatert hjernetåke.
Hjernetåke et reelt og betydelig symptom som påvirker livskvaliteten til mange pasienter. Forskere og klinikere anerkjenner nå denne tilstanden som et verdifullt innsyn i underliggende nevrologiske dysfunksjoner, noe som åpner for målrettet behandlingsstrategier i fremtiden.
Kilder: (National Geographic) (News-Medical)
Hjernetåke: Det nye symptomet på senfølger etter covid-19
Nye funn om kognitiv svikt
HELSE Koronavirus
Det begynner subtilt – kanskje mister du tanketråden midt i
en setning, glemmer hvorfor du gikk inn i et rom, eller leser samme avsnitt treganger uten å huske noe av det. Du er verken sliten eller distrahert, menlikevel føles det som om hjernen din stamper i kvikksand.
Denne lidelsen rammer flere millioner mennesker. Det er endaglig kamp kjent som hjernetåke. Begrepet har tidligere blitt brukt istøttegrupper og fora for kroniske sykdommer, men nå har det fått ny mening ivitenskapelige kretser, spesielt i kjølvannet av covid-19.
Men hva er egentlig hjernetåke? Hvordan oppstår det, oghvorfor rammer det så mange på så forskjellige måter? Fra feil i immunsystemettil mikrobiomets rolle – bla gjennom dette galleriet for å lære mer om hvaforskningen avdekker om hjernetåke.